En innkjøpers tale til en bestiller (1 av 4)

I en serie på fire artikler bringer vi svaret fra innkjøpsleder i Innlandet fylkeskommune på et spørsmål fra en ansatt – en bestiller – i egen organisasjon. Spørsmålet som tikket inn, var om «dere», m.a.o. innkjøpsavdelingen, kunne godkjenne en viss bedrift som leverandør. Kortversjonen av svaret er nei, men, i artikkelserien som nå begynner, pløyer vi dypt. Vi begynner – nesten – med Adam og Eva. Følg med, nå dykker vi ned i den aktuelle innkjøperens fullstendige begrunnelse.
Her er første av fire artikler. Den neste sto torsdag 17. juni, den tredje mandag 21. juni og den fjerde onsdag 23.juni.

Offentlige innkjøp – er det kjedelig fredsarbeid eller nyskapende behovsdekning? Ikke et ofte stilt spørsmål, men nå er det gjort. Og hva kan svaret være, kjære kollega. Vi kaster oss uti det.

Fred i vår tid

Vikingtokt, korstog, syvårskrigen, trettiårskrigen, hundreårskrigen, tyttebærkrigen, Napoleonskrigene, Krimkrigen, opiumskrigene, kolonier og imperier, 1. og 2. verdenskrig.  

Europa har en lang tradisjon med å påføre seg selv og andre ødeleggelse og lidelse. 1. og 2 verdenskrig tok både ødeleggelse og lidelse til et nytt nivå. Og da kanonene stilnet, var det noen gjenlevende som tenkte at nok er nok. Det må finnes en bedre måte.

Resultatet var en rekke traktater. I 1952 så det europeiske kull- og stålfellesskap dagens lys, med Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland som medlemmer. Detter fulgte Romatraktene i 1957 som skapte et felles marked. Dette har siden utviklet seg til dagens EU som omfatter 27 land. Norge er med i dette fellesskapet gjennom EØS-avtalen.

Her det fungert? Ja. Etter 2. verdenskrig har det ikke vært krig mellom EUs medlemsland.

I 2012 ble EU tildelt Nobels fredspris. Den norske Nobelkomité begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa».

Hva er kjernen i fellesmarkedet? Det er prinsippet om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer over landegrensene og fraværet av diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet.

Mottoet er: Make trade, not war.

Innlandet fylkeskommune gjør innkjøp for 3 milliarder kroner i året. Disse milliardene inngår i dugnaden for å bevare freden i Europa.

Å følge reglene

Norge er en del av EUs felles marked gjennom EØS-avtalen. EU er Norges viktigste handelspartner. Gjennom ymse direktiver har EU jobbet for å fjerne handelshindre, som ulike produktstandarder, tollbarrierer, fysiske grensehindre osv.

Fun fact: EU hadde felles standarder for agurker og andre frukt og grønnsaker, men disse ble opphevet i 2009. Det er altså fritt frem for krumme agurker i EU.

EU har mange direktiver, også ett for offentlige innkjøp. Norge har iverksatt dette direktivet i lov om offentlige anskaffelser.

Formålet med loven er enkelt: «Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.»

Og hvordan skal dette skje? Loven spesifiserer: «Oppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.»

Så enkelt, og så vanskelig.

Her om dagen tikket det inn epost fra en ansatt i fylkeskommunen: «Kan dere godkjenne xxxx som leverandør?»

Svaret er nei. Vi kan ikke bare godkjenne. Det ville være brudd på minst tre av fem grunnleggende prinsipper.

At alle leverandører skal likebehandles, høres kanskje tilforlatelig ut. Men dette er dynamitt. Det innebærer at en leverandør fra Innlandet ikke skal favoriseres på bekostning av en fra Sverige, Italia eller Romania. Den beste skal vinne. Og man er ikke nødvendigvis best fordi man snakker dialekt fra Gudbrandsdalen.

Alle kjøp fylkeskommunen gjør som overstiger NOK 100.000 skal konkurranseutsettes. Det er fylkeskommunenes samlede kjøp av en vare eller tjeneste som skal ligge til grunn. Så den grensen nås fort.