(En Anbud365-kommentar) I dag hyller vi Sykehusinnkjøps nylig inngått vaskeriavtale. Blomstene går både til Vanjeet Chatwal, ansvarlig for avtalen, og hans sjef, helseforetakets adm. dir. Kjetil M. Istad. Tre grunner: Vaskeriavtalen gir mulig besparelser på 160 mill. i avtaleperioden. Samtidig er den delt inn i 11 delkontrakter slik at regionale og lokale aktører også har fått sin del av kaken. Dessuten har helseforetaket vist at det raskt innrettet seg etter å ha fått kritikk for en sentralisert hotellavtale når det gjelder hensynet til mindre aktører i sine konkurranser.
Omsorgen for de små og mellomstore bedriftene er stor, ikke minst på politisk hold. Det mangler ikke på positive utsagn, til dels i svært så begeistrede vendinger. Selvsagt er floraen av de mange mindre bedriftene viktige for samfunnsøkonomien og arbeidsplassene, enten de kan føre sin historie flere hundre år tilbake eller de nettopp er kommet til. Mikrobedrifter, gründere, tradisjonelle håndverkere, industribedrifter, nisjebedrifter, høyteknologiske, forskningsbaserte – navnet skjemmer ingen.
Noen av dem har fått NHO til å klage over hvor vanskelig det er nå når den nasjonale terskelverdien ble hevet for snart halvannet år siden. Vi skal la den debatten ligge, bare vise til næringsministerens bidrag på NHOs årskonferanse, omtalt i våre spalter denne uken. La oss imidlertid minne om at det er delte meninger om saken blant NHOs medlemsbedrifter.
Effektive innkjøp
I stedet skal vi rette søkelyset mot kravet om effektive innkjøp, om behovet for å spare penger, slik at velferdssamfunnets får mest mulig penger – og slik at ikke overdrevent mye f.eks. går med til transaksjonskostnader i forbindelse med anskaffelser. I tillegg skal hvert kjøp gi best mulig kvalitet for minst mulig penger. Krav til miljø, levetid, samfunnsansvar osv. skal bakes inn. Og det skal tas hensyn til de små og mellomstore.
Samtidig blåser det en sentraliseringsvind over landet. Forklaringen ligger i det udiskutable faktum at volum trumfer det meste. I «anskaffelses-trianglet» på Grev Wedels plass ligger tre av de fremste eksponentene for sentraliserte innkjøp – Sykehusinnkjøp, Forsvarsmateriell og Statens innkjøpssenter. Men de er ikke alene, innkjøpssamarbeid, innkjøpssentraler og liknende fins landet rundt. Det blir store kontrakter, og faren for at det ikke blir noe igjen til alle dem som ikke kan matche slike avtaler, er tilstede.
Konkurransebildet
Det er også en fare for selve konkurransebildet. Der våre avtaler er for små for internasjonale giganter – og det er de fleste avtalene (legemidler og anlegg nærliggende unntak), kan man etter en avtaleperiode oppleve at tallet på konkurrenter er kraftig redusert. I verste fall er det bare leverandøren på den utgående avtalen som er igjen. Ideelt for ham, kanskje, men ikke for skattebetalerne. I Sverige sliter man med denne problemstillingen, hørte vi på NHO-konferansen forleden.
Da er det desto gledeligere å lese på Anbud365 om Sykehusinnkjøps nye vaskeriavtale for sykehusene. Man regner med et besparingspotensial på 160 millioner over kontraktsperioden totalt. M.a.o. mye som bør gå til velferd, hvis økonomiansvarlige følger opp de politiske føringene. Imidlertid er det et annet forhold ved denne avtalen det er verd å merke seg.
11 delkontrakter
Anskaffelsen dreier seg om totalt 11 delkontrakter. – Det positive med prosessen var at vi ikke tildelte én nasjonal avtale, men vi brøt dette ned i lokale og regionale avtaler for å stimulere lokale arbeidsmarkeder, opplyser Vanjeet Chatwal, ansvarlig for avtalen i Sykehusinnkjøp. Anskaffelsesprosessen, som ble satt i gang godt over et år siden, har vært en lang og tung prosess, sier han.
Her har man benyttet regelverkets anledning til å dele opp kontrakter, ikke for å omgå regelverket, men nettopp for å fremme mindre bedrifters muligheter til å få en del av denne kaken. For kort tid siden fikk samme Sykehusinnkjøp kritikk for sine hotellanskaffelser, der det bare var de store kjedene som i realiteten kunne leve opp til kravene. Etter kritikken ble det lovet bot og bedring. Vaskeriavtalen viser at helseforetaket mener noe med det. Og samtidig lage et avtalekompleks som åpner for en besparelse på 160 mill. Det er klar dokumentasjon på hva bevisst ledelse og kompetente innkjøpere kan få til.
Inspirasjon
Dette bør tjene som inspirasjon for alle som driver innkjøp og til sammen forvalter 500 milliarder kroner årlig. Ikke alle anskaffelser ligger an til slike løsninger – solid markedsorientering og – kunnskap trengs. I de større og de sentraliserte innkjøpsmiljøene er det ikke fullt så enkelt å påberope seg mangel på ressurser, kompetanse og tid, heller.
Mye slik tenkning og gjennomføring foregår selvsagt rundt omkring allerede, men i dag er det Sykehusinnkjøp som fortjener stjerne i boken. Vi hører gjerne om flere slike avtaler, ikke minst fordi det leder oss i konstruktiv retning når det gjelder hensynet til de små og mellomstore. Dilemmaet med hensyn til denne bedriftsgruppen og effektive innkjøp lar seg altså løse i mange anskaffelser. Samme løsning – oppdeling av kontrakter – ble også trukket frem av lederen for NHOs forum for småbedrifter på organisasjonens anskaffelseskonferanse nylig.
Og sentraliseringen som favoriserer de store viser også hvor viktig det er at vi kommer ordentlig igang med DPS.