Har vi noe å skjule?

Av Jacob M Landsvik, spesialrådgiver, Ressurser på avveie AS

I vårt relativt åpne og meget velfungerende og regelstyrte samfunn, viser det seg med ujevne mellomrom at vi ikke alltid ønsker åpenheten velkommen, spesielt ikke når det gjelder oss selv. Det viser seg i den offentlige forvaltningen og i politikken. Fenomenet «mangel på åpenhet» har allikevel noe svært menneskelig over seg, men er i åpenbar konflikt med lover og forskrifter som skal regulere den offentlige forvaltningen.

Integritet, ansvarlighet og åpenhet er tre søstre som lever i et symbiotisk forhold – de er gjensidig avhengig av hverandre. Det er ikke mulig å utvise integritet uten å være åpen i forhold til egne handlinger. Det er heller ikke mulig å vise ansvarlighet uten integritet og åpenhet. Lovutvalget som har levert sin del I, av totalt to deler for ny lov om offentlige anskaffelser, har foreslått at prinsippene i lov og forskrift kjennetegnes ved gjennomsiktighet som skal vise både til åpenhet, likebehandling og etterprøvbarhet i planlegging, gjennomføring og oppfølging av offentlige anskaffelser, om jeg har oppfattet det riktig.

Transparency International har i navnet tatt inn over seg at gjennomsiktighet er en sentral verdi i seg selv. I arbeidet til Transparency er gjennomsiktighet og åpenhet selve nøkkelen til korrupsjonsbekjempelse. Anbud365 kom sist uke med en fersk rapport fra Sverige som ytterligere aktualiserer verdien for åpenhet.  I desember 2020 gav regjeringen i Sverige, Statskontoret i oppdrag å bidra til å fremme arbeidet mot korrupsjon i den offentlige forvaltningen. Resultatet av arbeidet ligger nå på bordet. Det er vel nettopp derfor Transparency også har gått imot de foreslåtte endringene i Offentleglova hvor intensjonen i loven nettopp er åpenhet. Når åpenhet er det meste effektive middelet i bl.a. korrupsjonsbekjempelsen, er det ikke enkelt å forstå hvorfor departementene har foreslått en innstramming av innsynsretten. Forstå det den som kan.

Som offentlige oppdragsgivere og ikke minst innkjøpere, er vi heller ikke spesielt glade for innsynsbegjæringer. Noen har til og med foreslått å innføre gebyr for å gi innsyn, for derved å legge en demper på innsynsbehovet. Mens andre oppdragsgivere ønsker å redusere risikoen ved å gjøre feil i en anskaffelsesprosess, ved å foreslå å redusere beløpene for erstatningssøksmål f. eks ved positiv kontraktsinteresse. Dette gjelder både Nye veier og Statsbygg. Det er kanskje et noe misforstått forsøk på å komme både feil og mangler i anskaffelsesprosessen og innsynsbegjæringene til livs. Behovet for innsyn trigges nettopp av mangel på åpenhet og gjennomsiktighet. Løsningen for å redusere behovet for innsyn og feil og mangler er derfor å åpne helt opp med hensyn til hva som er planlagt og gjennomført i en anskaffelsesprosess. Er feil begått kan man lære en feilene.

Ved å drive et kontinuerlig forbedringsarbeid i anskaffelsesprosessen, vil det ikke være noe å skjule, for uten eventuelle forretningshemmeligheter til tilbyderne. I arbeidet med etterlevelse av prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling skal absolutt alle kunne kreve et minstemål av dokumentasjon fra aktuelle oppdragsgivere. Når oppdragsgivere ikke viser åpenhet i disse sammenhengene, er det all grunn til å sjekke om alt har foregått i henhold til lover og forskrifter.

Det er da prinsippet om etterprøvbarhet kommer til anvendelse. Videre har Standard Norge bidratt til en Europeisk standard for Integritet og ansvarlighet i offentlige anskaffelser. Standarden er i så måte et fremragende verktøy for kontinuerlige forbedringsprosesser. Et arbeid som vil redusere risikoen for så vel innsyn som klager, rettstvister og erstatningssøksmål om standarden benyttes

Det er sagt at «Det eneste som kommer av seg selv er forfallet» Når forfallet gjør sin inntreden i form av en slappere holdning til regeletterlevelse, overholdelse av sentrale prinsipper og kanskje et bevisst behov og ønske om å tildele kontrakten til en bestemt leverandør, vil de aller fleste reagere med redusert åpenhet. Hvem ønsker vel at forfallet skal avsløres? Som enkeltindivider tyr mange til sminke og kirurgiske inngrep for å dekke over forfallet. Det samme skjer i virksomheter for å skjule forfallet. Virkeligheten sminkes og ulike inngrep gjøres i ettertid for å skjule forfallet. Ja, av og til sminkes virkeligheten til det nesten ugjenkjennelige.

Jeg har stor sans for budskapet til oljefondsjefen, Nicolai Tangen som sier at oljefondets forvaltere gjør feil hele tiden. Nicolai Tangen  setter feilene i system for å tjene enda mer penger ved å skape en kultur hvor det er lov å gjøre feil og deretter lære av feilene. Dette kan også vi som innkjøpere gjøre. Ved å lære av egne feil kommer vi nærmere det vi er gode til; å gjennomføre offentlige anskaffelser preget av gjennomsiktighet i absolutt alle deler av anskaffelsesprosessen. For å si det med min gode og svært dyktige kollega ved Universitetet i Oslo, Kjell Gunnar Linde Thomsen sine ord:» I stedet for å male over en feil med en ny feil, er det mye bedre å ta en fot i bakken, vise åpenhet, lære av feilen og gjøre det som er riktig. Gjør vi det sover vi også mye bedre om natten»

I en tid med store endringer og til dels helt nye rammebetingelser i rollen som innkjøpere, blir det desto viktigere å akseptere feil, vise åpenhet ved å lære av feilene, for deretter å gjøre det som er riktig. Det er ingen grunn til å være engstelig for klager og rettslige prosesser for den som ikke har noen ting å skjule. Klageorganet for offentlige anskaffelser, KOFA har også satt feilene i system ved å publisere avgjorte KOFA-saker. Det samme gjør de mange revisjonsvirksomhetene og ikke minst Riksrevisjonen i sitt årlige Dokument I. Anbud365 formidler KOFA-avgjørelser og revisjonsberetninger slik at vi som innkjøpere skal kunne drive kontinuerlige forbedringer. Både KOFA og revisjonen er innkjøperens beste venn, ved nettopp å sette feilene i system, for derved å gi oss muligheten til å lære av så vel egne som andres feil. Det er ikke farlig å gjøre feil, men det er ytterst farlig å skjule feilene. Sannheten innhenter de fleste. Ingenting ødelegger nattesøvnen mer enn hemmelighold.