(En Anbud365-kommentar) Hva resultatene av den store anskaffelsesundersøkelsen mer enn noe vitner om, er at tiden er overmoden for lansering og gjennomføring av et mangeårig, offensivt utdannings- og forskningsprogram initiert av Anskaffelsesakademiet. I forståelse med akademia og med støtte fra «pengesekkene» bak Anskaffelsesakademiet, som selv har stor faglig tyngde blant sine strategiske partnere. Og de første pengene kan benyttes til å sammenstille en oversikt over hva som i dag foreligger av utdanningstilbud på akademisk nivå, samt hva slags anskaffelsesforskning som pågår. Et kunnskapsløft er det behov for, og oppkjøringen mot et nytt lovverk gir en utmerket timing.
Dette er vårsemestrets siste i serien av fredagskommenater, og hva er da mer naturlig enn å ta frem en av kjepphestene til nok et ritt før sommerdvalen inntrer. Det dreier seg om kompetansebehov – kunnskapsbaserte offentlige anskaffelser. Et godt utgangspunkt er den store anskaffelsesundersøkelsen til DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring).
Tre «bukkene bruse»-barrierer
DFØ-undersøkelsen gir trolig det beste bilde av status for offentlige innkjøpere og deres forsøk på å leve opp til de krav de respektive virksomheter har. En ting vi legger merke til er at de tre «bukkene bruse»-barrierene er gjennomgående der det blir etterspurt slike: Mangel på kompetanse, tid og ressurser.
Det er det grunn til å ta alvorlig, samtidig som det er en viss klokskap i å ettergå hva dette egentlig er uttrykk for. For å bruke anskaffelsesundersøkelsens terminologi, det er stor variasjon i modenhet omkring i virksomhetene. Det er strekk i laget. I noen tilfeller er nok nevnte mangel et uttrykk for ambisjoner fra et allerede ganske høyt nivå, vel forankret i toppledelse. For andre kanskje slik at med den halve stillingen som er avsatt til innkjøp synes man ikke å få ordentlig tid til engang å lage oppdatert kravspesifikasjoner.
Ressurser og tid
Hva som ligger i «ressurser» når tid og kompetanse er trukket ut, kan trolig dreie seg om ønske om flere kollegaer, mer av digitale verktøy osv. Vi vil også tro at verktøykassen til DFØ både bidrar med rikholdige ressurser, samtidig som den naturlig nok skaper ambisjoner om flere ressurser for å kunne praktisere «beste praksis».
Mangel på tid er noe som aldri går av moten i den forstand at hvis man synes man har for mye tid til disposisjon, er det grunn å ta frem de store spørsmåls- og utropstegn. Er det mulig? Nei, det bør ikke det. Konstateringen her har også en motsats – man må få tid nok til å gjøre best mulig faglig arbeid. Store deler at virksomhetenes pengebinger forvaltes av innkjøperne, de skal sikre at disse gir best mulig valuta. Da er det en god investering å gi de tid nok til å få frem det beste.
Tilværelsen snudd opp-ned
Vi skal ikke minst ha i bakhodet at offentlige innkjøperes hverdag over de siste tiårene er snudd fra en tilværelse der det merkantile dominerte til i dag der innkjøpere skal være sentrale aktører i å oppdra næringslivet til å bli de beste bidragsytere til en mye bedre verden enn den vi har i dag. I tillegg til «value for money», rent bedriftsøkonomisk.
At tid stadig er en barriere slik det fremkommer i anskaffelsesundersøkelsen, kan selvsagt være et uttrykk for at å svare på en undersøkelse er en sikkerhetsventil for innestengt frustrasjon over at man egentlig skulle hatt mer tid til å gjøre jobben godt. Men så stanger man i hverdagen mot virksomhetenes prioriteringsbehov, der innkjøperstanden ikke er prestisjerik nok internt til å vinne prioriteringskampene. Vi snakker om en reell barriere, noe politiske myndigheter på sentralt og lokalt nivå kan gjøre noe med, men som i liten grad gjør det. Imidlertid: Ingen regel uten unntak.
Kompetanse, kompetanse, kompetanse
Når det kommer til kompetanse, forholder det seg egentlig på samme måte, men med litt variasjon over temaet. Det er snakk om grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning. La oss kikke innom etterutdanning før vi går videre: Vi vil tro at dersom man ønsker å oppdatere/etterutdanne seg, fins en rekke gode tilbud i markedet og i ulike organisasjoners kurs og konferanser. De er svært viktige, men kanskje ønsker man seg mer.
Anskaffelsesundersøkelsen avdekker at innkjøperkorpset jevnt over betrakter seg som ganske gode nå på regelverk og konkurransegjennomføring. Behovsplanlegging og bruk av digitale verktøy er heller ikke så ille. Men det er en rekke felter der andelen som sier at de har tilstrekkelig kompetanse ligger godt under 50%. Og, i tillegg, hva er det om offentlige anskaffelser vi ikke vet, og som dermed ikke tas med i betraktning når man forbereder og gjennomfører en anskaffelse.
Forskning og utdanning
Anbud365 hadde f.eks. nettopp en reportasje om en masteroppgave der søkelyset bl.a. er satt på en rekyleffekt ved sirkulære offentlige anskaffelser. Rekyleffekten viser til situasjoner der de forventede miljøeffektene av sirkulære offentlige anskaffelser blir redusert på grunn av endringer av blant annet atferd. Noe å tenke på, noe å skaffe seg kunnskap om.
Det trengs m.a.o. både utdanningsbehov på høyt nivå, samtidig med forskning. Partnerforumet til Anskaffelsesakademiet har listet opp seks temaer egnet for masteroppgaver eller forskningsartikler, fremgår det på akademiets nettsted: A-krim, handlingsrommet i regelverket for å nå utslippsmål og støtte norsk næringsliv, effekter av samfunnshensyn, effekt av åpenhetsloven og oppdeling av kontrakter.
Svært viktige temaer. Vi vi imidlertid tro at begrepet «ikke uttømmende» passer usedvanlig godt på denne listen.
Hva vi ikke vet
Det kan godt hende at det foregår mye forskning på dette og andre temaer. Vi håper det. Nylig rapporterte Høgskolen i Molde på Anbud365 om KI i anskaffelsesprosesser og Jan Ole Similä, PhD, Nord universitet og Deodat Mwesiumo, PhD, Høgskolen i Molde skrev på samme sted om grønne offentlige anskaffelser. Svært interessante bidrag for den som ønsker å vite mer. Og det gjelder, ifølge vår erfaring, en stor del av innkjøpkorpset i det offentlige.
Utdanningsmuligheter på akademisk nivå finnes også, men det er noe med kunnskapen ut til offentligheten om alt som foregår. Anbud 365 skulle gjerne ha publisert en oversikt over alt som foregår, hva de høyere utdanningsinstitusjonene har for seg når det gjelder tilbud til innkjøpere – og andre med interesse for offentlige anskaffelser. Universitetet i Bergen laget nylig en oversikt over mastergrader som skulle forsvares, og via Retriever fikk vi dermed nyss om masteroppgaven vi omtalte et stykke høyer opp i kommentaren.
Behov for oversikt
En oversikt over utdanningstilbud og forskning som går (og resultatene i sin tid) vil ikke bare interessere, men stimulere de som ønsker å bli bede, kunne mer og dermed gjøre en enda bedre jobb med sin del av de 740 milliardene. Likeledes vil kunnskap om forskningsprosjekter bidra til å vise hvor man skal henvende seg om man vil vite mer. Det forekommer oss at det er mye tilfeldigheter ute og går her i dag når det gjelder spredning av informasjon.
Man kan raskt gripe til retorikk: Javel, men hvem skal gjøre alt dette? Spørsmålet gir Anbud365 inngang til noe avisen undrer seg over, nemlig hvorfor ikke Anskaffelsesakademiet og daglig leder, Marius Langseth, råder over – unnskyld, men – mer ressurser enn han gjør. Kompetansen er det avgjort ikke noe å si på, men hva gjør «pengesekkene» NHO, LO og Virke og kompetansemiljøene DFØ og Sykehusinnkjøp ut over å være såkalte strategiske partnere? Til sammen vil de fem virkelig kunne lage vei i vellinga og vise fram et forsknings- og utdanningstilbud på akademisk nivå som ivaretar behovet for innkjøpere og leverandører. Med andre ord gi Langseth en backing han – og det offentlige innkjøps-Norge trenger og fortjener. Det er mye kunnskap der ute som ikke er kommet for dagen ennå, men som vil være til ytterligere kvalitetsheving i forvaltningen av det mangesifrede milliardbeløpet det kjøpes for.
Kort og godt – vi venter på etablering av et offensivt utdannings- og forskningsprogram i forståelse med utdanningsinstitusjonene og finansiert av et spleiselag – vel publisert og informert til enhver tid til alle som vil vite. Tiden er overmoden for et kunnskapsløft. Å være strategisk partnere må da være noe mer enn å sitte i møter?
Bli den første til å kommentere på "Det STORE kunnskapsløftet"