De ønsker å bevege Norge – vi håper de lykkes

Anbud365: De ønsker å bevege Norge – vi håper de lykkesEtisk handel Norge skal utforske og videreutvikle kontraktsoppfølgingen for bedre å ivareta grunnleggende rettighetene til arbeiderne i globale leverandørkjeder, ifølge seniorrådgiver i Etisk handel Norge, Magne Paulsrud.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Etisk handel Norge har tatt grep for å få til en virksom og resultatrettet oppfølging av kontrakter med internasjonale leveransekjeder. Stikkord for prosjektet deres er «alle mann og kvinner til årene», m.a.o. bred satsing. Kontraktsoppfølgingen hittil har ikke vært av nødvendig kvalitet, den bidrar ikke til varig forbedrede arbeidsforhold. Noe må altså gjøres, det står i loven at samfunnshensyn skal med i offentlige anskaffelser. Planen til Etisk handel Norge er god, riktig og ambisiøs – og skaper forventninger om at nå er noe virkelig viktig på gang.

Etisk handel Norge kaller det samarbeidsprosjektet de er i gang med, for revolusjonerende. Valg av karakteristikk skal ikke vi legge oss opp i, uansett begrepsbruk er prosjektet svært viktig – og kan få stor betydning. Utgangspunktet for prosjektet er §5 i lov om offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere skal fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i risikoanskaffelser.

– Vi skal utforske og videreutvikle kontraktsoppfølgingen for bedre å ivareta grunnleggende rettighetene til arbeiderne i globale leverandørkjeder, opplyser seniorrådgiver i Etisk handel Norge – og prosjektets primus motor – Magne Paulsrud til Anbud365.

Dagens kontraktsoppfølging

De er ikke fornøyd med kontraktsoppfølgingen slik den gjøres i dag. Varige arbeidsforhold endres ikke, men stemples ikke som bortkastet, heter det. Det er tre nivåer av oppfølging i samordningsprosjektet: oppfølging av felles leverandørene, dialog og samarbeid med bransjeforeninger for å engasjere hele bransjen, og i fellesskap og samarbeid med de respektive bransjene påvirke viktige miljøer innen- og utenlands.

Det har tatt tid å komme i gang i prosjektet, men aktørene i prosjektet har hatt behov for å etablere en felles forståelse av hva prosjekter er – og potensialet, og at man er gjensidig avhengig av hverandre.  Vi tror det er verdifull bruk av tid. Uten en solid, gjensidig virkelighetsoppfatning, kan dette ambisiøse prosjektet lett bli elefanten som fødte en mus. Det fortjener det ikke.

Styringsgruppe og kategoriteam

Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og kategoriteam for hver av de utvalgte produktområdene. Hvert kategoriteam – typisk fire – fem offentlige virksomheter – håndterer sin kategori, også på vegne av andre oppdragsgivere. I kategoriteamene er det representanter for ulike forvaltningsnivåer. Etterhvert skal prosjektet henvende seg til de respektive risikoområdenes leverandører og bransjeforeninger. Første oppgave for de respektive kategoriteamene er å identifisere aktuelle risikovarer (eller råvarer) innen sin kategori (mat og drikke; tekstil, bygg, o.l.), og hvor i leverandørkjeden det er antatt størst risiko for brudd på menneskerettigheter.

Kontraktsoppfølging generelt er offentlige anskaffelser akilleshæl, sammen med statistikk. Når det gjelder samfunnshensynene i §5, skal det nås konkrete samfunnsmål. Det er ikke bare en sak mellom oppdragsgiver og leverandør. Verden skal bli et bedre sted å være ved hjelp av offentlige oppdragsgivere og deres leverandører. Konkrete resultater skal nås. Det er ikke politiske ønsker alene, det er faktisk lovbestemt.

Utfordrende kontraktsoppfølging

Kontraktsoppfølging gjennom internasjonale leveransekjeder er først og fremst økonomisk utfordrende. Det store flertall av offentlige oppdragsgivere og leverandører ønsker å gjøre en innsats, de ønsker at menneskerettighetene skal respekteres. Det har vært tilløp både her hjemme og bl.a. i Sverige på å gå sammen om å iverksette slik kontraktsoppfølging. Det er gjerne i regi av allerede svært bevisste offentlige «frontrunners». Kjent er innsatsen fra bl.a. Sykehusinnkjøp og Oslo kommune. Konklusjonen av dette er en erkjennelse av at oppgaven med slik kontraktsoppfølging er så stor at samarbeid må til.

Prosjektet til Etisk handel Norge bygger på at samarbeid må til for å nå resultater. Oppdragsgivere, sakkyndige miljøer, leverandører og deres bransjeforeninger må med. Risikoområder må identifiseres og analyseres, og effektive, virksomme verktøy etableres. Resultater eller mangel på slike må danne grunnlag for erfaringsutveksling og gi støtet til forbedringer og spredning.

Silotenkning og penger

Det er også av stor betydning at det ikke oppstår silotenkning her. Mange kjøper det samme, mange får tidvis leveranser fra samme kilde. Overføringsverdi er til stede.

Vi tror dessuten at så mye som leverandører betaler i kontingent til sine bransjeforeninger, gjør at de kan kreve full satsning på dette området fra sin forening. Og regjering og storting er forpliktet på internasjonale avtaler, og da må det selvsagt følge penger med. Innovasjon er et område som begunstiges i dag – av nasjonale hensyn. Menneskerettighetene og oppfølging av §5 i lov om offentlige anskaffelser bør begunstiges på samme måte – det er et globalt – også norsk – ansvar.

Bli den første til å kommentere på "De ønsker å bevege Norge – vi håper de lykkes"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.