Vil ha slutt på kunnskapsbrist, ber om nasjonalt forskningssentrum

Ni personer i Sverige, alle sentrale i akademia og offentlige anskaffelser, tar til orde for å etablere et nasjonalt forskningssentrum. Formålet er å komme kunnskapsbristen til livs. Den svenske regjeringen påpekte behovet for to år siden, senere er intet skjedd, heter det i artikkelen de ni står bak. Mange på kunnskap førte i 2018 til et antatt tap for svenske skattebetaler på 135 milliarder. Nå ber artikkelskriverne om at et beløp i størrelsesorden 0,2% av dette «sløseriet» avsettes til kunnskapsløft.

De ni sentrale skikkelser i svensk offentlige, akademiske anskaffelsesverden har skrevet artikkel i Dagens Samhälle, blant disse seks professorer ved Linköpings Universitet. Også lederen for foreningen for svenske, offentlige innkjøpere, Emma Breheim er med som underskriver.

Det trengs et kunnskapsløft blant så vel bestillere som leverandører og politikere og ledelse for stat, kommuner og regioner, ifølge artikkelforfatterne. De minner om at Ardalan Shekarabi, ansvarlig anskaffelsesstatsråd, for to år siden pekte på behovet for å innrette en høyere utdannelse for offentlige anskaffelser. Samtidig oppfordret han akademia om å komme med konkrete forslag hvordan man skulle få det til. Dessverre, heter det, har ingenting skjedd siden.

Tre anbefalinger

I artikkelen presenterer de tre anbefalinger:

• Gi i oppdrag til et egnet læresete om å utvikle – med ressurser fra regjeringen – en tverrvitenskapelig masterutdannelse i offentlige anskaffelser for å legge grunnlaget for forsterket kompetanse på området i Sverige.
• Etabler kvalifiserte fjernutdannelser i offentlige anskaffelser for å løfte kompetansen blant allerede yrkesaktive bestillere.
• Etablere et nasjonalt forskningssentrum for offentlige anskaffelser med fokus på de nye kravene som stilles til moderne anskaffelser, kunnskap om livsløpskostnadsspørsmål og kontraktaspekter ved funksjonsanskaffelser.

I artikkelen hevder de at ineffektivitet i offentlige anskaffelser kan ha kostet svenske skattebetalere 135 milliarder kroner i 2018. Stivbent juss, for lite vekt på funksjon, sviktende ressurser og politikere som lar populisme styre innkjøp er forklaringene på dette gigantiske sløseriet, heter det.

0,2% av antatt sløseri

En begynnelse på kompetansesatsingen de skriver om, mener de kan være å avsette tilsvarende 0,2% av det beregnede sløseriet, det vil si 27 millioner kroner pr. år til formålet. Styrket anskaffelseskompetanse kommer – i tillegg til direkte kostnadsbesparelser – også til å føre til betydelige samfunnsøkonomiske gevinster – ikke minst når det gjelder å styrke Sveriges rolle som en bærekraftig og innovativ kunnskapsnasjon. Artikkelforfatterne fremholder at kunnskapssvikt og usikkerhet på sikt kan underminere Sveriges internasjonale konkurransekraft. Samtidig som anskaffelser innebærer store muligheter, er regelverket komplisert. Men, gjennom riktig stilte krav og strategiske valg kan anskaffelser, i tillegg til kostnadsbesparelser, også fremme innovasjon og bærekraft.