Gledelig melding til de useriøse på arbeidsmarkedet. Dessverre.

(En Anbud365-kommentar) Denne uken brakte vi en gledelig melding til de useriøse på arbeidsmarkedet: Mange av de offentlige oppdragsgiverne deres følger ikke i det hele tatt opp kravene til lønns- og arbeidsvilkår de stiller. Ja, faktisk vet ikke en av ti offentlige oppdragsgivere om de følger opp eller ei. Selvsagt er dette en tabloid fremstillingsmåte, som, imidlertid, i all sin foraktelige enkelthet peker på en kjempeutfordring. Hvorfor stille krav til lønns- og arbeidsvilkår, til og med ha en forskrift, når så mange ikke følger opp? Årsakene kan være flere – kompetansesatsing er i gang og støtteordninger kan trengs. Et løft er nødvendig – og kanskje lov å håpe på?

En nylig publisert OECD-rapport forteller at oppfølging av kravene til samfunnsansvar i offentlige kontrakter ligger noe tilbake å ønske, kanskje med unntak av krav som gjelder miljø. Her hjemme kan Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ) fortelle at oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår fortsatt er et område med forbedringspotensial. Kunnskapen er hentet fra den såkalte modenhetsundersøkelsen som ble gjennomført i fjor.

Vi får vite at 23% av de som svarte i undersøkelsen aldri eller sjelden gjennomfører kontroll av lønns- og arbeidsvilkår der dette er relevant. Omtrent like mange sier de gjennomfører kontroll av og til, 38% ofte eller alltid. 1 av 10 vet ikke om de gjør slike kontroller. Litt over halvparten av de spurte, svarte i denne undersøkelsen, som etter hvert nok blir publisert i sin helhet.

Seriøst arbeidsliv

La oss minne om at det dreier seg om å sikre et seriøst arbeidsliv, rette lønns- og arbeidsvilkår og bruk av skattepengene. Hverken mer eller mindre. Da er det ikke nok bare å stille krav, man må se til om slike følges opp. Kontroll må dessverre til, ellers vet vi alle at hjørner kuttes. Til gunst for de useriøse. Hver tredje offentlige oppdragsgiver enten ikke vet eventuelt om slikt sjekkes opp, eller aldri eller sjelden foretar slik oppfølging.

Tja, sa noen tillit til det offentlige? Om undersøkelsesresultatene avspeiler en virkelighet der ute, burde svært mange offentlige toppledere og deres politisk foresatte innse at noe må gjøres. Det er et forskriftskrav at lønns- og arbeidsvilkår skal sikres i med i offentlige kontrakter. Man kan like det eller ei, man kan skylde på ressursknapphet, trange prioriteringer osv. Like fullt: Mange useriøse kan glede seg over at det fortsatt er noen som ikke følger opp.

Pandemiår

Undersøkelsen er tatt opp i et pandemiår. Hvilket utslag det kan ha for resultatene kjenner vi ikke ennå. Men det kan ha noe å si, selvfølgelig. Man har fått mye annet å tenke på, ressurser har måttet omprioriteres osv. Formildende omstendigheter er innvilget.

DFØ lanserer denne uken sin nyvinning, et e-læringskurs i hvordan følge opp lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det er et viktig tiltak, og det tjener DFØ til ære at de ikke lar utfordringen hvile, men tar grep som gjør at man også nedstengningstider kan lære hvordan man følger opp hva regelverket krever. Vi håper dagens kurs blir overtegnet (om det hadde vært et fysisk kurs!). En overveldende interesse hadde vært noe å ta med seg for oss som tror offentlige anskaffelser kan bidra til et mer effektivt og seriøst samfunn.

Samfunnets felles verdier

DFØ varsler også et prosjekt om kontraktsoppfølging. Et annet viktig tiltak. Vi håper neste modenhetsundersøkelse kan vise substansiell fremgang. Det hadde vært tillitvekkende om alle offentlige oppdragsgivere i alle fall visste om de kontrollerte eller ikke. Vi kan kalle det en form for kompetanseløft, som kunne være et bidrag til bedre ivaretakelse av samfunnets felles verdier. Det er jo det man mener og tror det offentlige skal være der for. Men 10% sier de ikke vet.

Anbud365 har gang på gang på denne plass rettet søkelyset mot det å følge opp hva som står i inngåtte kontrakter. Å se at man får det man har betalt/betaler for, er vel ikke for mye for langt. Men så vidt vi forstår, er dette en akilleshæl, noe som gjør at DFØ i sin kamp for bedre kontraktsoppfølging står overfor et langt lerret å bleke. De som jobber med dette i DFØ vil ha mye å stelle med i år etter år. Et trykk må holdes oppe, kompetanse må spres.

Ressursknapphet

Offentlig sektor er bygget opp slik at kommuner og fylkeskommuner er der for å ivareta helt spesielle tjenester overfor sine innbyggere. For mange, særlig de mindre, hersker også en ressursknapphet. Da kan man forstå at spørsmålstegn reises når det er snakk om å ta nye krav som kan hende avstedkommer økte uttellinger, en slags kvalitetsforbedring dyttet på dem utenfra.

Å følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår bør ikke være i en slik kategori. Kostnadene knyttet til kontroller og oppfølginger virker ikke uoverkommelig. Mange får det jo til, viser undersøkelsen omtalt ovenfor. Noen kan selvsagt latt være å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår, og da bortfaller jo kontrollbehovet. Vi nekter å strekke oss lenger enn til å si at mangel på slike krav i anskaffelser ikke er annet en mangel på kompetanse eller vurderingssvikt. Altså menneskelig feil, som det er mulig å rette opp ved tilførsel av kompetanse.

Støtteordninger?

Arbeidet med å gi ansatte de lønns- og arbeidsvilkår de har krav på etter avtaler og regelverk er en viktig del av kampen mot de useriøse på arbeidsmarkedet. Hvis mangel på oppfølging av offentlige kontrakter skyldes pengenød og ikke annet, er oppgaven med oppfølging av slike krav såpass viktig at det gir grunnlag for spørsmål om ikke støtteordninger må til. Hvis det ikke bare står på kompetanse. Men her er DFØ jo i full gang.