Beredskap integrert i det offentliges anskaffelser. Kunstig intelligens i anskaffelsene – på godt og vondt. Mer strategi, kompetanse og analyser. Dette er toneangivende trekk i svenske offentlige myndigheters anskaffelser i årene fremover, spår Upphandlingsmyndigheten i en fersk rapport. Behovet for aktiv risikostyring vil dessuten øke ettersom risikoen for korrupsjon øker når investeringene – f.eks. ifm beredskap og sikkerhet – øker i løpet av kort tid.
Hvert år rapporterer Upphandlingsmyndigheten status for utviklingen på anskaffelsesområdet. Nå foreligger «Rapport om utvecklingen på upphandlingsområdet 2024». Verdien av Sveriges offentlige anskaffelser utgjør cirka 920 mrd SEK årlig. Dette tilsvarer omtrent en sjettedel av BNP.
Mer til kontraktsoppfølging
En langsiktig trend det pekes på i rapporten, er at interessen for å gi tilbud i anskaffelser har øk. Etter at antall anbud per anskaffelse gikk ned i 2022, har antallet økt igjen, ifølge siste statistikk. Å sikre hvem det gjøres forretninger med, er blitt en strategisk sak for mange. Risikoen for manglende kontraktsoppfølging er løftet mer og mer frem, og det er flere eksempler på innkjøpsorganisasjoner som har økt ressursene til oppfølging, fremgår det av rapporten.
Upphandlingsmyndigheten kritiserer at utredningsoppdrag mm. er sterkt innrettet mot statlige oppdragsgivere, det kommunale perspektivet glimrer ofte iøynefallende med sitt fravær. Sverige er, heter det, svært avhengig av globale forsyningskjeder, det fører til behov for at innkjøpsvirksomheten skal bidra til å sikre en ansvarlig og robust forsyning.
Sikkerhet, beredskap
Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen vies stor oppmerksomhet i rapporten. Beredskapsaspekter har fått en mer fremtredende plass i anskaffelsene. De blir i økende grad sett fra et langsiktig og strategisk perspektiv fremfor å være et spørsmål om å håndtere plutselige eksterne hendelser.
Beredskapsaspekter kan integreres i det vanlige innkjøpsarbeidet. Det kan bl.a. handle om hvordan man får til en hensiktsmessig fordeling av risiko mellom kjøper og selger, f.eks. ved å utarbeide force majeure-klausuler. Eller det kan være hvordan nasjonale hensyn kan ivaretas ved anskaffelser og hvordan et økt behov for sikkerhetsbeskyttelse ved anskaffelser kan oppnås.
NATO og EU
Sveriges relativt nyvunne NATO-medlemskap gir muligheter for koordinerte krav og innkjøp, men øker også mengden av krav som innkjøpsorganisasjoner og leverandører må forholde seg til. Behovet for innkjøpsanalyser og tilbudsanalyser anslås også å øke i fremtiden. Likeledes vil behovet for aktiv risikostyring øke ettersom risikoen for korrupsjon øker når investeringene øker i løpet av kort tid, fremholdes det i rapporten.
EUs innflytelse på innkjøpsområdet vil i årene fremover fortsatt å ha stor og økende betydning for svenske offentlige anliggender, heter det. Innkjøp vil i økende grad brukes som et strategisk verktøy for å nå samfunnsmål. Mengden av perspektiver og motstridende krav i de ulike regelverkene som berører offentlige anskaffelser krever høy kompetanse hos både innkjøpsorganisasjoner og leverandører til offentlig sektor.
EU forventes også å kontrollere offentlige anskaffelser slik at det blir mulig å prioritere europeiske produkter, i hvert fall innenfor enkelte strategiske sektorer og for enkelte produkter.
Kunstig intelligens
Ved siden av beredskap knyttes det fremover størst forventninger til bruken av kunstig intelligens (KI). KI vil kunne effektivisere alt fra markedsanalyser, kravstilling, innlevering av anbud og kontraktsoppfølging. Det å sikre kvalitet og rettssikkerhet i kjøpsprosessen er imidlertid viktig for at KI skal brukes på en forsvarlig måte. Kloke bestiller- og innkjøpsorganisasjoner får en viktig rolle å spille for å sikre dette, slår Upphandlingsmyndigheten fast i sin statusrapport for 2024.
Bli den første til å kommentere på "Svensk anskaffelses-fremtid: Beredskap, KI – og økt korrupsjonsfare"