Et nyttårsønske

(En Anbud365-kommentar) Når denne kommentaren publiseres, gjenstår det 11 ½ dag av 2024. Det er tid for å ønske et nytt anskaffelsesår velkommen. 2025 kan virkelig bli et år vel verd å få med seg: Ny anskaffelseslov kommer til Stortinget før sommeren, ikke med alle forslagene fra Anskaffelseslovutvalget, slik vi forstår det. Men noen, viktige kommer. Hvilke? Også EU har begynt å røre på seg, nye direktiver skal trolig komme, men neppe med noe resultat før vi for alvor er nær 2030. Med dette om bakteppe har Anbud365 et nyttårsønske.

I Anbud365-sammenheng er julegaven i år delt ut, nemlig gjennom en artikkel nylig med et ønske til offentlige oppdragsgivere i sin kunngjøringsiver om – i den grad det er mulig – å avstå fra å sette anbudsfrist 31. desember. Da gjenstår bare for oss på denne tiden av året muligheten til å bidra med et nyttårsønske. Den anledningen skal vi ikke la gå fra oss.

Nyttårsønske

Og, katten ut av sekken med en gang: Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) må, i spann med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sikre at de som skal operere den kommende, nye loven som ventes å se dagens lys neste år, får tid til å sette seg inn i den, få veiledning, verktøy, standarder og det hele. En ting er nye lover, en annen ting er om de virker i praksis i pakt med hensikten. Forutsetning nr. 1 er lov og intensjon, nr. to er kompetente operatører.

Forventningen til dette er imidlertid pr. nå preget av en prosess som mer minner om virkeliggjøring av ordtaket om at hastverk er lastverk. Men det er mulig å snu. Og, for å bringe inn et sidespor – regjeringen kan jo trenge en suksess nå, skal man tro meningsmålingene.

Ingen fullstendig versjon

Loven som kommer, blir ingen fullstendig revisjon. Noe må vente, kanskje utredes mer. Vi tipper at dette med håndhevingssystemet og ny Kofa-rolle er blant de forslagene fra Anskaffelsesutvalget som i hovedtrekk forblir forslag gjennom hele neste år. Slikt er ikke lett å omstille, i tillegg til at mottakelsen i det juridiske miljøet minner lite om 17.mai-stemning.

Nei, det dreier seg nok – ikke minst – om klima og miljø. Her har jo Anskaffelsesutvalget vraket daværende næringsminister Jan Christian Vestres begeistrede forskrift om minimum 30 prosents vekting som hovedregel. Lydig sies det fra statlig hold at dette er en bestemmelse som har virket, og vi skal ikke benekte at også blinde høner kan finne korn. Den Vestre-forskriften kom jo ikke inn med utgangspunkt i noen form for dokumentasjon og måling av effekt.

Klima, miljø og standarder

Anskaffelsesutvalget sier at man må ta utgangspunkt i tiltak og prosedyrer som virker.  I det fikk de overveldende støtte i høringsrunden. Vesentlig mer komplisert i praksis, dette, riktignok, tatt i betraktning at tilstrekkelig kompetanse er svært ujevn fordelt i det offentliges mange virksomheter. Bruk av standarder er en åpenbar hjelp. Det bør ligge bra an og forventninger til godt samarbeid mellom Standard Norge og DFØ når det gjelder å få frem slike.

Samtidig med Anskaffelsesutvalgets utredningsarbeid har sider ved vår klode og menneskene som har okkupert den, ytterligere forsterket seg. Det er krig i Europa, ufred mange andre steder i verden og et klima i endring. Hvor dette skal ende, ligger utenfor grensen for hva vi kan vite. Da gjenstår bare å ta vare på det vi trenger, på godt og vondt. Sikkerhet og beredskap, er stikkordene. For det offentliges mangslungne virksomheter innebærer det dels å sikre leveranser, tenke gjennom om dette er et punkt som må med i kontrakter man slutter.

Beredskap og kompetanse

Det handler også om beredskap i tilfelle noe komplisert og vanskelig inntreffer, som gjør at det blir vanskelig å opprettholde normale dager. Hvordan slik beredskap skal bygges og vedlikeholdes, krever kompetanse, noe som også gjelder de som skal anskaffe de produktene som trengs på en fornuftig måte. At beredskap og sikkerhet opptar mange i det offentlige markedet, ser vi av leserstatistikken på Anbud365 i år. Stoff med tilknytning til Forsvaret f.eks. har alltid stått på vår agenda, men tallene viser nå en helt annen oppslutning om dette stoffet enn noen gang tidligere i vår historie.

Et annet poeng fra utredningene til Anskaffelsesutvalget er å droppe de grunnleggende EU-prinsippene som plattform for anskaffelser under EU-terskelverdiene. Vanlige norsk forvaltningsprinsipper skal i stedet være grunnlaget, om utvalget får det som de vel. I den forbindelse er det vesentlig å minne om at de anskaffelsene dette utgjør, anslagsvis utgjør ca. 80% av alle anskaffelser årlig. Men bare noen få prosent når det gjelder verdi.

Åpenhet og EU

I så måte kan de vel gå sin vante gang, uten spesiell oppmerksomhet fra publikum og presse. Her råder ikke kunngjøringsplikt. Noen oppdragsgivere kunngjør likevel, og ære være dem for det. Ikke bare er det bra for mulige leverandører, det er også viktig for muligheten til å se at alt går for seg som det skal. I travelheten tok ikke Anskaffelsesutvalget seg tid til å gå nærmere inn i innsynsproblematikken. Her er en viktig dimensjon gått tapt. NFD her en besøkelsestid nå.

Samtidig med at de kloke hoder i administrasjonen i Nærings- og fiskeridepartementet sitter bøyet over forslag til lovtekster, skal også de nye EU-regimet i gang med forberedelser til nye direktiver. Men, godtfolk, ingen grunn å få nervøse rykninger. Dette kommer til å ta tid.

Evaluering og forenkling

Først skal det gjøres en evaluering – om de nåværende direktivene, som bl.a. norsk anskaffelsesregelverk hviler på, har fungert etter hensikten. Status for konkurranseforholdene i Europa skal sjekkes, likeledes om det finnes mulighet for å gjøre reglene enklere. Og hvordan direktivene kan støtte oppunder EUs strategiske mål.

Alt dette skal på et tidspunkt gi et bilde av hva som må til av formuleringer i nye direktiver. I den sammenheng skal vi også huske at EU i en rekke direktiver og forordninger som ikke har med anskaffelses-direktivene å gjøre, har bragt inn anskaffelses-verktøyet som virkemiddel. Når det snakk som forenkling, er det en god ide å forsøke å systematisere (les: rydde opp i) dette samtidig.

Nærmere 2030

Og når et forslag til en eller flere direktiv-tekster er på bordet kommer den sedvanlige beslutningsprosessen i EU i gang. Et forhold er at den i seg selv er omstendelig, et annet er at det oppfattes av alle medlemslandene at dette er viktig å sette sitt spesielle fotavtrykk på de endelige versjonene. Det er slik alle forenklingsforsettene har forsvunnent som dugg for solen i alle forsøkene EU har gjort på området. Men, vi får se hva som foreligger når vi nærmere oss 2030.

Dermed er det ikke et spesielt godt råd til noen norsk regjering å vente med sitt lovarbeid til det kan kjørs parallelt med EUs – når man ført har satt i gang. Noe annet er om man trengte å ta grep om det norske regelverket allerede nå. Men det er jo en debatt historikerne i sin tid får ta.

I visshet om at vi snart går inn i et nytt, utfordrende år for alle som er engasjert i det offentliges anskaffelser, ønsker Anbud365 god jul og godt nytt år. Vi gleder oss og håper på tett og god kontakt med våre lesere, annonsører og forretningsforbindelser.