(En Anbud365-kommentar) Innenfor anskaffelsesregelverket finnes det et eller flere handlingsrom – eller mulighetsrom. Men hvor og hva er disse rommene? Ikke lett å svare på, kanskje. Nå skal de imidlertid finnes, i form av en eksempelsamling. En utredning er på gang. Den sikter seg først og fremt mot butikker og andre virksomheter i distriktene. Likeså interessant er det å se hva eksempelsamlingen skal brukes til og hvor tydelig den er. Kommunal næringsutvikling er stikkordet. Da trengs formodentlig et mål og en plan. Vi håper næringsutviklingen består i å utfordre lokalt næringsliv til å bli så gode at man viser konkurrentene vinterveien – både på pris og kvalitet.
Et uavhengig forvaltningsorgan tilknyttet Kommunal- og distriktsdepartementet, Distriktssenteret, vil få utredet hvilket handlingsrom en kommune har for å få små og mellomstore med i anbudskonkurranser – og gjerne vinne disse. Dette senteret forvalter også Merkur-programmet som er et utviklings- og kompetanseprogram for butikker i Distrikts-Norge.
Dette er et interessant utredningsoppdrag. Først og fremst oppfatter vi at det gjelder å ta vare på nærbutikkene, men også andre mindre lokale virksomheter. Kommunen er en stor og interessant kunde for mange leverandører i dette segmentet. I oppdraget inngår også behov for å avklare hvordan en kommune kan bruke sin innkjøpsrolle til næringsutvikling.
Lokale arbeidsplasser
Å ta vare på sine lokale arbeidsplasser står sterkt i enhver kommune. Tallrike debatter i kommunestyrene taler sitt tydelige språk. Og anskaffelsesregelverket får gjerne på pukkelen – ofte bare med den administrative sjefen som eneste forsvarer. Og heller med hjertet derfra, men fordi oppgaven er å gjøre ting lovlig.
Dette er en del av en større trend, en slags anti-globaliseringstrend i mini-målestokk. På anskaffelsesområdet er det de kommunale innkjøpssamarbeidene og de store nasjonale innkjøpsorganisasjonene som blir prygelknabene. Deres eksistens er basert på kombinasjon av samfunnsøkonomisk effektivitet sett i nasjonsperspektiv og den enkle forretningsmessige erkjennelsen av at jo mer du kjøper av samme, dess større kan rabattene bli.
Vil ha eksempelsamling
Noen av innkjøpssamarbeidene har åpnet for at den enkelte kommune kan gjøre småkjøp selv. Det har en rasjonell begrunnelse – gevinsten med et innkjøpssamarbeid på tvers av kommunegrensene ligger ikke der.
Nå vil Distriktssenteret vite hva handlingsrommet eller mulighetsrommet er, gjennom en eksempelsamling. De to begrepene ser vi ofte i meningsytringer. Bruk handlingsrommet, bruk mulighetsrommet, leser vi ofte. Så går alt bra. Men hva dette egentlig består i, er mer uklart for mange. Juridisk ekspertise ser selvfølgelig at det finnes muligheter i regelverket. Men det kreves kompetanse til å treffe rett. Fra noen miljøer uten slik kompetanse, kommer lignende oppfordringer. Det er selvsagt lov, en uhyre forvirrende for praktikere som leter etter handlingsrom på trygg grunn.
Utfordrer regelverket
Stavanger er eksempel på en kommune som har vist at det er mulig å utfordre regelverkets rammer når det gjelder menneskerettigheter og andre samfunnshensyn. Det er svært bra. Pionerer med høy kompetanse som bryter barrierer trengs. Av slikt kommer erfaringer og kunnskap, nettopp om handlingsrom og mulighetsrom. Bidrag til eksempelsamling.
Mange tanker seiler forbi når det gjelder utredningsinitiativet som Distriktssenteret her har tatt. Tenker man seg at det er butikker og andre bedrifter innenfor kommunens egne grenser som skal skjermes og at man leter etter hvilke muligheter man har for det? Trolig er det de store landsdekkende kjedene man vil demme opp for. Noen lokale kjøpmenn driver butikker som står på egne ben, og ikke er del av slike kjeder, men begge gir noen lokale arbeidsplasser. Usikker fremtid er det for begge hvis omsetningen ikke er drivverdig.
Under EØS/EU-tersklene?
Så kan man si at her dreier det seg ofte om kontrakter under EU/EØS-terskelverdier der det er et nasjonalt regelverk som gjelder. Men også her gjelder de grunnleggende prinsippene, som bl.a. gjør det vanskelig å kreve at en leverandør skal ha adresse i egen kommune. Det kan lett være brudd på forbudet med diskriminering. Rett nok kan man spekulere i at Kofa ikke er særlig interessert i hva som foregår av anskaffelser i dette segmentet. Det er jo i tilfelle slett forvaltningspraksis.
Med solid kunnskap kan man tenke seg at alle kommunene selv ville finne nødvendig handlingsrom, eventuelt søke råd hos sakkyndige. Det er lite i pakt med hva som er realitetene. Langt større kommuner enn det her er snakk om, sliter med å ha god nok kompetanse innenfor anskaffelsesområdets mangslungne område. Og med all respekt for den lokale, juridiske ekspertisen omkring i landet og tilsvarende eksterne rådgivere – kanskje dekker de alminnelig anskaffelsesrett, men i mange tilfeller trengs mer enn som så hvis man skal single ut handlingsrom som ikke er blitt allemannseie.
Næringsutvikling
Utredningsoppdraget koples til næringsutvikling. Det er svært positivt. Næringsutvikling er naboen, enn si tvillingen, til anskaffelser i en kommunal sammenheng. Om handlingsrommene som utredningen etter hvert finner frem til, skal benyttes til å sementere eksisterende næringsstruktur i den enkelte kommune, har imidlertid det lite med næringsutvikling å gjøre. Blir en bedrift sikker på å få kontrakt fordi man holder til i kommunen, er faren for at alt som heter utvikling stopper opp. Konkurranse må til. Faren for å tape må fortsatt henge ved. Ellers blir det ingen næringsutvikling.
Og så må kommunen ha et mål, en plan, for sin næringsutvikling, slik at handlingsrommene kan utnyttes til formålet. Utredningen kan gi støtet til mye spennende. Vel så spennende blir det å se hva eksempelsamlingen skal brukes til. Dilemmaet her er at lokale næringsdrivende både kan komme med i konkurransen og vinen dem, men at det kan komme til å koste kommunene ganske dyrt.
Bli den første til å kommentere på "Om lokale handlingsrom – eller mulighetsrom"