Innkjøpermiljøet (III): Slik kan du oppfylle kravet i LOA §5

– Dersom oppdragsgiver har undersøkt risikoen i den enkelte anskaffelsen (opp mot Difis høyrisikoproduktliste) og kommet til at det etter forholdsmessighetsprinsippet ikke skal stilles krav, har oppdragsgiver oppfylt kravet i § 5 til å ha rutiner og benytte disse i den konkrete anskaffelsen. Vurderingen av at det ikke skal stilles krav i den aktuelle anskaffelsen er en del av det innkjøpsfaglige skjønnet.

Det sier advokat Alf Amund Gulsvik, hos Anbud365s samarbeidspartner, Wikborg Rein Advokatfirma AS. Han er også medlem av vårt kommentatorkorps, og kommenterer denne gangen følgende utfordring:

I LOA §5 står det: «Disse oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.»

Lovformuleringen førte til et hjertesukk fra ett av medlemmene i kommentatorkorpset til Anbud365: «Jeg blir litt matt over at en setning i loven som ikke sier noe om nivået på disse rutinene eller når i anskaffelsesprosessen rutinene skal være på plass, medfører at sånne som meg må finne det pragmatiske kompromisset.»

Alf Amund Gulsvik, Specialist Counsel, Wikborg Rein

Anbud365 sendte ballen videre til kommentatorkorpset vårt. Blant dem som tok seg tid til å svare, var Gulsvik. Han peker på at lovgiver har vært veldig tydelig på det bare skal stilles krav dersom det er en anskaffelse med risiko for brudd, og fortsetter:

– Oppdragsgivers rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter skal gjelde anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Det er uttalt av lovgiver at forholdsmessighetsprinsippet innebærer at det ikke skal stilles krav der det ikke er aktuelt. Det må være mer enn en teoretisk risiko. Lovgiver har vist til at Difi har utarbeidet en liste over høyrisikoprodukter som blir oppdatert med jevne mellomrom og at denne listen kan være veiledende. Som høyrisikoanskaffelser nevnes produkter som krever en arbeidsintensiv tilvirkning og er produsert i lavkostland.

– Om det tilsvarende kravet til å ivareta miljøet ved offentlige anskaffelser har lovgiver uttalt at kravene som stilles, må stå i rimelig forhold til det som anskaffes. Den miljømessige effekten av kravene må veies opp mot kostnader og administrative byrder som oppdragsgiveren og leverandøren påføres ved oppfølgning og overholdelse av dem. Ikke alle anskaffelser utgjør en vesentlig miljøbelastning, og miljøkrav vil ha større effekt i store anskaffelser enn i små. Dette gjelder tilsvarende for når oppdragsgiver skal stille krav for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter.

– Oppdragsgiver må ha rutiner som innebærer en avsjekk av om en anskaffelse innebærer en risiko for brudd mot grunnleggende menneskerettigheter. Det bør der sees hen til Difis liste over høyrisikoprodukter. Dersom det man skal anskaffe ikke er på listen over høyrisikoprodukter, og ikke for øvrig åpenbart innebærer en risiko, vil det raskt være i strid med forholdsmessighetsprinsippet å stille krav til å ivareta menneskerettighetene. Eksempelvis er det vanskelig å tenke seg at en anskaffelse av godt gasjerte konsulenttjenester levert i Norge skal innebære risiko for brudd mot menneskerettighetene.