Som ledd i svensk kriseberedskap trengs bedre kompetanse hos den enkelte offentlige oppdragsgiver når det gjelder kjøp og levering av varer og tjenester som trengs. Det støttemateriellet som til nå er utviklet, er ikke nok, heter det i en omfattende beredskaps-utredning i vårt naboland i øst. Offentlige aktører må kunne utvikle avtaler med relevante og formålstjenlig klausuler og det trengs veiledning på mer detaljert nivå. Leveranser må sikres i ulike typer krisesituasjoner, heter det. Jobben overlates til Upphandlingsmyndigheten.
En drøyt 600 siders betenkning om nasjonal samordning av svensk forsyningsberedskap ble nylig overlevert regjeringen. For drøyt to år siden ble utredningen satt i gang av regjeringen med sikte på å analysere og foreslå en funksjon med ansvar for nasjonal samordning av forsyningsberedskapen. Også prinsipper og former for finansiering av samfunnets forsyningsberedskap skulle utredes.
Anskaffelser
I denne modellen for svensk forsyningsberedskap skal også Upphandlingsmyndigheten ha en rolle. Det fremgår av utredningen at det er måter å styrke mulighetene for leveranser av varer og tjenester på også i krisesituasjoner og ved forhøyet beredskap i fredstid. Innenfor rammen av en anbudskonkurranse kan man sikre leverandørens evne til å levere. Det kan f.eks. handle om krav til utholdenhet, omstillingsevne, robusthet eller øvelse og utdanning.
Det er viktig, heter det, at statlige, kommunale og regionale myndigheter i sine avtaler med private aktører stiller de rette kravene i anskaffelser og utformer avtalene på et formålstjenlig sett. Utredningen tenker da på varer og tjenester som er av betydning for at en samfunns- og totalsforsvarsviktig virksomhet skal fungere.
Utvidet instruks
Derfor foreslår utredningen at Upphandlingsmyndighetens instruks også skal handle om at den støtte til anskaffelser som i dag gis til oppdragsgivere, enheter og leverandører, utvides. Den skal også bidra til at kriseberedskaps- og totalforsvarsaspekter ivaretas i anskaffelser av samfunnskritisk virksomhet og i den type virksomhet som er nødvendig for totalforsvaret. Det kan, fremheves det, handle om hvilke krav til leveringssikkerhet som kan stilles i anskaffelsen eller hvordan force majeure og andre spesielle kontraktsvilkår kan utformes.
Anskaffelse av varer og tjenester er sentralt i oppbyggingen av forsyningsberedskapen, fremholder utredningen. Da Birgitta Böhlin, som har ledet utredningen, presenterte den, påpekte hun at det er behov for bedre støtte for anskaffelse og avtaleskriving. Vurderingen er at den støtte som frem til nå foreligger, ikke er nok for at offentlige aktører skal ha mulighet for å utvikle avtale med relevante og formålstjenlig klausuler. Det trengs veiledning på mer detaljert nivå enn hva som foreligger nå.
Tydeliggjøring
I utredningen løftes det også frem at støtten kan utformes mer virksomhetsspesifikt utfra hvordan ulike markeder ser ut. Konklusjonen er å tydeliggjøre Upphandlingsmyndighetens rolle og ansvar her med sikte på å styrke aktørene kunnskap om hvilke krav som kan stilles i anskaffelser og hvordan avtaler kan utformes for å sikre leveranser i ulike typer krisesituasjoner.
Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) i Sverige har ansvar for spørsmål om vern mot ulykker, kriseberedskap og sivilt forsvar i den grad ingen annen offentlig virksomhet har det. Det gjelder før, under og etter en ulykke, kriser, krig eller krigsfare. MSB har en viss erfaring og kunnskap om strategisk innkjøp av varer, heter det, men innenfor rammen av beredskapslagring vurderer utredningen det slik at det er behov for forsterkninger både når det gjelder kunnskap og personell.
Bli den første til å kommentere på "Styrket hjelp til anskaffelser et ledd i bygging av svensk kriseberedskap"