Et forenklings-gullegg?

(En Anbud365-kommentar) I uken har vi møtt en statsråd som vil forenkle og en innkjøper-tillitsvalgt som har en god ide – et gullegg? – å by på i så måte. Tommy Hestem, styreleder i KS Innkjøpsforum, kjenner den offentlige innkjøpers hverdag. Han gav nylig næringsminister Jan Christian Vestre et oppfølgingsverdig tips til praktisk forenkling: Samordne standarder, veiledninger, kriteriesett og annet verktøy med tilgang fra felles plattform uten betalingsordninger. Her har statsråden fått noe å bite i som virkelig vil monne – og så har han noe å stelle med på dette området mens hans folk forsøker å kutte ned på omfanget av veilednings-sider.

Næringsminister Jan Christian Vestre har fra tid til annen fortalt at han nærmest fikk sjokk da han så sitt eget departements veiledning til regelverket om offentlige anskaffelser. Den er et verk på 100 sider+, ifølge statsråden – ikke rart det eksisterer en frykt for å gjøre feil. Han har signalisert en ambisjon om å sørge for forenklinger.

Anbud365 gir næringsministeren sin støtte i dette forsettet, men vil ikke unnlate å minne om at forenklingsbestrebelser på dette området har en historikk. Motivet bak hver eneste direktiv-justering som EU-systemet har satt i gang her, har bl.a. vært å dekke et skrikende behov fra alle kanter om forenklinger. Hver runde har imidlertid endt med noe som minner om noe helt annet, selv om noe tidvis fremstilles som forenklinger. Og er det sikkert her og der også.

Behov for å klargjøre

Det betyr at veiledninger nødvendigvis, ser det ut som, må bli mer og mer voluminøse. Direktivene er nærmest en form for rammeverk, og behovet for å klargjøre hva alt sammen betyr, er til stede. Det er pliktoppfyllende ansatte i det offentlige og de vil vite hvordan man skal gjøre ting korrekt. Da er en departemental veiledning både autorativ og fin å ty til. Også for alle de der ute som praktiserer sin juridikum i forskjellige posisjoner uten å være innkjøpere.

Så er ligger jo konkurranse i bunn, og den skal skje på like vilkår. Mange hevder riktignok at selv med de gode veiledninger på dette og hint, er det ikke konkurranse på like vilkår likevel. Vi mener å ha registrert at en slik påstand dukker opp i forbindelse med en oppdragsgivers praktisering av regelverket og gjerne fra en som ikke vant en konkurranse. Om den aktuelle oppdragsgiveren har lest veiledningen til departementet, forstått den, kan være avgjørende dersom saken settes på spissen. Ofte er det imidlertid som i en fotballkamp – det vinnende laget er strålende fornøyd med regler og dommer, det tapende ikke fullt så begeistret, for å si det på mildeste måte.

Skal noe kuttes?

Veiledning trengs m.a.o. Hvis man skal kutte ned – hva skal kuttes vekk, og hva skjer i den praktiske innkjøpshverdag når noe er borte? Og hvis fremstillinger skal forenkles – er nyansene som blir borte vesentlige eller uvesentlige? En viss risiko her, forståelig nok. Spørsmålet er om en slik risiko skal tas. Vi er glade det er en statsråd med rik erfaring fra leverandørmarkedet som skal ta det politiske ansvaret for dette.

Det overveldende flertallet har som intensjon å handle rett, å følge reglenes mange bokstaver. Det er ikke slik at det i departementet sitter jurister som skal dokumentere sin omfattende kompetanse på området – eller skal sikre sine kollegaer fra et tidligere juss-studium sysselsetting.  Den grundighets- og forsiktighetskulturen som råder i det offentlige er et sentralt grunnlag for at alt skal gå rett og riktig for seg, for at landet skal fungere. Det er en kultur statsråd Vestre vil møte i sitt forenklingsarbeid.

Stå i stormen

Britene forenkler i full fart, riktignok etter at de har forlatt EU-direktivene. Vi antar det i seg selv kan bidra til å gjøre det lettere, men også med direktivene kan noe gjøres.

Vestres forgjenger hevet f.eks. den nasjonale terskelverdien. Det var en forenkling – KS jublet over at det kommunale selvstyret kunne bre seg, mens NHO tordnet og forutskikket all mulig forferdelse. Ikke minst fordi Kofa i liten grad besøker anskaffelser under den nasjonale terskelverdien. Nå virker det seg som om sjokkbølgene har lagt seg, og lite tyder på noen store samfunnsomveltninger er skjedd. Kommune-innkjøperne ser ut til å te seg helt utmerket tross NHOs spådommer. At menneskelige svakheter fremdeles er å finne, må man regne med. Arvesynden lar seg ikke regulere av offentlig regelverk. Med ande ord kan det være håp for næringsministeren – om han står i den stormen som ventelig kan komme.

Utfordrende i en forenklingssituasjon er også at de politisk foresatte og de store interesseorganisasjonene i nærings- og arbeidsliv generelt har oppdaget hva offentlige anskaffelser kan brukes til for å forbedre verden. Om Stortinget bestemmer noe helt ned på detaljnivå er det ikke lett for en statsråd i en regjering utgått derfra å sende vedtaket videre inn i sylinderarkivet. Nei, det må respekteres og inntas – med veiledning som gjør at brukeren forstår hva som er ment. Akkurat samme utfordring som det er i EU – alle må (skal? vil?) med, og da øker gjerne mengden ord og sider. Det er nemlig ikke slik at det alltid følger entydige fortolkninger med vedtak i vårt parlament, noen ganger er intensjonene bak vedtakene såpass at de må justeres noe for å passe inn i de forpliktelsene norske myndigheter har.

Norgesmodell – med veiledning?

Fra en annen – nesten samme – kant lurer imidlertid også noe som kan komme til å gjøre det vanskeligere for ham. Det skal lages en Norgesmodell – et verktøy i kampen mot useriøse aktører. Vi synes formålet er godt, og vet ennå ikke hvordan denne modellen kommer til å se ut. Består den av ulike formuleringer som gjør «klipp og lim» mulig, bør den ikke utfordre forenklingsplanen i særlig grad. Men jo mer av detaljer, «skal-krav», «bør-krav», til bruk som tildelingskriterium en gang, som kontraktskrav andre ganger – under omstendigheter som må forklares nærmere, har den ambisiøse kutt-statsråden en utfordringer dersom dagens omfattende veiledning samlet sett skal slankes.

Nå må vi ikke alene henge oss opp i antall sider eller det hodebry det er å finne en formulering som sier det samme like presist som et helt avsnitt. En god hjelp er det å sikre best mulig oversikt og tilgjengelighet.  Styreleder i KS Innkjøpsforum, Tommy Hestem, lanserte en god ide ved lanseringen av den nye integritets-standarden hos Standard Norge forleden.

Samordning

Det er behov for å samordne standarder, veiledninger, kriteriesett og annet verktøy med tilgang fra felles plattform uten betalingsordninger, mente han, og med lang erfaring som innkjøper og flere år som styreleder i fellesforumet for kommunale innkjøpere vet han hva han snakker om. I dag er det mye faglig godt verktøy å hente hos en rekke kilder for en offentlig innkjøper: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Etisk handel Norge, Miljømerking, Standard Norge (de med betalingsordning!) osv. Her er sikkert mange ikke nevnt og som med grunn blir mindre blide på oss av det. Det får vi leve med og gjøre det bedre neste gang.

Hestems innspill fortjener å bli fulgt opp nå i forenklingens tid. Å slippe å bruke tid på å lete er et positivt bidrag der tilgang på ressurser og tid – noen steder også ledelsesfokus, er en knapphetsfaktor – slik som i en rekke offentlige innkjøpsmiljøene. Alle de gode bidragsyterne til økt kompetanse innenfor offentlige anskaffelser bør sette seg sammen – på initiativ fra statsråden, for å finne en egnet teknisk og finansiell løsning på denne forenklingen. Anbefaler Anbud365.