Svenske myndigheter ønsker sterkt å legge til rette for at samfunnet kan dra nytte av de ideelle organisasjonenes tjenester. En utredning har konkludert med at en ny utredning må til. Den nye utredningen er i gang, samtidig med at regjeringen internt også har lagt sine hoder i bløt. På professoralt hold er konklusjonen klar: Ikke store muligheter.
Svenske myndigheter har vært opptatt av å se nærmere på mulighetene for å dra nytte av kompetansen og tilbudene til bl.a. ideelle organisasjoner. En egen utredning – SOU 2016:13 Palett för ett stärkt civilsamhälle – har gjort forsøk på det. Forholdet mellom de ideelle og anskaffelsesregelverket er ett av temaene der.
Samtidig har regjeringen i nabolandet i øst satt i gang enda en utredning, Välfärdsutredningen. Her skal det komme en innstilling senest 2. mai neste år. I dette arbeidet skal det overveies om anskaffelseskontrakter kan reserveres for organisasjoner som ikke har gevinstformål.
Reserverte kontrakter for noen
I proposisjonen til nytt regelverk for offentlige anskaffelser – Prop. 2015/16:195 – har regjeringen bare foreslått å reservere kontrakter for vernede bedrifter eller for leverandører med primærformål er sosial og yrkesmessig integrasjon av funksjonshemmede eller andre som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
EU–domstolen har, ifølge utredningen om et sterkt sivilsamfunn, åpnet for at det er mulig for medlemsstatene å kjøpe visse helsetjenester direkte fra virksomheter uten gevinstformål (C–113/13 Spezzino, desember 2014). Forutsetningen er dels at tjenestene gjelder en såkalt tvingende allmenninteresse, dels at direktetildelingen skjer for å unngå altfor store kostander for det offentlige helsestellet. Samtidig minner domstolen om at EU–retten ikke står i veien for medlemsstatenes utforming av sine helse– og sosialtjenester. Under visse forutsetninger fastslår dessuten domstolen at EU–retten ikke hindrer nasjonal lovgivning som innebærer at visse B–tjenester skal forbeholdes frivillige gjennom direktetildeling.
Ikke store mulighetene
Både i artikkels form og i et foredrag under «Almedalsveckan» i år berørte dosent og advokat Andrea Sundstrand ved Stockholms universitet problemstillingen med offentlige kontrakter til de ideelle. Hun mente det ikke var så store muligheter i det nye regelverket for å reservere kontrakter til de ideelle, bortsett fra noen svært spesielle unntak. På «Almedalsveckan» fortalte hun imidlertid om en internutredning som var på gang i regjeringen med sikte på å avklare mulighetene.
Oppegående oppdragsgivere kan, påpekte hun, gjøre en del grep for å gjøre det enklere for de ideelle –og for småbedriftene: Deler kontrakter opp i mindre deler, etablere rangordninger i rammeavtaler, sette tak på krav til omsetning, legge mer vekt på kvalitet og mindre på pris og ikke så korte kontrakter. De ideelle kan selv, poengterte hun, dessuten slå seg sammen og kjempe om en felles kontrakt.
Selv mente hun at dette med offentlige anskaffelser ikke var veien å gå for å ivareta det verdifulle tilbudet de ideelle representerer. Hun lanserte «skolepengesystemet». Det betyr at en kommune, fylkeskommunal eller statlig virksomhet rett og slett – ut fra visse krav, gir økonomisk støtte til den aktivitet de respektive tilbyr.
Bli den første til å kommentere på "Svenskene utreder og utreder de ideelles mulige handlingsrom"