Svensk anskaffelses-kritikk: Datakvaliteten er mildt sagt undermåls

Dagens anskaffelsessystem er fundamentalt analogt som har blitt digitalisert, og datakvaliteten er mildt sagt undermåls. – I fremtiden trenger vi sanntids transaksjonsdata, annonsedata, kontraktsdata og et ID-nummer som følger anskaffelsen fra planlegging til sluttfaktura. Denne kraftsalven kommer fra anskaffelseseksperten i Svenskt Näringsliv (Sveriges NHO) i en artikkel der hun omtaler EUs arbeid med nye anskaffelsesdirektiver.

De europeiske reglene for offentlige anskaffelser skal gjennomgås. Det er stort behov for økt klarhet, bedre datakvalitet og investeringer i kompetanseutvikling for å møte fremtidige utfordringer innen offentlige anskaffelser, heter det i artikkelen på nettsiden til Svenskt Näringsliv, ført i pennen av deres anskaffelsesekspert, Ellen Hausel Heldahl.

Omfattende gjennomgang

En omfattende gjennomgang av disse regelverkene pågår nå i Brussel med mål om blant annet å øke effektiviteten, forenkle, digitalisere, legge til rette for innovative oppstartsbedrifter, kjøpe europeiske og bidra til å nå miljømål.

Kommisjonens nylige evaluering viser at målet om økt rettssikkerhet og klarhet bare delvis er oppnådd, skriver Hausel Heldahl. Mange aktører opplever fortsatt tolkningsvansker, spesielt rundt avtaler mellom offentlige aktører og utelukkelsesgrunner. Digitale verktøy har hatt en viss positiv effekt, men integrasjonen er ujevn, og noen verktøy, som ESPD, har ikke nådd sine mål. Antall publiserte anbud har økt, men gjennomsnittlig antall anbud per anbud har gått ned. Små og mellomstore bedrifter har fått bedre tilgang til markedet, men deltakelsen på tvers av landegrensene er fortsatt lav.

Febrilsk arbeid

Artikkelforfatteren minner om at det nå pågår et febrilsk arbeid i Brussel ettersom EU-kommisjonen reviderer lovgivningen med mål om å øke digitaliseringen, legge til rette for innovasjon og grønn teknologi, og sikre forsyningssikkerhet for viktige teknologier og produkter. Et nytt kriterium, «Made in Europe», skal innføres for visse strategiske sektorer. Det diskuteres også å slå sammen anskaffelsesdirektivene i dag til en «offentlig anskaffelseslov». Om dette vil ta form av en forordning eller et direktiv er fortsatt uklart, men en forordning kan redusere forskjellene i implementering mellom medlemsstatene, heter det i artikkelen på nettsidene til Svensk Näringsliv.

Et sentralt spørsmål er om bærekraftskriterier bør være frivillige eller obligatoriske. I sin egenuttalelse har Europaparlamentet lagt vekt på viktigheten av fleksibilitet og mindre byråkrati, men de har ikke klart å bli enige om at miljømessige og sosiale krav bør være obligatoriske. Det er også omfattende kritikk av anskaffelser til laveste pris. Det som i stedet bør brukes i større grad er TCO (total cost of ownership).

Mildt sagt undermåls

Oppsummert i artikkelen heter det at direktivet fra 2014 (som danner grunnlaget for lovgivningen i Sverige i dag) delvis har oppnådd sine mål, men systemet oppfattes fortsatt som komplekst og vanskelig å tilpasse seg nye strategiske og samfunnsmessige behov. Det er et fortsatt behov for økt klarhet, bedre datakvalitet og investeringer i kompetanseutvikling for å møte fremtidige utfordringer innen offentlig anskaffelse.

Hausel Heldahl skriver at dagens anskaffelsessystem er fundamentalt analogt som har blitt digitalisert, og datakvaliteten er mildt sagt undermåls. – I fremtiden trenger vi sanntids transaksjonsdata, annonsedata, kontraktsdata og et ID-nummer som følger anskaffelsen fra planlegging til sluttfaktura, men hun. Hvis dette kan gjennomføres i EU, kan vi utvinne data som blant annet kan bidra til økt kunnskap, enklere kontraktsoppfølging og utvikling av nye AI-løsninger.

Et mer problematisk spørsmål er, ifølge artikkelforfatteren, EU-kommisjonens ønske om en europeisk preferanse, eller «Made in Europe», i visse offentlige anskaffelser.

EU-kommisjonens forslag til ny anskaffelseslovgivning forventes å komme i andre kvartal 2026.