Kunngjøring av kontraktstildeling – et «skal-krav» til besvær

(En Anbud365-kommentar) At svært mange offentlige oppdragsgivere bryter reglene for offentlige anskaffelser uten at noen – i tilfelle ganske få – hverken klager på det eller straffer dem for det, er et stort problem, nær sagt uansett hva slags ståsted man har. Denne gang gjelder det evnen og viljen til å kunngjøre kontraktstildelinger – i regelverket er det et såkalt «skal-krav». Her har ikke Norge noe å være stolt av – tvert imot, merittlisten er til å skjemmes over. Hva gjøres med dette, tro?

Et par reportasjer på Anbud365 i det siste gjør det nærmest nødvendig å minne om hva som står i forskriftens § 21-6.Kunngjøring av kontraktsinngåelse:

(1) Når oppdragsgiveren har inngått en kontrakt, skal han kunngjøre kontraktsinngåelsen snarest og senest 30 dager etter at kontrakten ble inngått.

Dette gjelder anskaffelser med en verdiene over EU/EØS-terskelverdiene, m.a.o. kunngjøringer som skal finnes så vel i Doffin som EUs tilsvarende, TED.

På bunn

En rapport fra Konkurrensverket i Sverige nylig viste at enkelte land i Europa, deriblant de nordiske Finland unntatt, er de prosentvis dårligste til å kunngjøre kontraktstildelinger i TED.  Norge er fjerde sist med ca. 33%, Sverige helt på bunn med 9%. Noen vil kanskje synes det er godt at vi slår svenskene, men egentlig er resultatet rett ut sagt begredelig. «Full pott» og på toppen av denne statistikken er Finland, Liechtenstein, Estland, Litauen, Romania og Bulgaria.

Rett nok er det reist kritikk mot statistikken, bl.a. for at feilmarginene kan være store – som f.eks at TED har et system der matchingen mellom kunngjøring og kontraktstildeling ikke er helt patent. Men det skal mye til å tro at feilkildene er så mange og store at Norge egentlig også har «full pott».

Stikkprøve

En stikkprøve uten større relevans enn indikasjon på en trend, taler i så måte sitt tydelige språk. Her får vi vite at om lag 30% rett og slett har glemt å kunngjøre kontraktstildelingen, og at 18% ikke var klar over at regelverket krevet dette. Vi må heller ikke glemme at 16% svarte at de hadde glemt at de hadde glemt.

Også Difi-sjekken kan tilbakevises med påstander om at den ikke er representativ, holdbar etc. Men denne sammenholdt med Konkurrensverkets peker uomtvistelig på at «Houston, we have a problem».

Hvorfor viktig?

Å kunngjøre opplysninger om hvem som har fått hvilken kontrakt til hvilken verdi er viktig. I utgangspunktet skal selvsagt lover og regler følges. Slik kunngjøring har også med åpenhet å gjøre, og om omdømme og tillit til det offentlige. Viktige verdier. I praksis betyr det mye for mange virksomheter, spesielt for de ikke helt store bedriftene. En ting er å få vite at man har fått/ikke fått den kontrakten man selv konkurrerte om, men det kan også være viktig for å kunne sjekke ut når det er sannsynlig av neste kontrakt innenfor «mitt fag» kommer.

Flere argumenter kan føres for at kunngjøring av kontraktstildeling har en større betydning enn akkurat å være lovlydig. F.eks. skal vi heller ikke se bort fra at når kommune X ikke har kunngjort en renholdskontrakt på 14 år og det ikke er ansatt renholdere i kommunen, kan arkivet over kontraktstildelinger bidra til å avdekke «hoffleverandør» o.l.

Heia Difi!

Klager til Kofa eller til domstolene over disse regelbruddene – det samme kravet gjaldt i tidligere utgaver av reglene – har ikke preget hverken Anbud365 eller andre presseorganer. I Portugal er det slik at dersom en kontrakt over eller under EU/EØS-tersklene ikke finnes i dertil egnet elektronisk arkiv, er den per se kjent ugyldig. Her hjemme seiler denne skuta sin egen sjø, bortsett fra at Difi helt åpenbart erkjenner at her må noe gjøres. Heia Difi!