(En Anbud365-kommentar) Et alarmerende signal dukket opp i våre spalter nylig: Er det så mye krav og forventninger til offentlige innkjøpere at deres motivasjon er i ferd med å forsvinne? Er det ingen – bortsett fra KS Innkjøpsforum – som ser og interesserer seg for arbeidssituasjonen til de som skal sørge for at nasjonale mål nås og tilhørende strategier følges? Dette bør undersøkes grundig. Vi må ikke komme i den situasjon at 500 milliarder årlige kroner forvaltes av kompetente innkjøpere som føler at de kneler under strømmen av alt de skal og bør gjøre.
I uken avleverte spesialrådgiver Uwe Matthäus i Bergen kommune|Innkjøp konsern en brannfakkel i Anbud365. Han pekte på at kompetanse er en av forutsetningene for godt arbeid, men også mestringsfølelse trengs. Når er metningspunktet når det gjelder krav til innkjøperen, spurte han etter å ha beskrevet på en fremragende måte en innkjøpers opplevde situasjon.
Det var godt og viktig for Anbud365 å bringe hans artikkel. I arbeidet med offentlige anskaffelser er innkjøpernes stemme ikke den som dominerer, men det er han/hun som skal gjennomføre alle kravene. Vi tror beskrivelsen til Matthäus deles av mange i den praktiske innkjøpsrollen. Det er i seg selv interessant at det er Matthäus som skriver. Han er medarbeider i en av de større, mer velrennomerte innkjøpsenhetene i landet. Han tok seg tid til å ventilere viktige synspunkter underveis i en hektisk hverdag.
«Eye-opener»
For de som stiller krav til innkjøperne, bør artikkelen være en «eye-opener». Stadig økende krav kan kvele engasjement og pågangsmot, heter det der. En annen vei ut av den betydelige arbeidsbelastningen kan være å la være – så langt råd er – å se bort fra mange av kravene. Tiden strekker rett og slett ikke til. Og da må valg gjøres.
Hvis alle de engasjerte som ønsker å strekke seg langt for å imøtekomme kravene mister motivasjonen og resten ikke strekker seg utover et minimum fordi tiden ikke strekker til, havner vi i en situasjon som gjør alle de gode ønsker og forsetter til skamme. Dit bør vi ikke komme.
Motivasjon på hell?
Kompetanse er viktig. Grunnleggende. Og det legges opp til satsing på kompetanse. Hvis innkjøpere synes at metningspunktet når det gjelder krav nå er nær, vil nye kompetansekrav ikke bli varmt mottatt. Alle trenger stadig påfyll av kompetanse, men er man «druknet i krav» er det lett å takke nei til alle de utmerkede tilbud om å bli bedre. Valg må gjøres, og er motivasjonen på hell, ja, da ….
Det er å håpe at Matthäus artikkel legges såpass merke til at det kommer til handling som forteller om respekt for innkjøperes arbeidssituasjon og forsøk på å løse den. I et tiltredelsesintervju med nyvalgt leder i KS Innkjøpsforum, Tommy Hestem, flagger han i Anbud365 at innkjøperes arbeidssituasjon er en av hans prioriterte saker. Vi heier på ham. Som en viktig bidragsyter i KS har KS Innkjøpsforum avgjort en rolle her. Kommer KS på banen, er man kommet et godt stykke. La KS finansiere og stå for en grundig undersøkelse av innkjøperes arbeidssituasjon.
I tidligere tider kunne også Nima – Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk ha vært et forum der innkjøperes arbeidssituasjon kunne vært løftet frem. Slik Nima fremstår i dag, er det en forening med vekt på lokale nettverk, intet eller lite når det gjelder nasjonalt engasjement.
Innkjøperne og Stortinget
Regjeringen og Stortinget er de to bak de fleste av kravene, pliktoppfyllende og velkvalifisert fulgt opp av Difi og Kofa. Fra de to sistnevnte kommer det en strøm av nyttige veiledninger slik at innkjøperne skal gjøre alt rett og på best mulig måte. Det skal vi være glad for. Digitalisering står i fokus for regjeringen og Difi, både som følge av EU-krav og en tro på at dette gir forenkling for innkjøperne. Med fullt trykk på arbeidet med å utvikle standarder i tillegg kan det være grunn til å ha tro for at dette kan bli en hjelp. Stortinget, der det fremmes forslag og stilles spørsmål, har ikke en eneste av de 169 folkevalgte representanter merkbart vært opptatt av arbeidssituasjonen er for alle dem som skal gjennomføre dere krav. På mange andre områder har imidlertid enkeltrepresentanter vært svært så ivrige til å stikke nesen sin ned i detaljene i en anskaffelsesprosess.
Kommer an på ledelsen
Det kommer til syvende og sist an på lederne i den enkelte virksomhet. Det gjelder både forankring og arbeidsmuligheter. Mange steder er dette på stell, men kravene er mange og selv om gode arbeidsforhold både kan gi økonomiske gevinster og et bidrag til en bedre verden, er det få virksomheter som har anledning til å ta slike hensyn når årsbudsjettene skal lages.
Offentlige innkjøperne er trolig som de fleste av oss, noen er organisert i en faglig forening, andre ikke. De som er fagorganisert, er neppe hovedtyngden i foreningen. Det mangler m.a.o. en kraftfull enhet som kan tale innkjøperes sak når det gjelder arbeidssituasjonen. Hadde ikke vært rart om det hadde vært en slik – det er jo folk, dette, som håndterer 500 milliarder hvert eneste år.
Bli den første til å kommentere på "Alarmerende signal om innkjøperes arbeidssituasjon – dette må sjekkes nærmere"