De juridiske tungvekterne i det svenske lagrådet gir regjeringen det glatte lag for kvaliteten i lovforslaget om å innføre gevinsttak for private aktører i velferdstjenester. Konsekvensene av å innføre noe helt nytt og uprøvet kan bli høyst uønskede, heter det i lagrådets kommentar. Et forslag til en paragraf som omhandler reverserte kontrakter for ideelle, karakteriseres som nærmest ubegripelig. Slik kan vi ikke ha i svensk lovgivning, heter det fra lagrådet.
For en tid tilbake la den svenske regjeringen frem en såkalt lagrådsremiss med sikte på å innføre et gevinsttak for aktører i velferdssektoren. Lagrådet skal sjekke av et lovforslag før det sendes Riksdagen. Rådet består av 15 nåværende og tidligere dommere fordelt på fem avdelinger.
Lagrådet reiser spørsmål om det er hensiktsmessig å innføre en ny type regulering som ikke tidligere er prøvet ut. Gevinsttak-modellen skal innføres 2. januar 2019 uten noen former for tester i virkelighetens verden. Hvis det viser seg at utredningen har feilbedømt virkningene av gevinstbegrensningen kan åpenbart føre til høyst uønskede konsekvenser.
Regjeringen har valgt bort muligheten av innledningsvis å begrense forslaget til en eller annen avgrenset sektor for å vinne kunnskap og erfaring om hvorledes markedet vil reagere.
Endringer i anskaffelsesloven
Også i den svenske loven om offentlige anskaffelser skal det gjøres endringer. Det gjelder et forslag om å reservere kontrakter for visse helse- og sosialtjenester for organisasjoner som lever opp til visse krav. En av hensiktene er å gjøre det lettere for ideell sektor, «idéburen sektor». Dette formålet kan ikke, heter det fra lagrådets side, leses ut av lovteksten og hvilke organisasjoner som er «idéburna» framgår ikke av hverken den bakenforliggende utredningen eller lagrådsremissen fra regjeringen.
Kravet om å gjeninvestere en eventuell gevinst og likeså gjeninvestere for å oppnå formålet med det offentlige oppdraget synes vanskelig å forene med den begrensede kontraktstiden det her er snakk om (tre år). Regjeringen har her, fremgår det av lagrådets kommentarer, forutsatt at en organisasjon som har vunnet en reservert kontrakt, kan komme tilbake og vinne en ordinær anskaffelse for den derpå følgende perioden. For de fleste organisasjoner fremstår dette som svimlende usikkert å forlite seg på at oppdragsgiveren kommer med en ny anskaffelse og at foretaket kommer til å vinne konkurransen som denne gangen ikke er reservert.
Nærmest ubegripelig
Den paragrafen i loven om offentlige anskaffelser som foreslås endret, fremstår – ikke minst mot bakgrunn i formålet – som nærmest ubegripelig, konstaterer lagrådet. Utgangspunktet for utforming av bestemmelsen er at den i sak og terminologi ligger så tett opp mot aktuelle EU-direktivet som mulig. En brist av det slaget vi ser her, bør imidlertid ikke godtas i den svenske lovgivningen. Det er direktivets saklige innhold som skal innføres i nasjonal rett og det er den nasjonale lovgiveren som avgjøres hvorledes det skal gjøres.
Bli den første til å kommentere på "Vil ikke ha nærmest ubegripelige paragrafer i svensk lovgivning"