Basert på innspill fra hundrevis av bedriftsledere har fire svenske næringslivsforeninger laget en topp-10 liste over «bransjer» i regi av offentlige sektor som de mener bidrar usunn konkurranse. Samlebegrepet «kommunal restaurantaktivitet» nevnes oftest og blir således verstingen, slik bedriftslederne ser det, men også kommunale treningstilbud og utleie av lokaler til bl.a. konferanser kommer høyt opp. Dette fremgår av en rapport som nylig er lansert.
Rapporten «Osund kommunal konkurrens – Företagens topp tio-lista» er et samarbeid mellom flere næringslivsorganisasjoner i Sverige med Svenskt Näringsliv i spissen. Rangeringen er basert på svar i en undersøkelse i regi av nettopp Svenskt Näringsliv som gjaldt det lokale næringslivsklimaet for 2021.
Når stat, kommuner og regioner uten hjemmel i lov selger varer og tjenester på det åpne markedet oppstår en usunn konkurransesituasjon, slås det fast i rapporten. De offentlige foretakene er vanligvis skattefinansiert og kan gå med tap uten å risikere konkurs. At en kommune driver aktivitet i egenregi for å tilgodese sine egne behov, utgjør ikke det usunn konkurranse da aktiviteten ikke retter seg mot det åpne markedet.
Kommunal restaurantvirksomhet
De fleste klagene som gjelder salgsvirksomhet som kommer inn til Konkurrensverket, er rettet mot kommunal aktivitet. Øverst på topp 10-listen er kommunal restaurantvirksomhet, som antar en rekke ulike former. 154 bedriftsledere i 85 ulike kommuner peker på denne aktiviteten når det er snakk om usunn konkurranse. Kommunale tilbud om trening etc. kommer på annenplass, idet 132 bedriftsledere i 68 ulike kommuner trekker frem tiltaket.
Deretter kommer kommunal kafédrift, som 89 bedriftsledere i 54 ulike kommuner nevner. Utleie av konferanse- og festlokaler følger deretter – ifølge 59 bedriftsledere i 36 ulike kommuner. Campingplasser og oppstillingsplasser for campingvogner nevnes av 57 bedriftsledere i 34 ulike kommuner, og rengjøringstjenester er et konkurranseproblem, mener 38 bedriftsledere i 26 ulike kommuner.
Bredbånd og hagearbeid
32 bedriftsledere i 24 ulike kommuner peker på kommunal tilrettelegging for arrangementer, 25 bedriftsledere i 23 ulike kommuner trekker frem hagearbeid som tilbys kommunens innbyggere og øvrige «husholdningsnære» nevnes av 24 bedriftsledere i 21 kommuner. Bredbånd og fiber er nederst på topp10-listen, 37 bedriftsledere i 19 ulike kommuner har sørget for det.
En rekke konkrete anbefalinger følger med hvert av de ti aktivitetene, oftest rettet mot kommuner. Blant de mer generelle oppfordringene til kommunen fra organisasjonene er å skaffe seg en oversikt over kommunens salgsvirksomhet, gjerne ved hjelp av en ekstern aktørs hjelp for å sikre objektivitet og troverdighet i gjennomgåelse. Det er ikke bare spørsmål om hva som er lovlig, det er også spørsmål om aktiviteten er passende. For å kunne bedømme om salgsvirksomhetene påvirker konkursansen bør kommunen føre dialog med næringslivet, heter det. Etter gjennomgåelsen, analysen og dialogen bør kommunen etablere en policy for salgsvirksomheten med sikte på å redusere konkurranseproblemene og utvikle sitt næringslivsklima.
Oppfordring til Riksdagen og regjeringen
Også regjeringen og Riksdagens får en hilsen i rapporten: Gjør det tydelig at det er de langsiktige konkurranseforutsetningene som skal avgjøre, at en omsetning på minst to millioner kroner kan gi konkurransevridning og innfør en hjelperegel som sier at all omsetning skal regnes inn i beløpet. Så bør Konkurrensverket, ikke lenger domstolene, få rett til å avgjøre i saker der det er mulig konkurransebegrensende virksomhet.
Bli den første til å kommentere på "Usunn konkurranse: Svensk topp 10-liste over kommunale «versting-bransjer»"