(En Anbud365-kommentar) Avtalebasert beredskap. Sikkerhet inn i anskaffelsene. Et målrettet sikkerhetsarbeid. Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser. Og: Sikkerhet og beredskap i anskaffelser kommer til å koste. Disse punktene ble med uomtvistelig tydelighet løftet frem for de mange hundre som deltok på Anskaffelseskonferansen i regi av DFØ nylig. Verden er blitt slik at budskapet er meget sentralt: Sult, naturkatastrofer, krig, konflikter, klimaendringer og rivalisering mellom stormakter. Anskaffelsesutvalget foreslår sikkerhet – og beredskapshensyn inn i formålsparagrafen; DFØ har varslet veiledning. Noe er på gang, men gjøres det nok – i tide?
Så lenge DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) – og forgjengerne – har gjennomført årlige anskaffelseskonferanser har de vært preget av leveranse av mye solid, nyttig kompetanse til så vel for leverandører som innkjøpere. Gjerne fremført i former som jo setter sitt preg på slike arrangementer. Så også i år, bortsett fra et lite, men svært viktig avvik på ett av dagsorden-punktene. Den om sikkerhet og beredskap.
To «generaler»
DFØ hadde invitert direktør Odin Johannessen i Næringslivets Sikkerhetsråd til å ta for seg temaet sammen med Anja Clausin, relativt nytiltrådt generaldirektør for Upphandlingsmyndigheten i Sverige. Johannessen har sittet fire år i sin stilling og var før det sjef for Hæren med tittel generalmajor. Og sannelig kommer ikke Clausin fra Försvarets materielverk i Sverige.
Ikke rart en av de mange hundre i salen bemerket overfor Anbud365 at nå, nå lukter det kuler og krutt her.
Verden er etter covid-pandemien for alvor blitt et urolig sted å være. Antydninger var til stede også i årene før, men det er i ettertid det har dratt seg til. De av oss som er mer enn middels interessert i internasjonal politikk mener å se tegn rundtomkring i verden som tyder på at det heller blir verre enn bedre, forhåpentligvis en form for status quo. Som vi må leve med.
Stormakter og teknologi
Dette redegjorde Johannessen og Clausin for på en krystallklar, kontant og tydelig måte. Ikke til å misforstå. Det er en situasjon vi må leve med. Utover å ta de beste og klokeste konsekvensene, er det lite annet vi kan gjøre.
Stormaktsrivalisering og teknologijakt hører også med i bildet i den forstand at jo lenger fremme de dyktige på området er og kommer, jo større er faren for at komponenter som innebære automatisering, digitalisering etc. kan bli utnyttet på en uønsket måte. Uten at vi egentlig merker noe. Menn i hatter, solbriller, lange frakker med lommene fulle av sedler er stort sett noe for historien. Ennskjønt en moderne utgave på to ben benyttes fortsatt. Og kunstig intelligens er jo populært.
Dette kan få konsekvenser for det offentliges anskaffelser og leveransene fra valgte leverandør. Vi er gått fra just-in-time til just-in case, slo Clausin fast på Anskaffelseskonferansen i år. Sikkerhet må ivaretas i anskaffelser, understreket Johannessen og oppfordret til samarbeid både mellom leverandører og mellom leverandører og offentlige kjøpere. En enkelt innkjøper kan ikke ha ansvaret for den nødvendige risiko- og sårbarhetsanalysen som bør ligge til grunn. En god start er et målrettet sikkerhetsarbeid, var anbefalingen fra talerstolen.
Veiledningsbehov
I denne sammenhengen er det nødvendig å presisere at sikkerhet og beredskap i første rekke dreier seg om å sikre – hvis mulig – just-in-time. Og hindre utenforståendes eventuelle misbruk av teknologien vi kjøper. Vi er heldigvis ikke kommet dit at vi trenger beredskap i frykt for at fremmede nasjoner skal få lyst på hele eller en del av landet. Selv om vi dessverre ikke har kompetanse nok til med sikkerhet kunne utelukke også det et sted langt fremme i veien.
Konsekvensene av situasjonen er likevel slik at DFØ så snart råd er, bør komme opp med en veiledning for de som vil ha med beredskap og sikkerhet i anskaffelsene. Det gjelder alt fra risiko- og sårbarhetsanalyser til kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav.
Grunnleggende kunnskapstilfang
Virksomheter som sorterer under forsyningsforskriften, er nok godt i gang med å orientere seg – tidvis godt i gang- etter de siste års endrede situasjonsbilde. Likeledes har nok helsevesenet lært ett og annet fra covid-pandemien. Og myndighetene er i gang med beredskapslagre for korn.
Kompetanse på status er det flere myndigheter som har – PST, Politiets og Forsvarets etterretningstjenester og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Også IT-medarbeiderne i helseforetakene lager en trusselvurdering. Årlig kommer det rapporter med lesverdig og svært nødvendig informasjon for de virksomheter som tenker på å vurdere sikkerhet og beredskap i alle eller noen av sine anskaffelser. Så en plattform å ta utgangspunkt er tilgjengelig. Utfordringen er hvordan denne kunnskapen skal kunne benyttes på en fornuftig måte sett i lys av hva den enkelte har som mål.
Samarbeid, samarbeid, samarbeid …
Med all ønskelig tydelighet dreier dette seg om samarbeid, vi hadde nær skrevet «på kryss og tvers». Generelt er det neppe behov for at hver eneste offentlige virksomhet her i landet setter seg ned og gjennomfører omfattende risiko- og sårbarhetsanalyser for egen del. Noen unntak er det riktignok. Vår antakelse er at i disse unntakstilfellene finnes allerede en slik analyse, det gjelder bare å sikre at den er oppdatert.
Mange produkter som kjøpes av det offentlige, stammer fra helt andre deler av verden, gjerne sammensatt av flere komponenter. I disse delene av verden kan krise og konflikt oppstå om slikt ikke allerede inntruffet, og da blir det vanskelig med leveranser. Men selv om så ikke er tilfelle, kan varer som skal fraktes – f.eks. gjennom Suezkanalen – bli forsinket fordi den brennhete situasjonen i området har ført til at den stenges.
Mange utfordringer
Noen leveranser kan vente, andre er såpass viktige at alternativer må skaffes. Er de livsviktige, haster det. Kan leverandøren som har avtale, håndtere det? Fremgår det av avtalen at slike hendelser kan inntre og hvordan dette skal håndteres? Også om det er en lokal agent for en større, gjerne internasjonal virksomhet? Spørsmålene her kan åpenbart forfleres.
Enhver leverandør vil være interessert i å gjøre hva man kan for å levere til kunden som avtalt. I kampens hete kan det oppstå krav til medarbeiderne hos leverandøren som tilsier langt større kostnader enn antatt i det aksepterte tilbudet. Leveransene kan også komme på tider da man egentlig, bokstavelig talt, mer eller mindre er stengt. Spørsmålet er hva oppdragsgiver, ifølge avtalen, krever når en vanskelig situasjon oppstår.
Avtalebasert beredskap
På Anskaffelseskonferansen var den svenske generaldirektøren tydelig på at det er et nytt innkjøpsmønster som stiger mer og mer frem, og med det blir avtalebasert beredskap en viktig del. Hun la til at beredskapshensyn i offentlige anskaffelser kommer til å koste.
Det er ikke slik at «dette skjer nok ikke hos oss». Riktignok er det nesten riktig at det ikke er vi selv som skaper slike kritiske tilstander. Men klimaendringene har vist – også her hjemme – at det kan være nyttig med sikkerhets- og beredskapstiltak. Alt det andre synes å være maktpolitikk vi – som en internasjonal «mygg» – har ingen eller liten innflytelse over. Det samme gjelder sultkatastrofer som kan få uante og ubehagelige følger, ikke bare for menneskene det gjelder, men også for oss i det relativt beskyttede overflodsamfunnet langt her opp mot nord.
Også et lovforslag
Meningen var ikke å skremme, å male en viss mann på veggen. Det er å være realistisk. I stedet for paniske tiltak i tilfelle det virkelig haster, anbefales et systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid. Arbeidets basis er ikke ulik det man legger til grunn når man tegner forsikring. Et råd fra Anskaffelseskonferansens to «generaler» var å tenke gjennom hvilke som er virksomhetens viktigste anskaffelser og begynne sitt sikkerhetsarbeid med dem. Og håpe at DFØ lager en veiledning. Om ikke altfor lenge.
Dessuten: Blant Anskaffelsesutvalgets ni punkter under forslaget til ny anskaffelseslov finnes nettopp sikkerhets- og beredskapshensyn. Formålet er at det offentlige skal ta dette med i anskaffelser. Skulle Stortinget finne ut at dette bør være med, kan det bli et krav allerede om et års tid. Og velger Stortinget ikke å følge utvalget, blir ikke årsakene til å ta slike hensyn borte. De er dessverre der fortsatt. Og vil vedvare, skal vi tro ekspertene.
Bli den første til å kommentere på "Bedre føre var enn etter snar"