Noen dokumenter i et tilbud i en svensk anskaffelse førte til avvisning. Kravet var at dersom noe er på et annet språk enn svensk skal autorisert oversettelse følge med, også om det gjelder offisielle myndighetsdokumenter. Det gjorde det altså ikke, og for Förvaltningsrätten i Falun veide hensynet til det formelle tyngst – selv om tilbyderen mente at det er hevet over tvil at innholdet i dokumentene ville bli forstått av svenske lesere.
Trafikverket i Sverige gjorde en konsulentanskaffelse innenfor forsyningsregelverket, og da kontraktstildelingen forelå, viste det seg at et selskap, Rejlers Sverige, ikke hadde oppfylt kvalifiseringskravene til bruk av språk i tilbudsdokumentene. Slikt blir det klage av.
Svensk og bare svensk
Rejlers er et stort nordisk konsulentselskap med vekt på ingeniørtjenester. I tillegg til Sverige er de i gang både i Norge og Finland, ja, til og med i Emiratene. Og i den anbudskonkurransen Trafikverket gjennomførte, ble den norske delen av selskapet koplet inn i tilbudet fra den svenske delen av moderselskapet. Rejlers Sverige hadde påberopt seg Rejlers Norge AS’s økonomiske kapasitet. To kortfattede myndighetsdokumenter på norsk fulgte dermed med.
Men ifølge administrative forskrifter i Sverige skal tilbud og samtlige dokumenter som inngis som del av tilbud være på svensk og intet annet. Dette er tydeliggjort i konkurransedokumentene til Trafikverket, der det også fremgår at dokumenter som ikke oppfyller disse kravene, ikke vil komme i betraktning.
Avvisningsgrunn?
Förvaltningsrätten peker også på kravet i konkurransedokumentene om at dersom myndighetsattester e.l. på et annet språk enn svensk trengs, må også en oversettelse av slike dokumenter legges ved. Det er ubestridt at Rejlers ikke er kommet med noen oversettelse av de dokumenter som er skrevet på norsk, heter det, og i de administrative forskriftene er det ingen unntak fra språkkravet. Tilbudet er utformet i strid med språk-bestemmelsene, slår domstolen fast.
Om dette er avvisningsgrunn? Förvaltningsrätten mener ja. Det aktuelle språkkravet var med i konkurransegrunnlaget og er således relevant for konkurransen og kan ikke være av uvesentlig betydning. Tilbydere har flere måter å håndtere dette språkkravet på, og helhetlig vurdert finner retten at det ikke er uforholdsmessig i å forkaste Rejlers tilbud.
Som ulike dialekter
Da hjelper det ikke at Rejlers poengterer at norsk og svensk er to ulike språk, men at de lingvistisk sett er de snarere å betraktes som ulike dialekter enn forskjellige språk. Det kan ikke finnes noen tvil om innholdet i dokumentene for en svenske leser, mener Rejlers.
Bli den første til å kommentere på "Svensk domstol: Dokumenter på norsk, ikke oversatt til svensk gav avvisning"