En velfungerende oppskrift på god næringsutvikling

(En Anbud365-kommentar) Det finnes en gylden oppskrift på fylkeskommunal næringspolitikk, gitt et land med en kjempestort offentlig kunde: Lær og tren bedriftene i fylket i spillereglene for offentlige anskaffelser, og still krav til dem om å utvikle nye løsninger for påtrengende behov i det offentliges tjenestetilbud. Da blir fylkets leverandører konkurransekraftige både innenfor og utenfor fylkesgrensen, og det skaper arbeidsplasser. Av det kommer så vel innovative løsninger og skattepenger. Vignetten er næringsutvikling.

Den store, fragmenterte offentlige kunden er fristende for mange som har noe å selge. Kunden forsvinner ikke, den betaler for seg. Utfordringen er at evigvarende kontrakter skal være umulig. Og det skal næringslivet være glad for. En sovepute er det som dreper konkurranseevnen.

Det skal konkurreres og for å vinne kontrakter, må spillereglene kunnes og følges. Mange i næringslivet mener at de er og fremstilles som kompliserte og nær grensen (på den ene eller annen side) ubegripelige for dem. Det har det offentlige erkjent og nedlagt et arbeid for å legge til rette for enklere prosesser og lavere transaksjonskostnader. I mål er man vel imidlertid ikke.

«Roadshow» i Hedmark

Hva kan så gjøres med det, situasjonen tatt i betraktning? Anbud365 hadde i uken en reportasje fra Hedmark fylkeskommune, som driver med «roadshow». Disse møteplassene omkring i det langstrakte fylket er blitt svært populært, leverandørene strømmer til og plassene blir for fullt opp. På programmet står hvordan man skal selge til og vinne kontrakter hos dette offentlige. Dette viser to ting – fylkeskommunen har erkjent og tatt sitt ansvar og markedet gir respons.

Hedmark fylkeskommune er langt fra alene om slike tiltak. Men de er et godt eksempel på hvordan man bygger bro over transaksjonskløften som skiller dette offentlige og deres marked. Hvis det er noen fylkeskommuner, kommuner eller statlige etater som ikke er i gang med denne typen leverandør-skolering, er det en god anbefaling at de starter. Avkastningen blir enda bedre når man har med et kompetent marked å gjøre, ikke bare sett fra egne fags eller egne produkters side.

Gir bedriftene konkurransefortrinn

Det er også en annen snedig side ved Hedmarks arbeid mot leverandørene. Det de driver med, er investering i egne bedrifter og arbeidsplasser. Fylkeskommunen vil at bedrifter i fylket skal bli bedre til å konkurrere om lokale og regionale kontrakter. Da kan de vinne på hjemmebane og kanskje også utenfor fylkets grenser. Det er næringsutvikling å øke kompetansen hos fylkets bedrifter, slik at de legger til grunn best mulig kunnskap om spilleregler og om hvorledes det offentlige tenker.

Hedmark-bedriftene øker sin konkurransekraft. Fylkeskommunen hjelper til. Etter regelverket kan man jo ikke i utgangspunkt bruke geografisk plassering som kriterium for tildeling av kontrakt. At det sitter mange politikere og offentlig ansatte som helst hadde sett at det var mulig, er hevet over tvil. Sist skjedde et på Nordmøre, der en matvare-kontrakt havnet hos en annen enn den lokale, den foretrukne. Da ble det politisk rabalder.

Forpliktelser for hjemkommunen?

I en dansk undersøkelse for en tid siden gav mange mindre bedrifter uttrykk for at de mente det var hjemkommunens ansvar å gi dem oppdrag – ikke dele slike ut til konkurrenter i andre kommuner. De har nok mange meningsfeller her hjemme også, men spillereglene står altså i veien.
Hedmarks løsning er helt ok etter regelverket. Lokale bedrifter kan vinne kontrakter ved å perfeksjonere seg i spillereglene som gjelder når det offentlige skal kjøpe. Derved kan man nå næringspolitiske målsettinger ved å gi egne best mulig kompetansefortrinn.

Nye løsninger

Vi har lyst til å trekke dette en smule lengre. En ting er å gi dem konkurransefortrinn ved å tilføre kompetanse, men det er også av verdi å utfordre bedriftene på deres respektive områder til å finne nye løsninger på det offentliges varierende behov. Det heter at fremtidens samfunn er avhengig av å ta i bruk ny kompetanse, gjerne i samvirke med en kunde og/eller sammen med andre bedrifter. Det er det innovative anskaffelser dreier seg om. Å kreve løsninger av bedriftene. Ikke la dem levere det samme hver gang. Det er også næringsutvikling.

Bedrifter med nye løsninger for å dekke påtrengende behov på en effektiv og kvalitativt god måte, har et konkurransefortrinn – ikke bare i nabokommunen, men også muligheter – for mange – på eksport. Lykkes man her, betyr det arbeidsplasser. Kan man tenke seg noe særlig fylkeskommunal næringsutvikling enn dette?