(En Anbud365-kommentar) Dramatiske TV-bilder vil snart rulle over skjermen i de tusen hjem og vise flomrammede områder og store ødeleggelser. Snømengdene i fjellet er store i år. Kommunene i utsatte områder har ikke muligheter til å komme med treffsikre varsler og tilstrekkelig beredskap i tide. En førkommersiell anskaffelse i Nord-Gudbrandsdalen skal hjelpe på det. I løpet at et par-tre år skal et flomvarslingsverktøy foreligge. Samfunnsverdier for milliarder kan reddes. Vi kan vanskelig tenkte oss et bedre eksempel på nytten av å drive innovative og førkommersielle anskaffelser.
Det er kraft i det offentliges anskaffelser. Samlet sett er det årlig anskaffelser for godt over 500 milliarder kroner. Det er en mektig kunde for næringslivet – med virkninger for arbeidsplasser og inn i lokalsamfunn. Men så er det altså at denne kunden er splittet i hundrevis, enn si tusenvis, av enkeltkunder. Det skaper utfordringer som vi ikke skal gå nærmere inn på her. Poenget i denne sammenheng er at det store milliardbeløpet fordelt på alle de offentlige kundene, gjør at bruk av kraften har sine begrensninger. Noe må til. Uansett er det en fristende opsjon for enhver næringsdrivende å skaffe seg størst mulig andel av dette splittede markedet.
Blant forutsetningene er – oftest og stort sett – at flere enn en kunde kjøper produktet. Det betyr at ikke alle i det offentlige behøver å ta sikte på å finne opp hjulet på nytt. Man kan kjøpe hva andre har bidratt til å utvikle eller gå sammen med andre om å utvikle og kjøpe. Samtidig betyr det at næringslivet må øyne et marked, som i mange tilfeller må/bør være større enn en kunde – eller noen få.
Spre kunnskap, gå sammen
Dette er filosofien bak arbeidet som Nasjonalt program for leverandørutvikling nå driver, å spre kunnskap om gjennomførte innovative anskaffelser og oppfordre til at flere går sammen om nye, innovative anskaffelser. Og Digitaliseringsdirektoratet følger opp med veiledninger. Å øke innsikt og kompetanse ellers er utvilsomt et godt grunnlag for at aktiviteten knyttet til å finne fremtidige løsninger, skal få gjennomslag og virke slik myndighetene ønsker i forbindelse med den omstillingen som er nødvendig.
I lys av dette: Anbud365 brakte forleden en omtale av et forskningsprosjekt i regi av Oslo Met – Storbyunversitetet. Det handler om innovative kjøp av matvarer og cateringtjenester. Prosjektet er lagt opp slik at det skal gi et dusin kommuner en trygg innovasjonsarena – deltakerne skal kunne utprøve ny praksis gjennom samvirke med kollegaer og eksperter. Innovasjon betraktes i prosjektet som en kontinuerlig læringsprosess gjennom prøving og feiling – gjerne gang på gang – for å oppnå best mulig resultat. Resultatet skal, i samarbeid Digitaliseringsdirektoratet, spres ut til alle blant annet via veiledninger og beste praksis-eksempler.
Prøve- og feile-metoden
Det er en verdifull tilnærming. Ikke bare får de utvalgte prøve seg på dette mangfoldige kategoriområde, men de kan rapportere erfaringer til «likesinnede» i resten av kommune-Norge. Kjøp av matvarer og cateringtjenester atskiller seg fra de fleste andre innkjøpskategoriene. En ting er storhusholdningene, en annen de mange mindre som kjøper til sine skoler, barnehager og egne kantiner. Markedet er spesielt organisert, det er snakk om helse/ernæring, forsvarlig transport og lagring, kjøp av lokal mat – for å nevne noe. Hvordan man skal kreve hva og følge opp kan det være godt å høre fra noen «forsøkskaniner» (unnskyld uttrykket!).
Samtidig har Norges forskningsråd bevilget millionbeløp til ni forprosjekter som skal, hvis alt går bra, ende i førkommersielle anskaffelser. Mange slike er også allerede i full gang landet rundt. Statsbygg satser virkelig denne gangen. De står for fire av de ni forprosjektene, derav et som gjelder for det nye regjeringskvartalet. Den statlige innkjøpskjempen går foran med et godt eksempel. Slik skal det være. Det er virkeliggjøring av det som mange hevder, nemlig at det offentlige må gå foran.
Villere, våtere og varmere
Vi står foran en årstid der flom og ras dessverre ofte preger nyhetsbildet. Store verdier går til spille når ulike samfunn rammes. Det kan gjelde veier, annen infrastruktur, gårdsbruk, hus og hytter, avlinger osv. Utsiktene fremover er at slike naturfenomener kan komme hyppigere etter hvert som klimaendringene fortsetter. Ingen del av verden er skånet. Her i Norge er flom og beredskap et kommunalt ansvar. I små kommuner med små administrasjoner er det imidlertid krevende å vite hvor flommen kan inntreffe. Samtidig har de liten mulighet til å holde oversikt over alle lokale, utsatte punkter.
Da er det prisverdig og interessant at seks kommuner nord i Gudbrandsdalen snart setter i gang første etappe i en førkommersiell anskaffelse – basert på et forprosjekt – for å utvikle et nytt og framtidsrettet verktøy for flomvarsling, som kan predikere flom på lokalt nivå 1-3 dager før den inntreffer. Verktøyet skal kombinere dagens data med moderne teknologi. Dette er samfunnsansvar i et bredt perspektiv. Behovet for et slikt verktøy er vi redd vi får erfare flere ganger før verktøyet er ferdig utviklet og i bruk. Men man er i gang.
Og markedsutsiktene, da!
Vi mener Gudbrandsdal-prosjektet illustrerer på en utmerket måte hva man kan bruke innovative og førkommersielle anskaffelser til. Og at det er viktig å ta slikt i bruk. Ifølge Norsk naturskadepool har vannskader relatert til vær- og naturskader kostet 27 milliarder kroner de siste 10 årene. Det viser nytten av et slikt, planlagt verktøy. Og for den delen næringslivet som kan bidra her, må markedsutsiktene gjøre at man får mer enn nok vann i munnen til å kaste seg på. God pengebruk, Norges forskningsråd.
Bli den første til å kommentere på "Førkommersielle anskaffelser kan virkelig være noe å satse på"