(En Anbud365-kommentar) Ikke lite ansvar legges i disse tider på innkjøpere i alle roller innenfor Forsvaret. De skal med sin kompetanse bidra til dekke det ene av de to essensielle elementene som skal til for at Norge skal kunne forsvare seg med rimelighet, nemlig materiell. Kanskje også tidvis med det andre elementet, tilgang på personell. Hverken mer eller mindre. Nylig er det tatt grep for bedre organisering av denne styrken. Nå skal det skaffes materiell og tjenester raskest mulig til beste pris for beste kvalitet. Anbud365 regner med at lovmakerne som er i gang med nye anskaffelseslover, sørger for å bidra til innsatsen – tar tak i den barrieren for fremdrift som norsk forsvarsindustri peker på: Reguleringer og treghet i offentlige anskaffelsesprosesser.
Å rapportere om Forsvaret og anskaffelser har ikke tidligere hatt den aller største oppmerksomheten blant Anbud365s lesere. I de siste månedene er det snudd; temaet er blitt en «leservinner». En vesentlig årsak er selvsagt den politiske kulden og uforutsigbarheten som rir verden, en annen – for våre lesere – er nok hva som skjer på anskaffelsesfronten i Forsvaret.
Samlet anskaffelsesfunksjonene
I august 2023 besluttet Forsvarsdepartementet at anskaffelsesfunksjonene i forsvarssektoren skulle samles i etatene Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Dette innebærer blant annet at ansvaret for alle avtalene etaten Forsvaret inntil nå har inngått med leverandører for leveranse av driftsmidler og tjenester – alt fra mat og flyreiser til ammunisjon og drivstoff – overføres fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) til Forsvarsmateriell. Det vil likevel fortsatt være innkjøpere i Forsvaret som gjør avrop på disse avtalene, og som vil gjør lokale innkjøp basert på fastsatte fullmakter.
Litt over et år senere overtok Forsvarsmateriell så ansvaret for driftsanskaffelser fra Forsvaret. Forsvarsmateriell fikk det formelle ansvaret for rundt 1100 avtaler og i overkant av 100 medarbeidere fra avdelingen for Strategiske Anskaffelser i FLO.
Svært viktig
Den samlede anskaffelsesfunksjonen i Forsvarsmateriell har en svært viktig oppgave med å få mest mulig ut av midlene. Forsvarsdepartementet opplyser til Anbud365 at Forsvarsmateriell i forbindelse med sammenslåingen har utarbeidet en gevinstrealiseringsplan, som har en ambisjon om å realisere cirka 250 millioner kroner i årlige driftsbesparelser over noe tid.
Man kan selvsagt bli imponert av mindre, selv om det sammenslåtte anskaffelsesmiljøet er det desidert største i offentlig sektor. NAV og Skatteetaten har mellom 30 og 40 i anskaffelsesområdet hver. Når det til vanlig er snakk om å hente inn besparelser via dyktige innkjøpere, er det gjerne et ledd av den generelle interessen det bør være for met mulig effektiv drift av det offentlige. Mest mulig kvalitet til best mulig pris har vært mantraet.
Mest mulig effektive forsvarsanskaffelser
Det samme skal nok gjelde for Forsvaret, men her er perspektivet noe mer enn å holde kostnadene nede. Ikke minst den tiltakende spente situasjonen i verden tilsier selvsagt mer effektiv organisering av Forsvarets anskaffelser – formodentlig slik at landet får mest mulig effektiv forsvarsevne ut av midlene. Slik vi forstår situasjonen, er ikke disse mulige gevinstene noe som skal tilbake i statskassen til evt bruk til noe annet. Forsvaret trenger personell og materiell, til formålet trengs penger. Mange penger. Så mange de kan få. Faktisk. På sikt.
Riktignok tar det tid til å rigge nye strukturer, spesielt i en så stor og mangslungen virksomhet som Forsvaret. Når optimismen fra slutten av 1990-årene og de første på 2000-tallet har tatt slutt, betyr det en omkalfatring av dimensjoner. Optimismen gav seg utslag i tanker om «evig fred», og da trengte man jo ikke all verdens forsvar. Politikere har alltid mye de ønsker penger til. Etter hvert kom mer alvor, og sakte, men sikkert mer fokus på forsvarshensyn. Men det har tatt tid. Nå skrives imidlertid alvor med store bokstaver, og da pøser pengesterke Norge på med kroner og øre. Men det tar sin tid å anskaffe det som trengs til et effektivt norsk NATO-forsvar, likeledes å skaffe de menneskene som trengs.
Kompetanse og forsvarsindustri
Dette er bakteppet for anskaffelses-satsingen som nå gjennomføres. «Troppene» reorganiseres. All den utmerkede anskaffelses-kompetansen som finnes i Forsvaret, skal jobbe under mer effektive omstendigheter. Og, som opplyst til Anbud365, det kan betale seg.
Bedre bruk av kompetanse fører gjerne til mer effektive prosesser, bedre kontrakter, høyere kvalitet på det som kjøpes og penger spart. Alt dette er viktig – kvalitet og penger trengs når en krise forberedes, og det bør gå fort. Det er ikke Norge som bestemmer når krisen innfinner seg og materiellet og personellet trengs.
Noen interessante effekter følger i kjølvannet av anskaffelses-satsingen. På vegne av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) har Menon Economics gjennomført en verdiskapings- og ringvirkningsanalyse av den norske forsvars- og sikkerhetsindustrien. Reguleringer og treghet i offentlige anskaffelsesprosesser skaper usikkerhet og hemmer investeringsviljen hos norsk forsvarsindustri, fremgår det av analyserapporten.
Lovarbeid og lokalsamfunn
I tillegg til omstruktureringen Forsvaret selv er i gang med, er det god timing for å se på regelverket. Nærings- og fiskeridepartementet gjør klar for ny anskaffelseslov, og Dragsten-utvalget ser nærmere på nye regler for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Anbud365 regner med at lovmakere og utredere kikkere ut av sine vinduer og ser hva som herjer verden – som vi er en del av – av usikkerhet for tiden. Og legger an sine bidrag slik at Forsvaret får det de trenger raskest mulig.
Samtidig er det knapt en dag uten at et eller annet medium i nord melder stor interesse for at forsvarssatsingen også skal komme deres lokalsamfunn til gode. For det første er det tradisjon for at Forsvaret bidrar til å holde liv i lokalsamfunn ved å handle der – i tillegg til å bidra med skatteinntekter. Strategisk er det klokt å sørge for at Nord-Norge er godt befolket.
Forsyningslinjer og sivile
Når nå alvoret er steget flere grader, kommer også korte forsyningslinjer inn som et element. I de fleste tilfellene gjelder dette leveranser som alle samfunn trenger, ikke egentlig forsvarsspesifikke bidrag. I tillegg er det greit å ha tilgang på håndverkere, på infraturktur etc. Generelt er det vanskelig å tro at mye av slike leveranser bare kan løses av Forsvarets egne folk alene.
Nettopp dette med å slippe til sivile, er også noe som drøftes. Det har lenge stått på dagsordenen, og der det ikke er noen fare for uheldige utslag, vil man jo se at sivile bidrar til Forsvarets drift. Sikkerhetsklarering er til disposisjon i de tilfeller der man ønsker å sikre seg sivile uten vondt blod.
SMB
Situasjonen nå er imidlertid slik at nevnte diskusjon er kommet høyere opp på agendaen. Bakgrunnen er selvsagt at det mangler personell, og Forsvaret trenger i første rekke soldater, befal og offiserer. Da er det fornuftig å se hvor langt inn man kan slippe sivile til å utføre de man ikke trenger forsvarsfaglig bakgrunn for å kunne håndtere. Og det er også et bidrag til arbeidsplasser i sivilsamfunnet. Slit skal man ikke forakte.
I de siste årene har hensynet til små og mellomstore bedrifter og til miljø- og klimahensyn veiet tungt i oppdragene fra Stortinget til Forsvaret. Vi ser at mange SMB-ere – spesielt i nord – kan se rimelig lyst på tilværelsen slik situasjonen er blitt, det trenge leveranser, som nevnt. Imidlertid er det vanskelig å se at man ved anskaffelser spesielt skal lege til rette for SMB-ere. Dette med å dele opp kontrakter er udelt positivt, men det koster – og det kan komme inn såkalte «krigshensyn» som gjør at store leverandører er å foretrekke.
Klima- og miljøhensyn
Det samme gjelder i og for seg klima- og miljøhensyn. Forsvaret tar og vil ta slike hensyn i sine anskaffelser, strategier og planer er etablert for formålet. Men også her kan det komme en endring når krigshensyn taler for det. Vi lar et banalt, tenkt eksempel illustrere:
Et militært kjøretøy ruller frem i landskapet og etterlater det ikke i beste tilstand. Så plutselig stopper det. Hvorfor, jo det går på strøm og rakk ikke frem tidsnok til å bli ladet opp. Alternativt: Intet kjøretøy til disposisjon, de står alle inne for lading. Burde kanskje brukt diesel fortsatt.
Noen ganger får vi akseptere slikt, samtidig som vi setter vår lit til at Forsvarets anskaffere under omstendighetene sikrer best mulig kvalitet til best mulig pris raskest mulig. Selv om noen kameler forsvinner i svelget.
Bli den første til å kommentere på "Litt av et ansvar"