Kommer «nye Kofa» til våren?

(En Anbud365-kommentar) I lovforslaget som ventes utpå våren,blir det nok mye bærekraft og miljøkrav. Viktig det, og ikke minst: Velger regjeringen Vestre-varianten av miljøkrav i dagens forskrift, eller droppes de – med påfølgende prestisjetap? Mer spennende enn ja eller nei til statsråds-påfunn er om vi får se «nye Kofa» i lovforslaget som kommer. Utfordringen her er ikke minst svar på kapasitets-utfordringene som lett kan komme om det skal åpnes for å klage før kontrakt er i havn. I tillegg Kofas gamle nemesis: Habiliteten til nemndas seks praktiserende anskaffelses-advokater. Flere av høringssvarene til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning røper at tunge aktører mener at så lenge det kan reises tvil om habiliteten til nemndsmedlemmer, hemmes tilliten til Kofa.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har signalisert at de neppe kommer til å presentere en anskaffelseslov til våren som omfatter alt det som Anskaffelsesutvalget har tatt for seg. Trolig er det to grunner til det. Den ene er at det rett og slett blir for travelt – tiden fra utvalgets annen delutredning kom og frem til fristen for levering av forslag til Stortinget, er rimelig knapp. Den andre er at det er valg til høsten, og det er viktig for regjeringens å vise at de holder løfter. Og da kan ikke alt være med, man rekker det ikke, man velger ute noe og satser på det.

Noe om Kofa?

Hva som kommer, vites ikke nå, men trolig dreier det seg om bærekraft, miljø og lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene (les: Norgesmodellen). Med den medfart de skjerpede miljøkravene til tidligere næringsminister Vestre fikk av Anskaffelsesutvalget og de etterfølgende høringssvarene, er det blitt en nøtt for departementet. Man må velge mellom å si nei til alle som har dømt Vestre-forskriften nord og ned på den ene siden og bortforklare etter beste evne at man dropper Vestre-løsningen uten å «fornærme» Vestre på den annen.

Hvorvidt Anskaffelsesutvalgets forslag knyttet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) kommer med i lovforslaget til våren, er usikkert. I høringsrunden er det dukket opp innspill som kan være krevende å få til i lovs form i løpet av noen få måneder. Det ene innspillet kommer i kjølvannet av forslaget om å skyve noe av klageaktiviteten til den såkalte prekontraktuelle fasen. På norsk betyr det prosessen før man har kontrakt.

Det store spørsmålet

Forslaget om å skyve klageaktiviteten slik som utvalget foreslår, har bred støtte. Imidlertid har f.eks. Statsbygg vist skepsis: Dette er et grep som vil føre til utsettelse av et stort antall av deres anskaffelser – med tilhørende økning av kostnader som følge av utsatte og forsinkede prosjekter og kontrakter.

Det virkelig store spørsmålstegnet som imidlertid er reist, er om dagens Kofa har kapasitet til å håndtere konsekvensen av en slik endring. Vil mangel på kapasitet føre til at anskaffelsesprosesser stopper opp fordi klagenemnda ikke har god nok kapasitet til å få sakene unna? Erfaringer fra tidligere i livet til dagens Kofa har vist at lengre enn lang saksbehandlingstid har vært en akilleshæl. Riktignok har Kofa selv, gjennom en strålende innsats, greid å jobbe slik at saksbehandlingstidene er nede på et målsatt nivå, nemlig noen få måneder.

Habilitet og kapasitet

Skulle det være mulig å sende klage til Kofa underveis i en anskaffelsesprosess, er nok ikke en saksbehandlingstid på noen måneder noe hverken oppdragsgiver eller næringslivet i de aller, aller fleste tilfellene ikke kan godta. Intensjonen er god, å dempe lysten på erstatningskrav i etterkant av inngåtte kontrakter. Her lukter det behov for nærmere utredninger.

I sammenhengen hører også Kofa-ordningens gamle nemesis, slikt uttrykt i Sykehusinnkjøps høringssvar – på vegne av alle de regionale helseforetakene, samt Sykehusbygg: Nødvendig objektivitet og uavhengighet er ikke mulig å sikre av KOFA når organet er sammensatt av medlemmer som har annet arbeid som sin hovedbeskjeftigelse.

Fersk habilitetssak

I tillegg tas det i samme høringssvar til orde for at medlemmene av selve Kofa-nemnda må arbeide med dette på heltid. Det sees nok mer i sammenheng med behovet for objektivitet og uavhengighet enn av behovet for økt Kofa-kapasitet. Men kan jo egentlig være en slags «to fluer i en smekk».

Et apropos: Det er ikke lenge siden Simonsen Vogt Wiig stilte spørsmålet ved habiliteten til ett av nemndsmedlemmene i forbindelse med en klagesak knyttet til Forsvaret.  Advokatfirmaet bad Kofa redegjøre for de vurderingene som er gjort, eventuelt bekrefte at nemndsmedlemmet har erklært seg habil. Det aktuelle medlemmet skal i lengre tid hatt oppdrag for ulike deler av Forsvaret, men anså seg habil.

Praktiserende og «alternativene»

Vi antar at slike habilitetsvurderinger er noe som opptar NFD, generelt og spesielt i forbindelse med oppfølging av Anskaffelsesutvalgets arbeider.  Det er i dag 10 medlemmer av nemnda. Seks av disse er praktiserende advokater med høy kompetanse på offentlige anskaffelser. De øvrige er på det offentliges lønnings- (og/eller pensjons-) liste.

Ved å ha tre femdeler av utvalget bestående av høyt kompetente, praktiserende advokater oppnås en betydelig verdi. Kofa skal jo også være et lavterskel kompetansetilbud til alle som på en eller annen måte har interesse av offentlige anskaffelser. Å være en utfordringstaburett for unge, lovende trenger ikke nemnda være, det har man Kofa-sekretariatet til. Da gjenstår pensjonister, praktiserende som er gått over i andre fagområder eller jobber i en virksomhet av noe slag. Eller er blant landets utmerkede dommerstand hvis hovedbeskjeftigelse er å avsi dommer fra allehånde fagfelt, eventuelt akademikere med stor teorikunnskap, men som skaffer seg info fra det praktiske liv i form av konferanser og presse.

Renomme? Domstol?

Som det heter, lett omskrevet: Kofa blir ikke helt det samme dersom de praktiserende advokatene forsvinner. Ikke noe vondt sagt om de som står på alternativ-listen i avsnittet ovenfor, men de har – for de flestes vedkommende – en noe større distanse til hva som foregår ute i anskaffelses-Norge av praktisk karakter. Om Kofas renomme synker dersom NFD eventuelt velger å bygge Kofa-nemnda på «alternativene», er ikke godt å si. Økonomisk vil det i alle fall lønne seg for staten. Å bygge nemnda på en stor andel praktiserende advokater på heltid – med habiliteten i full stand – vil bety en kraftig økning på Kofa-posten på statsbudsjettet. Husk: Det må være erfarne anskaffelses-advokater som er villige til å ta en tørn i Kofa.

En løsning kan selvfølgelig være å etablere Kofa som en slags domstol, der både muntlige og skriftlige bidrag fra partene høres. Da kommer advokatene frem og dommerkompetansen trengs. I nevnte høringssvar fra Sykehusinnkjøp er det ingen begeistring for en slik mulighet.

«Nye Kofa»

Dette beskriver noe av NFDs Kofa-dilemma, som gjør at det ikke er noen quick-fix her. I sammenhengen hører også henvendelsen fra lederen i Kofa-nemnda til NFD for kort tid siden om justering av godtgjørelsen til nemndsmedlemmene. Her er det ikke skjedd noen justering av godtgjørelsen til nemndsmedlemmene i hvert fall ikke siden 2018. Så kan man spørre om dette er en forglemmelse fra NFDs side, eller om det er slik at departementet på kammerset har arbeidet med «nye Kofa» og dermed ikke sett det som noe hast å oppgradere godtgjørelsene.

Hvis sistnevnte teori har noe for seg, kommer trolig «nye Kofa» med i forslag til ny anskaffelseslov til våren. Det er ikke uvanlig med kontakt mellom utredningsutvalg og oppdragsgiver underveis menes utvalget arbeider. Og når man ser på departementets politiske hastverk, er det jo ikke urimelig at man så tidlig som mulig setter alle krefter inn på å få frem noe som viser velgerne – av alle slag – at man holder sine løfter.