(En Anbud365-kommentar) Vær kritisk til råd som kommer fra leverandørene. Setningen er fra innkjøpsreglementet som Stryn kommune nettopp har fått seg. Og er gyldig, enn si ledetråd, i enhver offentlig anskaffelse. Leverandørene gjør ikke nødvendigvis noe galt, men de vil selge. Og som i kjærlighet er nærmest alt lov. Et apropos utspilte seg for øvrig på Stortinget nylig. Der var det en representant som åpenbart ikke kjente til rådet fra Stryn. Utstyrt med argumentasjon fra en leverandør (kanskje flere) ville han ha stoppet en igangsatt anbudskonkurranse, slik at «rådgiveren/rådgiverne» hans kunne få bli med i konkurransen. Argumentene var gode, men de hørte hjemme i en annen politisk setting. Eksemplet er imidlertid egnet til lærdom for politikere som ikke helt vet hvilken rolle de er tiltenkt.
Anbud365 har denne uken brakt to artikler med et tema vi sjelden er innom, men som hele tiden er aktuelt for alle som har med offentlige anskaffelser å gjøre. Den ene handler om innkjøpsreglementet som Stryn kommune har fått. Reglementet er i seg selv mønstergyldig for en virksomhet som i innbyggerantall ligger omtrent på snittet for norske kommuner. Trolig er det ikke økonomi på dette nivået som tilsier en godt utbygget innkjøpsavdeling. Da trengs en oppskrift som gjør det mulig å holde seg til regelverket på samme måte som en ukyndig i bakeverdenen kan bake kake uten å bomme. Og det har de ansatte i Stryn fått gjennom sitt reglement.
Tro på eller ei?
Men et punkt i reglementet er mer utradisjonelt: Ikke ta alt leverandørene sier for god fisk. Rådet kommer fra administrasjonen, men er tiltrådt av de folkevalgte. Sunn skepsis kunne vært overskriften.
En liknende formulering kan åpenbart også være relevant for representanter på Stortinget. Det forteller en annen artikkel vi publiserte nettopp. En representant hadde truffet en – kanskje flere – aktør(er) i helsebransjen med synspunkt på en pågående anbudskonkurranse i regi av Helfo. I et spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christan Vestre undret representanten seg på om statsråden ikke burde gripe inn i den igangsatte konkurransen. Med utgangspunkt i synspunkt fra, spesielt en, privat helseleverandør. Vestre ville ikke det, og ble da anklaget for å skyve en problemstilling foran seg.
Den aktuelle problemstillingen var at anbudskonkurransen hadde kriterier som ikke gjorde det enkelte for SMB-ere og særskilt gründere, å melde seg på. Kritikkverdig, selvsagt, noe statsråden også – på politisk vis, sa seg enig i. Imidlertid mente han at det beste ville være å la konkurransen gå og så kreve en redegjørelse etterpå. Vi må stole på våre fagfolk, var blant hans momenter i svaret.
Viktig med gode selgere
Disse to hendelsene henger på en måte sammen. Og det er ingen grunn til å rette pekefingeren mot noen eller noe i dette spillet. Kanskje med unntak av politikeren på Stortinget, som åpenbart ikke hadde lest innkjøpsreglementet til Stryn kommune. Seansen på Stortinget viser for øvrig en tendens som kan skape nær sagt uholdbare forhold mellom den offentlige kjøperen og interesserte tilbydere. Som om en ufaglært får låne et sveiseapparat for på egenhånd å fikse noe som fagpersonen driver på med – og som han ikke liker.
Det er viktig at næringslivet har gode selgere. Kvalitativt gode selgere som får frem hva de kan by på. Spesielt gjelder det nystartede bedrifter, som ingen vet så mye om. Noen av de har selvsagt ansatte eller styrerepresentanter som er vel anerkjent, men ellers må de selge. Og overbevise.
Noen ganger spisser kampen seg til og man overselger. Tar en sjanse på at man greier å levere i overkant av hva som nøkternt sett er praktisk mulig. Det gjelder jo å vinne. Viktig at representanter for de offentlige kjøperne er våkne. Og det er nok tilfelle der det er profesjonelle innkjøpere. Spørsmålet er om det samme kan sies om virksomhetens fagpersonell, som skal benytte varen eller tjenesten som skal kjøpes. Og det er jo ikke slik at overdrivelser skjer bare muntlig, man finner de også skriftlig. I tilbud. Naturen kan gå over opptuktelsen fordi å vinne betyr så mye for inntjening, arbeidsplasser mm.
En politiker som verktøy
Helse- og omsorgsministeren var inne på slikt i sitt svar til den omtalte representanten. I det konkrete tilfellet hadde aktørene gått på en politiker for via denne og statsråden få innpass i en anbudskonkurranse som er i gang. Representanten falt for fremstøtet og fulgte opp. Han burde jo holdt seg tilbake; lover og regler for anbudskonkurranser besluttes jo av Stortinget. Og politisk inngripen i en konkurranse som er i gang vinner neppe gehør hverken hos oppdragsgiver eller – eventuelt – i rettsvesenet senere. Såpass bør en stortingsrepresentant, eller rådgiverne, ha inn under huden. Form er også viktig. Men å falle for sjarm er jo en menneskelig side.
Samtidig er det ikke lett heller. Når fata morgana tegnes i de mest fristende ordelag er det ikke lett for en naiv sjel eller en fagperson å stå imot. En politisk løsning man heier på eller en vare eller tjeneste man lengter etter for å gjøre en enda bedre jobb er gode motiver for å «gjøre noe». Og den næringsdrivende gjør jo ikke noe galt – uten kanskje å strekke strikken så langt at den senere brister. Det er på en måte å lage ris til egen bak, for slikt avsløres gjerne dersom den aktuelle selgeren får kontrakten. Leverer vedkommende ikke til hva som er lovet, rammer det omdømme. Slikt er jo ikke bra. Det har noe med eventyret «ulv, ulv» å gjøre.
Strekke en strikk
En tidligere NHO-direktør undret seg fra tid til annen over det næringslivet han skulle representere. Hvorfor i all verden, spurte han ut i luften, er det nødvendig hele tiden å balansere på fengselsmuren på Ullersmo. Svaret ligger selvsagt i konkurransen. På den ene siden gjelder det å bli bedre og bedre i kvalitet og pris på det man selger, på den annen å markedsføre seg skarpest mulig og vinne andre fordeler ved å strekke lover, regler mv lengst mulig uten å bryte noen.
Det er denne kulturen som skal møte offentlig ansatte, som setter sin lit i å gjøre sitt ytterste for å forvalte skattepengene (som det jo heter) på best mulig måte. De er imidlertid også fagpersoner med ønske om best mulige redskaper. Her står mange i det offentlige overfor en situasjon med ett ben i hver leir. En begrensende ramme er virksomhetens økonomi, men når det grønne lyset for en anbudskonkurranse er tent, er man straks over i en leir med begge ben. Da gjelder det å få grep om de som skal gjennomføre selve innkjøpet.
Selgere av alle slag
De fleste fagpersoner vet hva som tilbys i markedet, og med markedsdialoger mange steder, kan en hvilken som helst faggruppe vedta hva de ønsker seg. Gode markedsføringsfremstøt fra aktuelle tilbydere mellom slagene bidrar til kunnskap – og til overbevisning. Så må innkjøper overbevise om at man ikke kan rette konkurransen mot et bestemt produkt, selv om brukerne ønsker seg det. Ennskjønt, hva som skjer under EU-tersklene, kan man jo ikke lenger vite noe bestemt om.
Det er klart at det er rom for selgere av alle slag. Heldigvis på den ene siden. Skepsis av den sunne karakteren på den annen. Det gjelder å håndtere denne «fekte-konkurransen». Det gjøres med størst mulig bevissthet hos alle parter. Ikke tro på alt som sies. Som rådet i Stryns reglement er. Og, som ikke har noe med Stryns eller andres reglement å gjøre, bør politikere på alle nivåer kjenne sin rolle. De skal vedta grunnlaget for et kjøp, en investering, og de skal beslutte strategier og reglement. De skal ikke blande seg i konkrete anbudsprosesser. Det er fagarbeid.
Tid for alt
Og når næringsdrivende ber en politisk representant om å bidra til å skaffe seg en plass i en konkurranse som er i gang, må det jo takkes nei. Som i vår artikkel: Motivet fra den næringsdrivende er pakket inn i de mest følsomme politiske argumenter – hensynet til SMB-ere og gründere, men realiteten er «jeg vil ha den jobben». Det burde man forstå, for det er selvsagt. Noe bredt ønske om større konkurranse er det neppe. Slikt skal det også være. Det gjelder arbeidsplasser og inntjening. Idealisme tas hånd om av andre.
Når Stortinget senere skal diskutere forslag til nye anskaffelseslover, ja, da kan representanten og hans kollegaer, virkelig sprudle i alle tenkelige fasetter at hva som skal tas hensyn til.
Det er jo en tid for alt. God påske.
Bli den første til å kommentere på "Om råd fra leverandører"