Som i 2010 er det til dels betydelig svikt i svenske kommuners oppfølging av sine kontrakter og rammeavtaler. Nær hver tredje kommune følger opp mindre enn 10%, viser en fersk undersøkelse. Og som før er det mangel på ressurser som løftes frem som hovedforklaringen. Men, undersøkelsen avdekker også at for mange kommuner er nå avtaleoppfølging kommet høyere opp på agendaen, vies mer fokus – og det arbeides med å tilføre ressurser til formålet.
Noe av grunnlaget for studien «Avtalsuppföljning inom offentlig upphandling – säkerställer konkurrens och avtalad kvalitet till avtalat pris» er en undersøkelse og fordypnings-intervjuer med personer med anskaffelsesansvar i ulike kommuner. 135 kommuner har svart på undersøkelsen, hvorav fire storbyer, 24 større kommuner, 49 mindre slike og 56 distriktskommuner (småkommuner). I 14 dybdeintervjuer deltok 21 kommuner.
Ifølge svarene følger 32,3% opp mindre enn 10% av rammeavtalene, 2,3% følger opp 91-100% av disse – blant disse en av storbyene. For de tre andre storbyene er det mer variabelt. Noen få mindre kommuner og distriktskommuner følger opp mellom 71 og 90% av rammeavtalene, mens det blant resten av de spurte er mellom 21 og 37% som følger opp mindre enn 10% av rammeavtalene.
Mangel på ressurser
Når det gjelder kontraktene (enkeltkjøp), følger 35,4% opp mindre enn 10% av disse, mens 2,4% følger opp 91-100% av kontraktene. I de større kommunene følger man mer opp enn de øvrige. Blant de øvrige kommunene er det mellom 25 og 37% som følger opp mindre enn 10% av kontraktene.
Hovedforklaringen på manglende oppfølging, viser undersøkelsen, er mangel på ressurser. Mange kommuner oppgir imidlertid at de er av den oppfatning av kontraktsoppfølging i dag er løftet opp på agendaen og mange er i gang med å gi oppfølgingen et større fokus og mer ressurser.
Hva avgjør prioriteringen?
Nær to av tre oppgir at kontraktsoppfølgingen gjennomføres i avtaleperioden, 26,7% både underveis og etterpå.
Svaret på spørsmålet om hva som avgjør prioriteringen av hvilke avtaler som skal følges opp, viser at det er mange faktorer. Informasjon om svikt, omsetningens størrelse, formålet med kontrakten og i forbindelse med analysering i forkant av kommende anskaffelse er de faktorene som løftes mest frem i undersøkelsen.
Oppfølgingsmøter og målinger basert på indikatorer er de dominerende formene for oppfølging. I 25% av kommunene baserer man seg riktignok på egenrapportering fra leverandørene.
Pris følges mest opp
Pris er det som følges mest opp, fulgt av spesielle krav til, leveransen, kvalitet og faktureringen. I storbyene og til en viss grad i de større og mellomstore kommunene følges også bærekraftskrav opp. Veldig få distriktskommuner følger opp bærekraftskrav.
Og hva får man så ut av sin oppfølging? Avvik i pris, i faktureringen, i avtalelojalitet og i bestemte krav til tjenesteutførelsen topper listen.
Bli den første til å kommentere på "Svenske tegn på økt kommune-satsing på kontraktsoppfølging"