En riktig god sommer, bare en ting først …

Anbud365: En riktig god sommer, bare en ting først …Anbud365 ønsker lesere, annonsører, samarbeidspartnere og alle øvrige som bidrar i våre spalter en riktig fin sommer (foto: Scanstockphoto.com).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Det er tid for å ønske god sommer. Og det gjør vi her og nå. Til lesere, annonsører, samarbeidspartnere, alle som bidrar i våre spalter. Nyt dagene, samle krefter, lade batterier. Være forsiktig, ingen covid19 på besøk. Bare en ting før vi lukker vårsemesteret: Hvor blir den varslede handlingsplanen for økt andel av innovative og grønne anskaffelser av? Varslet om en slik er 2 år i disse dager. Hvis det er så viktig med en dugnad for å nå internasjonale klimamål, er det neppe for mye krevet at forvaltere av mange hundre milliarder kroner hvert år burde føle trykket fra oven. At det tar så lang tid å lage en handlingsplan for noe som haster så mye, gir et helt annet inntrykk.

I en artikkel på Anbud365 denne uken stiller en bedriftsrepresentant spørsmål om hvor det offentliges bruk av innkjøpsmakt for å fremme grønne og innovative løsninger blir av. Hans bedrift er klar, venter bare på å få utnytte sine nyvunne, grønne konkurransefortrinn. I likhet med mange, mange andre som vil ha – eller har – det offentlige som kunder – og dermed bidrar til internasjonale klimatiltak. Bidrar til dugnaden.

Selvsagt er det ikke det samme overalt. Ikke få offentlige virksomheter utfordrer. Ofte er det mangel på kompetanse, ressurser og ledelsesoppmerksomhet som forklarer at ikke alle er på samme nivå. Men det er også – i likhet med alle krav knyttet til praktiseringen av anskaffelseslovens §5 om samfunnshensyn – noen uklarheter ute og går. Offentlige virksomheter vil gjerne stille krav som gjør at de ønskede behov dekkes fullt ut. Hvordan skal så slike krav formuleres for å være innenfor regelverkets krav?

Illustrasjon

En god illustrasjon er Stavangers sak om menneskerettigheter, der Kofa satte ned foten fordi kravene ikke hadde den nødvendige tilknytningen til hva som faktisk skulle kjøpes. Eller hadde kravene det likevel? På alle samfunnshensyns-områdene skjer den en utvikling når det gjelder kompetanse. Det utfordrer forvalterne av regelverket, enten det er Kofa eller domstolene.

I Dagsavisen forleden skrev Marielle Furnes Mannseth artikkelen «Vi trenger framtidens innkjøpshelter, ikke gårsdagens byråkrater. Hun er daglig leder i United Future Labs. United Future Lab Norway er en del av FNs program for smarte og bærekraftige byer – United for Smart and Sustainable Cities (U4SSC ip). Vi trenger mer enn glatte løfter fra staten om grønne innkjøp, skriver hun; og ber om at alle offentlige innkjøp stiller tydelige og strenge krav til bærekraft og at bærekraft blir en obligatorisk del av kriteriene for offentlige innkjøp.

Handlingsplanen?

Ja, hun peker på noe viktig. I stortingsmelding 22 (2018-2019) om smartere innkjøp varslet regjeringen en handlingsplan for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser. I juni 2019 informerte daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen Stortinget om planene.  Så antydet statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet på NHOs anskaffelseskonferanse i oktober i fjor at den varslede handlingsplanen for innovasjon og grønne anskaffelser trolig skulle lanseres på nyåret, dvs nyåret 2021. Nå er det juli 2021 og ingen handlingsplan for økt andel grønne og innovative anskaffelser fra regjeringen i skrivende stund.

Vi tror nok pandemien har hatt noe med den omfattende tidsbruken å gjøre. Det kan være en prioritering som lar seg forsvare, selv om det haster å få gjort klimatiltak. Men vi kan ikke helt fri oss fra at det er ganske så komplisert å lage en slik handlingsplan som skal være noe mer enn de vanlige talemåtene som enhver i dag benytter i omtale av bærekrafts- og klimautfordringene. Det trengs en retning, konkrete tiltak og konkret hjelp – og gjerne slik at leverandører, uansett hvor de vender seg eller hører noe fra – ser at de samme mål, krav etc. går igjen. Det er snakk om et felles løft. Gjerne et standardisert minimum.

Britiske leverandører

Et eksempel fra Storbritannia viser hvor aktivt interessert leverandørmarkedet er. Fra og med september i år må alle potensielle tilbydere i anbudskonkurransene til sentralmyndighetene i Storbritannia forplikte seg til netto nullutslipp pr. 2050. I tillegg må de ha lagt frem en plan for karbonreduksjon. Uten å forplikte seg eller stille med en slik plan, får de ikke en gang lov til å være med i konkurransene – altså ikke bare de som vinner konkurransene. Dette gjelder alle kontrakter verd over 58,5 mill norske kroner.

Responsen fra Confederation og British Industries (CBI) – NHO i Storbritannia, er positiv. De har lenge støttet å benytte det offentliges anskaffelser for å sikre at pengebruken går til å fremme landets miljømål. De nye bestemmelser vil, heter det, oppmuntre flere firmaer i landet til å forplikte seg til å nå nullutslippsmålene når de deltar i det offentliges anbudskonkurranser.

Noe forvirrende bilde?

En dybdeanalyse fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring – offentliggjort for noen uker siden – viser at flere i dag enn i 2018 legger planer for en mer miljøvennlig anskaffelse, men færre opplever at de i dag har den kompetansen på miljøområdet som trengs. Det siste kan ha sammenheng med at utfordringene og kompetansekravene i dag er høyere enn for et par år siden. Barrierene er imidlertid de samme: Tid og ressurser, lederforankring, miljøkompetanse og verktøy og metode.

Vi står overfor et bilde, som, nok for flere enn oss, kan virke forvirrende. Leverandørene tripper i ivrig påvente av krav, gjerne standardiserte. Regjeringen og stortingsrepresentantene taler og taler – og forteller oss at ting haster. Ord og meldinger kommer. Men en handlingsplan som virkelig skal gi den nødvendige giv for grønne og innovative anskaffelser tar det årevis å få fram. Ny kunnskap på en rekke områder kommer, langt fra alle ledere i offentlige virksomheter synes anskaffelser er noe å satse spesielt på, og jussens grenser er på langt nær tydelige og oppdaterte. Og fryktkulturen er der – for å gjøre noe som noen finner galt. Oppe i alt dette skal offentlige innkjøpere gjøre en jobb. Og det gjør de. Godt. Men de kunne fortjent noe mer handlekraft fra dem i landet som er satt til å sørge for slikt.

God sommer.

Bli den første til å kommentere på "En riktig god sommer, bare en ting først …"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.