(En Anbud365-kommentar) Er du trygg på at den du har tildelt kontrakt, ikke er blant de nærmere 1050 personene som er gjengangere i arbeidslivskriminalitet? Disse står i dag registrert med ledende roller i 1910 aktive virksomheter. Dette fremgår av en fersk rapport som du bør lese. Den gir kunnskap om hva og hvem du som innkjøper i det offentlige slåss mot. Den nevnte gruppen personer er registrert totalt med nær 3000 anmeldelser fra kontrolletatene i løpet av en tiårsperiode. Og de gir seg garantert ikke med det, og de vet hvorledes de kan sno seg rundt kvalifikasjonskrav.
I kampen mot kriminalitet i arbeidslivet er offentlige anskaffelser et av de viktigere verktøyene. Og denne kampen er prioritert fra høyeste hold, fra regjeringen, riktignok langt fra den eneste saken som angår offentlige anskaffelser og som er prioritert fra samme hold.
Innenfor offentlige anskaffelser er det så noen instrumenter som kan benyttes for å bidra til å komme arbeidslivskriminalitet til livs. Skal man lykkes, må alle stå på 100% og man må vite hva og hvem man er på jakt etter å hindre i å få offentlige oppdrag. Kravene kan man selvsagt finslipe og innrette slik at man forutsetningsvis rammer de rette. Men, så var det oppfølgingen, da.
Kriminelle i arbeidslivet
Vi kom forleden over rapporten «Kriminelle i arbeidslivet» som Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) står bak. NTAES ble opprettet som et tiltak fra Regjeringen for å skjerpe politiets og kontrolletatenes kamp mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. Senteret startet opp i mai 2016, og består av 11 medarbeidere; fire fra politiet, fire fra Skatteetaten, samt én fra Toll, NAV og Arbeidstilsynet. Senteret er lokalisert hos ØKOKRIM i Oslo med Jørgen Steen (Skatteetaten) som leder.
Rapporten er verd å lese. Den handler ikke om offentlige anskaffelser, men om hvem det er der ute som man skal demme opp for. Her er det mye viktig kunnskap, om enn av en slik karakter at man kan få det for seg at det ikke nytter – det er som å forsøke å fange et vått såpestykke i flukt med våte hender.
Ny kunnskap
Rapportens formål er i seg selv fornuftig: Etatene har hver for seg mye informasjon om aktører som har begått arbeidslivskriminalitet. Det finnes likevel få felles tverretatlige kjennetegn ved foretak og personer involvert i arbeidslivskriminalitet, heter det innledningsvis. Funnene fra rapporten vil gi ny kunnskap i det tverretatlige samarbeidet. Både i et strategisk perspektiv, men også som indikatorer for bruk i samarbeidet mot arbeidslivskriminaliteten.
I utgangspunktet er dette kunnskap som tilsynelatende er mest nyttig for arbeidet som skatteetaten, politiet, NAV og Arbeidstilsynet mfl driver. I den tro at bruken av offentlige anskaffelser er et egnet våpen i denne kampen har imidlertid rapportens innhold klar overføringsverdi. – En effektiv bekjempelse fordrer blant annet kunnskap om bransjene de kriminelle opererer i, hvilken kriminalitet som kan utøves i forlengelsen av driften og hvem som er utøverne av kriminaliteten, står det å lese i rapporten, og:
Kjenninger med nye virksomheter
– Arbeidslivskriminaliteten gjennomføres systematisk, er organisert og dynamisk. Aktørene flytter aktiviteter mellom selskaper og bransjer, og anstrenger seg for å få virksomhetene de driver til å fremstå som lovlydige. Politiet og kontrolletatene støter stadig på kjenninger med nye virksomheter, men eier- og ansvarsforholdene er ofte uklare.
Og, ja, dette vet du kanskje, Men: Rapporten opererer med en såkalt risikogruppe av personer som er kriminelle i arbeidslivet med evne til å begå lovbrudd. Etatene har registrert slike i et antall nær 1050. Disse står i dag registrert med ledende roller i 1910 aktive virksomheter. De siste ti år har personer i risikogruppen vært oppført med rolle i 4 519 ulike virksomheter. Risikogruppen er registrert totalt med 2 933 anmeldelser fra kontrolletatene i løpet av tiårsperioden. I gjennomsnitt har hver person blitt anmeldt 2,8 ganger og drøyt halvparten av risikogruppen har blitt anmeldt flere enn to ganger av etatene, ifølge rapporten.
Siktelser og domfellelser
Risikogruppen har i tillegg 6 040 siktelser eller domfellelser for andre forhold, som ikke er anmeldt av kontrolletatene, mot seg i perioden. I gjennomsnitt tilsvarer dette nesten seks saker per person. Det er særlig anmeldelser knyttet til økonomi som skiller seg ut. Hele 48% av de 1 047 har blitt anmeldt for straffbare forhold innen økonomi av andre enn Arbeidstilsynet, NAV, Skatt og Toll. Dette er anmeldelser fra politiet, fra andre etater, bostyrere, kunder, leverandører og andre.
50% av personene i risikogruppen har konkurshistorikk, mot 38% av personer som har en anmeldelse fra etatene. Hele 65% av personer med konkurshistorikk er siktet eller dømt for økonomisk kriminalitet utenom forholdene som er anmeldt av etatene. Andelen for de uten konkurshistorikk er 28%. Det ser dermed ut å være en klar sammenheng mellom konkurs og økonomisk kriminalitet, fremgår det av rapporten.
Vel gjennomført kriminell handling
For mange i risikogruppen kan konkurs være et resultat av en vel gjennomført kriminell handling, og ikke et resultat av en mislykket etablering. Med konkurs slettes krav oppstått ved avdekkede unndragelser og bedrageri av offentlige midler. Pengene kan til dels være benyttet til å utkonkurrere lovlydige virksomheter og til dels kriminelt utbytte.
I rapporten kan man lese at flere hundre i lederroller som har vært gjennom en konkurs fortsetter utenom eventuell konkurskarantene. De bruker stråmenn. Det er en person som opptrer utad som ansvarlig for en virksomhet, gjerne mot betaling fra den reelt ansvarlige. Oppdragsgiver, eller den reelle rollehaver, vil selv unngå å stå frem av én eller flere grunner. Personer som vil drive slik virksomhet uten å ha den påkrevde vandel, eller som mister den, er bruk av stråmenn en nødvendighet for å omgå lovverkets krav til kvalifikasjoner. Stråmenn blir benyttet både for å unngå krav fra kreditorer og for å omgå vedtak som utestenger en person fra næringsvirksomhet. I tillegg blir stråmenn benyttet der virksomheten i seg selv etableres eller skaffes som verktøy til å begå kriminalitet.
De utsatte bransjene
Virksomhetene til risikogruppen finnes i alle deler av arbeidslivet. De er like fullt overrepresentert i bransjer som ofte forbindes med arbeidslivskriminalitet. Dette inkluderer bransjer som bygg og anlegg, bilpleie, eiendom, transport og tjenesteyting. Store deler av disse bransjene karakteriseres ved mye bruk av ufaglært arbeidskraft, kontantomsetning og arbeidsintensitet. De er preget av stor aktivitet, mobilitet og tidsbegrensede oppdrag. Dette gir mulighetsrom for å oppnå ekstra profitt fra lovbrudd, tår det å lese i rapporten fra NTAES.
Ta deg tid til å lese rapporten, den forteller en god del om dem som offentlige anskaffelser skal forsøke å ramme. Kunnskap om målet er nyttig.
Bli den første til å kommentere på "Godt over 1000 personer driver kronisk a-krim – er noen på kontrakt hos deg?"