Godt levert, nå trengs handling

(En Anbud365-kommentar) I en tid i vår verdensdel som avføder utrygghet og mindre hyggelige tanker, er Anskaffelsesutvalgets ord om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser velkomne. Nå trengs handling. Omfanget av uavklarte spørsmål er mange. Vi er innforstått med at det er langt frem til ny anskaffelseslov – eventuelt – med formålsparagraf som inneholder beredskaps- og sikkerhetshensyn. Det er mange helt eller delvis menneskeskapte som for tiden truer, og det trengs en veiledning for dem som ønsker å innta beredskap og sikkerhet som hensyn i sine anskaffelser allerede nå. Næringsminister Cecilie Myrseth bør be DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) jo før jo heller ferdigstille en slik.

Anskaffelsesutvalget avsluttet sitt oppdrag for en ukes tid siden. Da den nye næringsministeren fikk del 2 av den utredningen hennes forgjenger, Jan Christian Vestre, sparket i gang. I hennes departementet ligger utvalgets første delutredning sammen med drøyt 140 høringssvar. Rett over sommeren, 16. august, er fristen for høringssvar til del 2.

Grundighet og perspektivrik fordomsfrihet

De bolde menn og kvinner som under ledelse av professor Halvard Haukeland Fredriksen har bidratt med hundrevis av lesverdige (for den interesserte!) sider om offentlige anskaffelser, fortjener honnør. Med all respekt for deres forgjengere, fra Tronslin- utvalget til i dag, vil nok Anbud365 sette Fredriksen-utvalgets bidrag i høysetet når det gjelder grundighet og perspektivrik fordomsfrihet. Stor takk. Det er til nytte for den videre utviklingen av det offentliges anskaffelser.

Vi finner ikke her, som i første delutredning, en frontalkollisjon med sittende statsråd. Som mange har notert seg, avviste utvalget enstemmig i sin første utredning statsråd Vestres krav om at hovedregelen for klima- og miljøkrav skulle være vekting med minimum 30%. For det faglig meget kompetente utvalget siktet seg i sitt forslag inn mot å ta utgangspunkt i krav som man – så langt råd er – vil tro gir miljø- og klimaeffekt.

Kollisjonsmuligheter

En form for kollisjon med regjeringskrefter kan trolig dukket opp, om enn ikke med Vestres etterfølger, så med de i regjeringen som kan tenkes å ville øremerke noen anskaffelser til lokale leverandører. Her er utvalget sterke i sin avvisning av noe slikt. De peker på anskaffelsesregelverkets formål og nytten av konkurranse også for lokale leverandører. På den annen side er utvalget helt klart godt positive til at man skal legge til rette for at små, mellomstore og lokale leverandører skal få delta i konkurransen om offentlige oppdrag. En riktig vei å gå, med andre ord.

Utvalget er heller ikke spesielt begeistret for at de som skal forberede og gjennomføre anskaffelser i det offentlige, også skal drive med jakt på store, gjerne internasjonale, leverandører som betaler mindre skatt enn det regelverk tilsier eller som noen måtte mene de skulle. Kompetanse i innkjøperrollen til slikt er ikke til stede, slås det fast. Det betyr ikke at man skal droppe krav om betalte skatter og avgifter. Langt derifra. Kampen mot de useriøse skal selvsagt fortsette. Men de store «ulvene» er noe for skattemyndighetene i internasjonalt samarbeid. Anbud365 vil ikke se bort fra at denne kontante avvisningen fra utvalgets side kan vekke sovende bjørner i den politiske manesjen.

Sikkerhet og beredskap

I tillegg til håndhevelsesdelen av delutredning 2 er det sikkerhet og beredskap som trolig vil påkalle mest interesse blant de som er nærmest knyttet til innkjøpsfaget. Utvalget skriver:

«Beredskap handler ikke om krig alene, men samfunnssikkerhet innenfor ulike områder, som IKT-anskaffelser, cybersikkerhet, særskilt infrastruktur, matberedskap og helseberedskap for å nevne noen områder. Beredskap handler om å sikre seg mot uforutsette situasjoner. Eksempler på offentlige anskaffelser der beredskapshensyn er relevant er anskaffelser av beredskapslagre av medisiner og mat.»

I lovforslagene tas sikkerhet og beredskap inn som et formål og samfunnshensyn. I «§ 2-11 Sikkerhet og beredskap» i forslag til anskaffelseslov heter det: «Oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn, og bør vurdere å stille slike krav i anskaffelser der det er relevant.»

Ikke god nok kompetanse

Men utvalget er ikke helt sikre på om kompetansen på området er god nok i dag, slik at de ber Nærings- og fiskeridepartementet få frem en veiledning. I mange år har dette med sikkerhet og beredskap ikke vært spesielt langt fremme i pannebrasken, vi har levet relativt godt i årevis uten å kople slikt til anskaffelser som skal gjøres. I de siste årene er bildet blitt et annet. Og perspektivene fremover ser dessverre ikke ut til at det vi opplever nå, bare er en pustepause i den rolige og trygge ferden videre på vår klode. Pussig nok er det aller, aller meste som truer helt eller for en stor del, menneskeskapt.

Adgangen til å ta hensyn til sikkerhet og beredskap er krevende for oppdragsgivere, heter det i utvalgets delutredning nr. 2. Samtidig er det viktig fra et samfunnsmessig perspektiv at dette faktisk hensyntas i anskaffelser der det er behov og adgang til dette, og:

«Dersom oppdragsgivere stiller feil eller uforholdsmessige krav kan dette medføre unødvendige kostnader. Det samme gjelder dersom oppdragsgivere ikke tar slike hensyn, der det er relevant, i frykt for å trå feil. I en eventuelt oppdatert veiledning mener utvalget dessuten at det er behov for å identifisere spesielle kategorier av anskaffelser som er særlig utsatt med tanke på sikkerhet og beredskap».

Totalberedskap

Noe annet felles er at krigstrusler og samfunnssikkerhet for det aller, aller meste ikke kan isoleres til å gjelde et område, et land. Derfor er vårt perspektiv et europeisk i mange tilfeller. Og vi snakker ikke om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, det er sivilsamfunnets utfordring dette gjelder. Men, det er grensesnitt her og dermed ingen grunn for ikke å ta i bruk samarbeid og koordinering så langt det er hensiktssvarende. Totalberedskapskommisjonens innstilling, avlevert for snart et års tid siden, er i så måte instruktiv lesning.

Og som Anskaffelsesutvalget peker på – her må det gjøres et godt fotarbeid, slik at resultatene av å kople inn sikkerhet og beredskap i vanlige anskaffelser blir gode og effektive. En rekke utfordringer finnes i bildet. En av disse er om enhver kommune, fylkeskommune og statlig virksomhet skal legge inn beredskaps- og sikkerhetshensyn i alle sine anskaffelser. Eventuelt hvilke man skal la være. Vi vil tro at man her må, for å ty til et ofte brukt begrep, vurdere konkret i hvert enkelt tilfelle. I spesielle tilfeller kan det være hensiktsmessig, i andre – og kanskje de fleste – er det ønskelig og behov for samarbeid over kommune- og etatsgrensene.

Beredskap og sikkerhet er mye

Det er flere måter å ta beredskaps- og sikkerhetshensyn. Det er avhengig av hva man skal med slike tiltak. Der vårflommen pr etter år truer med å bryte ned veier og bruer, vil vi tro at erfaring lærer hvordan man sikrer seg best mulig og kan anskaffe de tjenester og varer som er nødvendige. Beredskap og sikkerhet når det gjelder strømforsyning og alle de digitale løsningene vårt samfunn er basert på, vil sannsynligvis kreve statlige anskaffelser.

Matvare-mangel kan under gitte omstendigheter dukke opp, selv om den rådende «eggkrisen» neppe kan kategoriseres under begrepet krig eller fare for/trusler om slikt. Matvarer kan lagres over tid, men spørsmålet er om hver eneste offentlige virksomhet skal bake inn krav om eget lager, om ikke annet et «ekornlager», i sine anskaffelser. Så kan matvarene trenge fornyelse, noe som bringer tanken hen på leverandørenes leveringsdyktighet over tid. Matvare-produsenter og – leverandører kan ryke opp i problemer, de kan gå konkurs osv. Og kanskje ikke levere når matvarelageret skal fornyes.

Blir som vedlikehold?

Slik kan vi fortsette å problematisere. De aller fleste kan tenke seg utfordringene. Det som kreves her er veiledninger, strategier, kompetanse og risikoanalyser. Det er en naturtilstand som etter hvert må beherskes. Vedlikehold har lenge vært en akilleshæl i samfunnet. Det har vært lite heder og verdighet å hente for den som fronter vedlikehold. Inntil kanskje for nylig.

Anbud365 frykter at beredskap og sikkerhet – utenfor Forsvaret og fagmyndighetene – lett kan havne i samme kategori som vedlikehold. Man får ikke statue eller memoarbok ved å satse på tiltak for noe som man til slutt viste seg ikke å trenge. Vi får håpe at faren for krig og annen ulykke svinner hen, men fordi det ikke er noe å satse på, trengs imidlertid de som satser aktivt på beredskap og sikkerhet, men som dermed risikerer å bli glemt dersom innsatsen skulle vise seg – heldigvis – forgjeves.