Om kjøp av grønne løsninger og enda mer krevende kunder

(En Anbud365-kommentar) Det er ikke ofte vi omtaler Nordisk Ministerråd i disse spaltene. Nå kan de ha skutt en gullfugl. 12 kommuner fra fire nordiske land er sammen på jakt etter kunnskap om hva som er mulig i markedet av fremtidsrettede grønne løsninger. Slik etterspørsel trigger markedene – det er stort nok mulig marked for de store, inspirerende for små, kompetansebaserte. Og uansett om det blir felles anskaffelser, ny kunnskap er skaffet. Det gjør hver og en av deltakerne til enda mer krevende kunder. Da nytter det ikke for hjemmemarkedet å komme med løsninger som hører til i fortid.

Det er slik at ingen lande-, fylkes- eller kommunegrenser gir en ramme som er naturlig når det gjelder å håndtere miljø- og klimautfordringene. En bærekraftig fremtid roper på grenseoverskridende tiltak, i en eller annen form. Selvfølgelig kan det gjennomføres mikrotiltak som hver for seg er et bidrag i rett retning. Spørsmålet er hvor mye slike tiltak monner, ut over å bidra til å løfte omdømmet til de lokale styresmaktene.

Løsningene er dessuten avhengig av at noen tilbyr dem, enten som hyllevarer eller som et resultat av innovative anskaffelser. Løsninger på utfordringer, der man kjenner utfordringene, men ikke løsningene, krever for det første kompetanse, for det andre marked. Mange i det offentlige har erkjent dette, ikke minst ansporet av aktiviteten som Nasjonalt program for leverandørutvikling har lagt for dagen.

Nordisk Ministerråd

Også Nordisk Ministerråd er kommet på banen. Hva er mer naturlig enn at et slikt samarbeidsforum engasjerer seg i å få frem innovative grønne løsninger. En fellesnordisk bestillerdialog er navnet på et prosjekt i regi av ministerrådet, der fire norske kommuner er med: Bergen, Kristiansand, Oslo og Trondheim. I tillegg deltar tre danske, tre svenske og to finske.

Kommunene har gjennomført markedsdialoger og det er sendt ut RFI (request for information). På vegne av de norske kommunene har Digitaliseringsdirektoratet vært ut med en RFI i TED, EUs elektroniske kunngjøringsløsning. Det er en bred forespørsel, der interesserte kan melde seg med sine løsninger. Man er interessert i å finne ut hva som er mulig på markedet, og av å benytte seg av den kompetanse som finnes der ute til å løse utfordringene som er vel kjente (og kanskje noen vi ikke vet om akkurat i dag).

Leverandørutviklingsprogrammet

Blant samarbeidspartnere i det prosjektet finner vi for øvrig også Nasjonalt program for leverandørutvikling, som for mange år siden tok et skritt ut i verden og satte i gang et svensk/norsk samarbeidsprosjekt om eldreboliger. Nå er programmet blant de som står bak et enda videre markedsfremstøt. På rett vei, spør De oss.

Det finnes mye kunnskap utenfor egen stuedør også. Kanskje er noe av den nyttig for formålet også (forsøk på understatement. Sic!). I store deler av verden har det i de siste tiårene vært en utdanningsrevolusjon, der ny kunnskap er erhvervet og utviklet. Også Norge har vært gjennom den. Ny teknologi er kommet til – og det er i gang en formidabel produktutvikling verden over. Løsninger som for bare få år siden fremsto som science fiction, er i dag så å si klare for markedet.

Bruke ny kunnskap

Mye av denne utviklingen i produkt og kompetanse, foregår i nye bedrifter, start-ups. Folk kommer fra en høyskole eller universitet, har med seg en ide, og setter i gang med forsøk på å kommersialisere. Å få tilgang til markedet er avgjørende for et virkelig gjennombrudd. I begeistringen for alt det nye, skal vi selvfølgelig heller ikke glemme den rivende produktutviklingen som finnes i mange stor, veletablert markedsaktører.

Det fellesnordiske initiativet for å skaffe seg informasjon om hva markedet har å tilby på klima- og miljøsmarte løsninger har en verdi i seg selv gjennom å få vite hva som er mulig. Selv om initiativet ikke følges opp av en fellesnordisk anskaffelse – i pakt med reglene som gjelder for slikt – kan en enkelt kommune faktisk ha markedsdialog og virkelig utfordre sitt hjemmemarked gjennom å si at «så-og-så» vet vi er mulig, så kom igjen, næringslivet. Krevende kunder gjør slik. Skjer det samme hos flere av kommunene som er med i prosjektet, kan vi snakke om «ringer i vannet».

Muligheter

Ved at så mange kommuner og så mange myndigheter i fire nordiske land er på banen, vil næringslivet se for seg muligheter, dvs. marked man kan tjene penger i. Stort nok for de virkelig store. Og fellesinitiativet må få EU til å gråte av glede – her ser man virkelig konturene av grenseoverskridende samarbeid, som lenge har vært en akilleshæl i arbeidet med å få det indre markedet til å fungere.

Samtidig er det, for Norges del, en naturlig oppfølging av intensjoner i regjeringens stortingsmelding om offentlige anskaffelser. Marked og kompetanse. Men hva med alle de små, kompetansebaserte nykommerne? Her ligger den store utfordringen. Man kan bli så store at de små ikke har en sjanse, annet enn kanskje som underleverandør. Man kan, ved ikke å få med de små, glippe mange gode, grønne, fremtidsrettede løsninger. Det kan stå om å nå klima- og miljømålene. En gordisk knute? Neppe, men nær. Vi får se om man på politisk nivå, i innkjøpermiljøene og blant advokater/jurister kan være kreative. Vi har tro for det. Det er bare å sette i gang. Grenseoverskridende samarbeid må til.