Hva skal vi med Doffin (del 2)?

Anbud365: Hva skal vi med Doffin (del 2)?Hva har skjedd i det snaue året som har gått siden DFØ tok over stafettpinnen fra EU-Supply som drifter av Norges kunngjøringsdatabase, Doffin? Skuffende lite, egentlig, konstaterer artikkelforfatteren.

Skriv ut artikkelen

Av partner Ole Henrik Fjeld, Innkjøpskontoret

Slik avsluttet artikkelforfatteren del 1, som du kan lese her: Vi stiller spørsmålet for deg: hvorfor vises ikke ett av de aller viktigste datafeltene for en anskaffelse øverst på anskaffelsens forside, i lokal, norsk tid? Hvem er det som ikke er opptatt av fristen for å levere tilbud?

Direktelink til … Lovdata?

Jaja, vi får la tilbudsfristen være. Ruller man litt ned på anskaffelsens forside, finner man referansenummer, estimert verdi og utførelsessted. Dette er forsåvidt nyttig og greit. Deretter finner man «Rettslig grunnlag», med en link til Lovdata. Flott. Er det advokatene som har bedt om dette?

Linken til KGV ligger litt lenger ned, men den er der, ihvertfall. Den er stor og grønn og tydelig, selv om du faktisk må scrolle både en og to sider nedover før du finner den.

Hva-slags-krav, sa du?

Blar vi mer i haugene med tekst, finner vi flere rare ting. Som kjent er det av en eller annen grunn viktig at Doffin viser kvalifikasjonskravene, slik at leverandørene ikke må bruke dyrebare sekunder på å klikke seg inn på anskaffelser de ikke kan bli kvalifisert til å delta i. Dermed må jo kvalifikasjonskravene vises tydelig i kunngjøringen.

Gjør de det, da? Tja.

Ved å rulle seg litt ned i kategorien «Del 5 Kontrakt», finner man den underlige overskriften «Utvelgelseskriterier». Hm? Er ikke det kriterier for å redusere antall leverandører som får lov til å gi tilbud? Men det som står under denne overskriften minner mistenkelig om kvalifikasjonskrav.

La oss starte med det første: «Totale omsetning», står det. Deretter, på litt ubehjelpelig norsk står det «Leverandørens («totale») årsomsetning for det antall regnskapsår som det anmodes om i kunngjøringen eller i anskaffelsesdokumentene, er som følger:»

Så følger det ingenting.

Deretter står det «Bruk av dette kriteriet: Ikke brukt»

Ikke brukt?

Jadda… Doffin lister opp alt du kan tenkes å spørre om for deretter å angi om det er brukt eller ikke. Det meste er i kategorien «ikke brukt».

Ruller man noen sider ned, finner man noe som er angitt som «brukt», og innimellom alt det ubrukelige, finner man altså også det som faktisk er relevant.

Men det er nok betydelig enklere å hoppe over i oppdragsgivers KGV og få fasit der i stedet.

Nei, vi får gå videre. Mye norsk offisiell Doffin-tekst stammer fra EU, og er dessverre full av skrivefeil.

Men det må vel være grenser for hva som kan passere?

Skjebnesvanger auto-oversettelse

La oss ta en titt på en overskrift som vises minst én gang i hver eneste kunngjøring: under punktet om kontrakt, må man angi om kontrakten er delt i flere skjebner.

Skjebner?

Ja, det står faktisk det. Formodentlig har noen misforstått det engelske ordet «Lot» som både kan brukes til å beskrive en del av noe, og din skjebne/ditt lodd her i livet. «It’s our lot in life/det er vårt lodd her i livet», altså.

I fullt alvor vises denne komplett uforståelige oversettelsesfeilen i hver eneste Doffin-kunngjøring. Noen steder vises den flere ganger, fordi kontrakter kan ha flere skjebner… unnskyld, deler.

Doffin har hatt et år på seg til å rette opp i slikt, men i stedet for å rydde opp, skylder de på Mercell og andre KGV-leverandører, og tidvis også på EU-byråkratiet og eForms.

Kunne en privat virksomhet skyldt på sånne forhold? La oss tenke oss en lignende situasjon.

Har du lyst på en gulebøy?

Tenk deg at kommer inn i dagligvarebutikken din og oppdager at det står «premie» i stedet for «pris» på samtlige prislapper. Tenk deg at åpningstidene er gjemt bort i en hemmelig skuff under frysedisken, og at de heldige som finner fram, oppdager at åpningstidene vises i zulutid? Tenk deg at bananer kalles «gulebøy» og at betjeningen spør om du vil ha en plastpositur til 0,3 Euro eller en papyrus positur til 0,5 Euro?

Tenk deg at du spør ferskvaredisken om de har waldorfsalat og får en oppramsing av alle varene de ikke har, før de legger til at de er tomme for waldorfsalat?

Hva ville så skjedd dersom du fortalte om all denne galskapen til en avis? Ville dagligvarekjeden pekt på utenlandske retningslinjer og unnskyldt seg med at det var vanskelig å tilpasse seg norske, lokale forhold?

Nei, de ville vel heller ansatt en fyr i noen timer for å rydde opp.

Neste morgen ville price blitt til pris og gulebøy til banan. Man ville også satt opp et flott skilt på utsiden av butikken som viser åpningstidene i lokal tid, altså tiden som 100% av de relevante kundene forholder seg til.

Og ferskvaredisken ville fått beskjed om å snakke om hva de kunne tilby, ikke alt man ikke har på lager.

Eller… dagligvarebutikken ville vel oppdaget alt dette før det kom kunder inn i butikken – de hadde sett det helt selv.

Ville ikke skjedd

Vårt tenkte eksempel ville rett og slett aldri skjedd – bortsett fra i en russerevy, kanskje.

Så hvorfor skjer det med Doffin? Doffin som vi egentlig har all grunn til å være så stolte av? Som sagt: alle peker på hverandre, advokatene peker på dataingeniørene, som peker på Mercell, som peker på DFØ – og så tilbake igjen. Og alle peker selvsagt på EU og eForms.

Men dette kan man vel gjøre noe med?

Man kan nok det. Nå har vi sagt det, ihvertfall. Vil det skje en endring?

Den som anskaffer får se.

Del 1 av Doffin-artiklene finner du her.

Bli den første til å kommentere på "Hva skal vi med Doffin (del 2)?"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.