Av Erik Førde, siviløkonom og partner i Inventura
Kommunesektoren i Norge står overfor en alvorlig økonomisk krise. Til tross for en ekstrabevilgning på 5 milliarder kroner fra staten, gikk norske kommuner nesten 4 milliarder kroner i underskudd i 2024, viser KS sin regnskapsundersøkelse. Over seks av ti kommuner hadde negativt driftsresultat, og flere har tappet sine disposisjonsfond, slik at de har liten eller ingen økonomisk buffer for kommende år.
Bedre innkjøp og samarbeid
Kommunene kjøper varer og tjenester for mellom 200 og 300 milliarder kroner årlig. Her ligger det store muligheter for besparelser gjennom smartere innkjøp og bedre avtaler. Inventura har, sammen med Oslo Economics, utarbeidet flere rapporter som viser at det er stort rom for forbedring av innkjøpsarbeidet i kommunene. Dessverre klarer ikke mange kommuner å hente ut dette potensialet. Årsaken er ofte en kombinasjon av manglende prioritering og mangel på nødvendig kapasitet og kompetanse. DFØs Anskaffelsesundersøkelse fra 2024 viser at kun 4% av innkjøpsavdelingene i kommunene rapporterer på kostnadsbesparelser. Det er noe kommunene må sette tydelig mål for i 2025.
Flere kommuner har opprettet innkjøpssamarbeid, der de samler ressurser og kompetanse for å håndtere innkjøp på tvers av kommunegrensene. Gjennom å samle innkjøpsvolum oppnår kommunene langt bedre priser, mer effektive innkjøpsprosesser og økt kvalitet på de varer og tjenester som kjøpes – ganske enkelt mer for hver krone. Vår erfaring er at flere kommuner bør vurdere bør vurdere etablere, eller bli del av, et innkjøpssamarbeid.
Kontraktsoppfølging
Selv avtaler med gode betingelser kan i liten grad bidra til bedret kommuneøkonomi uten kontraktsoppfølging. Mangelfull oppfølging leder ofte til at priser justeres raskere enn avtalt, økning av andel endringsordrer og tilleggsarbeid, lavere kvalitet og at gevinster avtalt ved forhandlinger og kontraktsinngåelse ikke realiseres. Vanlige tilfeller finner vi i bygg- og anleggsprosjekter som får store kostnadsoverskridelser, men de samme erfaringene er knyttet til rammeavtaler for forbruksmateriell og IT-driftstjenester.
En tommelfingerregel er at systematisk kontraktsoppfølging kan gi gevinster på 5-15 % av kontraktsverdien, mens manglende oppfølging ofte fører til tap i samme størrelsesorden eller høyere. Potensialet øker med kontraktenes kompleksitet og varighet. Mens større kommuner har egne innkjøpsavdelinger og kommersielle kontraktseiere som følger kontrakten fra vugge til grav, er ansvaret ofte mer fragmentert i mindre kommuner.
Veien fremover
Kommune-Norge står ved et veiskille; krisen i 2024 er en vekker. Økt finansiering uten omstilling er som å helle vann i en lekk bøtte. Innkjøpssamarbeid og smartere kontraktshåndtering kan tette noen av hullene – og gi Kommune-Norge en bærekraftig fremtid.
Bli den første til å kommentere på "Hvordan redde kommuneøkonomien i 2025?"