Spørsmålet om en rammeavtale gir leverandøren eksklusive rettigheter i den forstand at oppdragsgiveren ikke kan kjøpe samme tjenester av andre, står for tiden sentralt i svenske domstoler. To hovrätter – svenskenes lagmannsrett – har i to slike saker kommet til mottatt konklusjon. Nå venter man i spenning på om Högsta domstolen (Høyesterett) vil ta opp problemstillingen. Avklaring er ikke kommet når dette skrives.
Bakgrunnen for saken er en rammeavtale inngått av Nordens velferdssenter, en institusjon under Nordisk ministerråd. En leverandør kom med på avtalen, som hadde fireårig tidsperspektiv. Anskaffelsen ble gjennomført som forenklet prosedyre etter den svenske anskaffelseslovgivningen. Det var ingen volumforpliktelser oppgitt i avtaleteksten.
Leverandøren tok imidlertid oppdragsgiveren for retten med krav om erstatning på et par millioner kroner. Årsaken var at leverandøren oppfattet at rammeavtalen var eksklusiv, i den forstand at den forbeholdt leverandøren alene å utføre de leveransene avtalen omfattet. Påstanden var at oppdragsgiverne hadde kjøpt tjenester som var omfattet av rammeavtalen, fra andre leverandører også – da i strid med rammeavtalen.
Domstolene
Oppdragsgiverne var ikke enig, og mente at rammeavtalen slett ikke var å betrakte som eksklusiv slik leverandøren hevdet. Heller ikke hadde oppdragsgiveren kjøpt tjenester fra andre leverandører – i strid med rammeavtalen.
Før saken havnet i Svea Hovrätt (T 8524-19) hadde den vært innom tingsrätten, der leverandøren fikk medhold.
Svea Hovrätt la til grunn at spørsmålet om eksklusivitet måtte avgjøres ut fra alminnelige avtalerettslige prinsipper. Noe tydelig svar er ikke å hente i forarbeidende til anskaffelseslovgivningen, heter det. Det aktuelle EU-direktivet og dets forarbeider er nøytrale i spørsmålet om en rammeavtales eksklusivitet. At rammeavtalen ble anskaffet på basis av reglene for offentlige anskaffelser, innebærer i seg selv ikke at rammeavtalen har en form for eksklusivitet.
Eksklusivt eller ikke?
Domstolen kom til at rammeavtalen ikke var å betrakte som eksklusiv for leverandøren, i pakt med hva oppdragsgiverne mente. Svea Hovrätt la til grunn ordlyden i avtalen og tolket partenes anførsler i lys av den. Skal den betraktes som eksklusiv, må det komme tydelig til uttrykk.
En tilsvarende sak har vært oppe i Hovrätten för Nedre Norrland (mål T 678-14), der konklusjonen ble motsatt av hva Svea Hovrätt kom til – nemlig at rammeavtalen var eksklusiv for leverandøren, slik at denne hadde en enerett til å gjennomføre avtalens tjenester for oppdragsgiveren.
Bli den første til å kommentere på "Svensk domstolssplid om eksklusive rammeavtale-rettigheter"