Fra 30 til 10 dagers betalingsfrist?

(En Anbud365-kommentar) De mange tusen små og mellomstore bedriftene (SMB) er ryggraden i norsk nærings- og samfunnsliv. Så la oss behandle dem som det. La de få pengene sine senest ti dager etter at de har fakturert sin offentlige oppdragsgivere. Hvorfor skal de måtte vente 30 dager? I tidligere tider kunne man forstå det.  Bokholderne trengte tid til sitt nøyaktige virke. I en elektronisk tidsalder, med EHF og det hele, er det vanskelig å forstå at det ikke kan legges til rette for raskere betaling av regninger. Skottland har eksempelvis gjort det, der er også SMB-ene ryggrad. De har prioritert.

Skottland er i folketall omtrent like stort som Norge, olje og fisk dominerer som offentlig inntektskilde og begge land er utenfor EU, om enn med hver sine avtaler med unionen. Landet øverst på øya Storbritannia ønsker seg riktignok inn i EU, men så lenge det bare er delvis selvstyrt, forblir det utenfor unionen som del av landet Storbritannia.

Denne øy-nordspissen vest for sørspissen av Norge – rett over Nordsjøen, er imidlertid ganske interessant på mange områder når det gjelder offentlige anskaffelser. Årlig kommer en rapport over sentralmyndighetenes aktiviteter – nylig for femte gang. I disse rapportene kan man finne ett og annet som også norske myndigheter kan tenke nærmere over.

SMB-omsorg

Et godt eksempel er omsorgen for de små og mellomstore bedriftene. I perioden fra 2021 til 2022 håndterte de skotske sentralmyndighetene drøyt 450 løpende kontrakter, mens det kom til nær 320 nye. 44% av hva som ble utbetalt til leverandørene gikk til SMB-ene, hvorav de aller fleste hadde adresse i Skottland. I perioden ble 97% av alle godkjente fakturaer betalt innen ti dager. Vi legger også merke til at 94% av alle leverandørene har forpliktet seg til å betale ut lønninger som man kan leve av, reelt sett.

Skottene har også noe de kaller «Fair Work First». Det er et sett kriterier som skal brukes for å fremme fleksible og familievennlige arbeidsforhold og hindre praksisen med å si opp for så å rekruttere igjen. Kriteriesettet ble i perioden 2021-2022 utvidet fra fem til sju kriterier.

10 i stedet for 30 dager

La oss stoppe opp et øyeblikk ved at 97% av alle godkjente fakturaer ble betalt innen 10 dager. At så er tilfelle er ikke en konsekvens av pandemi og vanskelig tider – det er en gjeldende og vedvarende anskaffelsespolicy. Her hjemme er det vel ikke mange leverandører som kommer unna å måtte vente i 30 dager før deres fakturaer honoreres fra offentlige virksomheter.

Et konstant ankepunkt fra leverandørsiden, spesielt i renhold og bygg og anlegg, er det offentliges aversjon mot å ta eller dele risiko. Unntakene finnes, bevares, men det store bildet er klart. Mange møter har vært holdt om temaet, mange er kommet med godt begrunnede henstillinger om mer balanserte kontrakter og standarder til slikt bruk finnes. Men Dovre lar seg stort sett ikke rikke. Risikoen skal forbeholdes leverandørene.

Priser og leveranseproblemer

I en periode har det nå vært til dels svært krevende tider for leverandørmarkedet, også her med klare unntak. Leveransekjedene har vært og er utsatt på grunn av forhold spesielt utenfor norsk herredømme. Slikt er problematisk og kan være kostnadskrevende. Og prisene stiger i hele kjeden, helt frem til den offentlige kunden. På spørsmål om kompensasjon for prisstigningen på en eller annen måte, er det ikke mange leverandører som har fått napp. Danske tall kan tyde på at andelen ligger på ca. 10%. Resten må håndtere situasjonen som best de kan, og som stort sett får det til.

De som har det tøffest er selvsagt små og mellomstore leverandører, blant disse også startups og gründere, som ikke alltid har så mye fri kapital å tære på. Jo større en leverandør er, jo større er mulighetene for å håndtere slike kritiske tider vi har hatt de siste årene. Vi understreker her veldig sterkt at også her finnes unntak – som da gjerne bekrefter regelen.

Hvorfor ikke Norge?

Å kunne sende faktura straks jobben er gjort og så få pengene på konto innen 10 dager i stedet for å vente til 30 slike er gått, må fortone seg for mange som en god løsning på kapitalskvisen i offentlige kontrakter. Slik Skottland gjør det. Så hvorfor gjør ikke Norge det? Det er jo ikke mangel på politisk hyllest til landets mange nåværende og kommende SMB-er? Mange ganger faller man jo for fristelsen til å tro at mye av denne hyllesten er en slags besvergelse – et slags motstøt til frykten for hva de store kan finne på gjennom deres pengemakt. Eller kanskje noe romantiserende.

Det er sagt at myndighetene bruker sine lover og regler så lenge de er verd det – når de ikke lenger er det, endres de. Det er ferske eksempler på at det er slik, f.eks. i forbindelse med en folkeavstemning om kommunesammenslåing i Kristiansand. Bortsett fra i Grunnloven er endringer av lover og regler ingen uoverstigelig oppgave. Heller ikke når det gjelder økonomireglementer. Det er snakk om politisk vilje. Og siden Skottland får det til, er det vanskelig å se at ikke Norge skal kunne lykkes. Når stats- og kommunefinansene tåler det på vestsiden av Nordsjøen, da gjør de det vel også her.

En grunnstamme i samfunnet

Små og mellomstore bedrift utgjør mange og nitti prosent av antall bedrifter i Norge. Veldig mange av disse er leverandører til det offentlige og de er i svært mange tilfeller grunnplanken i tallrike lokalsamfunn: Arbeidsplasser, skatteinntekter og muligheter for drift av supplerende servicetilbud. Og siden ny lov om offentlige anskaffelser kom for fem-seks år siden, er det stilt nye krav som hver leverandør skal følge opp. Samfunnshensyn. Leverandørmarkedet er en viktig brikke i arbeidet med å nå klimamål, å hindre useriøse konkurrenter og ta et tak for bedre etterlevelse av menneskerettighetene. Hver enkelt SMB-er betyr ikke så mye i helheten, men alle SMB-ene sammen er en maktfaktor også på sistnevnte områder.

Så, når offentlige virksomheter vegrer seg for å dele risiko og ikke vil kompensere for en vill prisstigning, kunne man kanskje tro at det å betale regningen straks den kom, kunne være noe. Et reglement eller to står i veien, endringer av disse vil sikkert føre til at kyndige farer i været og vifter med armene. Ekspertmotargumentene kommer. Da er det viktig å holde hodet klart og ikke la seg vippe av pinnen. Å betale regningen raskest råd er når høyt prioriterte formål av nasjonal betydning sender faktura, er en godt ting. Som vanskelig fører til at Norge må settes under administrasjon. Skottland betaler innen 10 dager fordi de ønsker å satse på SMB-er. Det ønsker Norge også. Så?