Innovasjon er kontekstavhengig

Av Jacob M Landsvik

Innovasjon er kontekstavhengig. Det betyr at det som regnes som innovativt i en situasjon, kan være kjent eller vanlig i en annen situasjon eller sammenheng. Innovasjon handler om å skape noe nytt gjennom å stille nye spørsmål og blir verdifullt for en bestemt målgruppe, marked eller samfunn. Derfor vil innovasjon variere avhengig av hvem som er involvert, hva som er behovet, og hva som er tilgjengelig av ressurser, kunnskap og teknolog og ikke minst hvordan ressursene, kunnskapen og teknologien forvaltes i den innovative prosessen.

En forskergruppe bestående av James McGuirk, professor, leder Senter for Diakoni og profesjonell praksis VID, styreleder i Forskerskolen PROFRES, Birgitta Haga Gripsrud, professor, Avdeling for omsorg og etikk, Universitetet i Stavanger, leder av Forskerskolen PROFRES Karianne Nyheim Stray, ph.d., postdoktor, Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, leder av PROFRES alumni. og Charlotte Wegener skrev i Khrono 12. juli 2024: «“Vi tar til orde for at innovasjon i velferdsstaten handler om økt og mer kvalifisert samarbeid og kunnskapsdeling mellom profesjonene. Det innebærer å dele kunnskap om hva de ulike aktørene kan og gjør, og samstemme hva som er mulig å få til. Da må vi løfte fram de ulike profesjonenes kunnskapsgrunnlag, hvilke mandater, etikk og lovhjemler de er bundet av, men kanskje viktigst av alt – hvilket handlingsrom har de og hvilket handlingsrom kan de se for seg, dersom de oppmuntres til å tenke nytt?”

Kvalifisert samarbeid og kunnskapsdeling definerer den nye innkjøperrollen

Det kan argumenteres for at kunnskapsdeling er en viktig faktor for innovasjon, både på individuelt og organisatorisk nivå. Kunnskapsdeling innebærer å utveksle erfaringer, ideer, innsikter og refleksjoner med andre, slik at man kan lære av hverandre, utfordre hverandre, og utvikle nye løsninger eller forbedre eksisterende praksis. Kunnskapsdeling bidrar til å skape en kultur som fremmer innovasjon. Det kan bl.a. gjøres ved at man stimulerer til kreativitet, nytenkning, samarbeid og ikke minst tverrfaglighet. Kunnskapsdeling øker den kollektive kompetansen, tilliten og motivasjonen i en organisasjon, noe som kan ha positive effekter på innovasjonsprosessene og resultatene. Kunnskapsdeling utfordrer den tradisjonelle innkjøperrollen og ikke minst rolleforståelsen. En innkjøper kan ikke arbeide i et vakuum ved å fortsette som en spesialist som arbeider med sitt, uten nødvendig involvering av de som kjenner behovet og har kunnskap om fagområdet.

Kvalifisert samarbeid med behovshavere, faggrupper og brukergrupper, gjennom kunnskapsdeling, vil være avgjørende for å lykkes med verdiskaping og innovasjon på anskaffelsesområdet. Kvalifisert samarbeid og kunnskapsdeling definerer den nye innkjøperrollen. En innkjøper skaper verdier i samarbeid med andre enten det er snakk innovative anskaffelser eller ikke.

Gode prosesser gir gode resultater

Harley Davidsons slagord: «It’s the journey – not the destination» er viktig for offentlige oppdragsgivere å ta inn over seg før man starter en innovasjonsprosess. Gode prosesser vil gi gode resultater. Derfor blir det spesielt viktig at prosessene drives frem med innsikt og involvering. I følge Anbud365 konkluderes det i årets Anskaffelsesundersøkelse på innovasjonsfeltet som følger: «Fylkeskommunene er offentlig sektors innovasjonsstjerner.

De går foran, kjøper i større grad den nyeste teknologien òg utvikling av ny innovasjon. Samtidig mener 41% av fylkeskommunene at de i stor eller svært stor grad har kompetansen som skal til for å drive med innovative offentlige anskaffelser. Generelt er det imidlertid mangel på tid, ressurser og kompetanse som hindrer det offentlige i mer innovasjonssatsing.» Mangel på tid, ressurser og kompetanse vil med andre ord hemme innovasjonsprosessen. Dersom disse manglene ikke imøtekommes ville det vært bedre om man unnlot å starte en innovasjonsprosess ganske enkelt fordi resultatene man ønsker og har behov for vil utebli.

Utforske handlingsrommet

En ansvarlig oppdragsgiver utforsker handlingsrommet innenfor gjeldende mandater, etiske retningslinjer, lover og forskrifter i planleggingsfasen i enhver anskaffelse. Dagens opplevelse av handlingsrommet kan og må utfordres av å stille nye spørsmål og ikke gi gårsdagens svar. Den største utfordringen i å utforske handlingsrommet ligger i å kopiere tidligere konkurransegrunnlag, kontrakter og maldokumenter. Albert Einstein har formulert dette i sine kloke ord: «Definisjonen på galskap er å gjøre de samme tingene om igjen og om igjen og forvente forskjellig resultat.» Handlingsrommet innenfor offentlige anskaffelser er ikke statisk det er dynamisk. Dynamikken er oppdragsgivers ansvar å skape ved nettopp å utforske handlingsrommet, gjennom kvalifisert samarbeid og kunnskapsdeling med faggrupper, brukergrupper og leverandørmarkedet. Det viktigste spørsmålet å stille i en innovasjonsprosess er: «Hva er mulig å få til» gjennom følgende aktiviteter:

• Gjennomføre ulike analyser basert på kvalitetsriktige data for å få ny innsikt i behov, leverandørmarkedet og utformingen av konkurransedokumentene, samt å utforme konkurransegrunnlaget på en måte som åpner for alternative løsningsforslag og kreativitet fra markedet.
• Etablere en dialog med leverandørmarkedet for å identifisere behov, løsninger og potensialet for innovasjon.
• Benytte seg av forskjellige anskaffelsesprosedyrer som for eksempel konkurransepreget dialog, innovasjonspartnerskap eller funksjonelle krav.
• Involvere brukere, fagpersoner og andre interessenter i utviklingen og evalueringen av løsningene.
• Legge til rette for læring, erfaringsdeling og spredning av resultater og beste praksis fra innovative anskaffelser med søkelys på prosess.

Oppdragsgivere som ikke har anledning til å avsette tilstrekkelig med tid og ressurser og rår over aktuell kompetanse bør ikke innlate seg på innovative anskaffelser. Det samme gjelder for oppdragsgivere som ikke i planleggingsfasen utforsker og kanskje utfordrer handlingsrommet og som ikke evner å etablere et kvalifisert samarbeid med aktuelle interessenter hvor kunnskapsdeling er et sentralt element. Innovasjonsprosesser er krevende og ikke minst kontekstavhengig med tanke på hvem som er involvert, hva som er behovet, hva som er tilgjengelig av ressurser og hva som er mulig å få til. All den tid innovasjon er kontekstavhengig betyr det at det som regnes som innovativt i en situasjon, kan være kjent eller vanlig i en annen situasjon eller sammenheng. Det kan derfor være fornuftig og kanskje tidsbesparende å orientere seg mot hva andre har fått til innenfor sammenlignbare områder før krevende innovasjonsprosesser iverksettes.