Svensk domstolsnøtt: Hvem er egentlig en oppdragsgiver?

Hvem er egentlig en oppdragsgiver i anskaffelsesregelverkets forstand? Spørsmålet er indirekte til behandling i Högsta förvaltningsdomstolen i Sverige, bragt frem av Konkurrensverket. Sakens kjerne er om utmålingen av overtredelsesgebyr ved ulovlig direkteanskaffelse skal ta hensyn til om en annen oppdragsgiver i samme kommune tidligere har begått samme regelbrudd. Ja, mener Konkurrensverket, i skjerpende retning, uten å få domstolene med seg på dette ennå.

Saken gjelder en ulovlig direkteanskaffelse som fastighetsnämnden i Stockholm sto for og som gjaldt støyvern. Kammarrätten slår fast at det er grunnlag for «upphandlingsskadeavgift», som er svenskenes utgave av Kofas overtredelsesgebyr. Men det er ikke spørsmålet denne gangen.

Tidligere har idrottsnämnden i Stockholm gjort seg skyldig i en ulovlig direkteanskaffelse, og spørsmålet for domstolen er om det er riktig å ta det med i betraktningen i utmålingen av gebyret som fastighetsnämnden skal betale.

Hva er en oppdragsgiver?

Konkurrensverket har tatt dette spørsmålet opp, og Högsta förvaltningsdomstolen har tatt saken til behandling. De svenske konkurransemyndighetene mener at det er en skjerpende omstendighet at kommunen tidligere har gjort ulovlige direkteanskaffelser, selv om – i dette tilfellet – det dreier seg om to ulke forvaltninger i kommunen. Å få avklart dette er prinsipielt viktig, mener Konkurrensverket, ettersom det aktualiserer spørsmålet om hva som er en oppdragsgiver i anskaffelsesreglenes forstand. Her trengs veiledning, påpeker de.

Men hverken förvaltningsrätt eller kammarrätt gav Konkurrensverket rett. Kammarrätten (Mål nr. 306-17) konstaterer at en kommunal nemnd er en forvaltningsmyndighet og kan under visse omstendigheter være en oppdragsgiver i anskaffelsesreglenes forstand. Graden av selvstendighet har betydning i den forbindelse, heter det i avgjørelsen i Kammarrätten i Stockholm.

Har det ytterste ansvar

I kommunens program for anskaffelser og reglement for fastighetsnämnden går det fram at det ytterste ansvaret for anskaffelser og inngåtte avtaler hviler hos den nemnden som har gjennomført anskaffelse. Nemndene i Stockholm har dessuten en egen forvaltning og et eget budsjett. Det er, skriver kammarrätten, nemndene som skal ha kontroll over hvilke anskaffelser som gjøres innenfor eget område og som skal se til at anskaffelser av samme slag regnes sammen.

Slik kammarrätten da ser det, er det klart at fastighetsnämnden som selvstendig har anskaffet og gjort avtale om støyvern og at fastighetsnämnden derfor må anses for å være en egen myndighet i anskaffelsesregelverkets forstand. Mot denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å se hen til at idrettsnämnden tidligere har gjort seg skyldig i en ulovlig direkteanskaffelse når overtredelsesgebyret skal fastsettes, fastslår Stockholm kammarrätt.