På vei inn i et gjennomføringsår

(En Anbud365-kommentar) Anbud365 har samme juleønske i år som i fjor, nemlig å se en solid innsats for å heve kompetansen i det norske, offentlige innkjøpsmiljøet. Nettopp det at vi har sett tydelige signaler om en slik intensjon i året som snart ebber ut, gjør at vi gjerne satser på samme juleønske. Tiltak etter tiltak settes i gang, virksomhetene leser signalene og følger opp – etter hvert gir dette seg utslag i innkjøps-hverdagen. Rett nok er det et par elementer der utviklingen er mer usikker, tross sterke behov. Men, vi får trykke på.

Forut for julehøytiden i 2018 fortalte Anbud365 om sitt juleønske: En kraftinnsats for å løfte kompetansen i det offentlige innkjøps-Norge. Har vi fått det oppfylt? Vi tror det, ikke basert på noen form for måling eller statistikk, men på en del indikasjoner. Fra markedet, som det heter.

For første gang på ti år kom det i år en stortingsmelding om offentlige anskaffelser. I den lå det 35 tiltak, de fleste for å bidra til å høyne kompetansen i det offentlige innkjøps-Norge. Nå er det ikke slik at det som står i en stortingsmelding og hva Stortinget i den sammenheng har sagt og vedtatt, får umiddelbar virkning. Og det er ganske langt fra meldingen til den praktiske innkjøpshverdagen.

Signaler fra en melding

Men det står noe i en slik melding som gir føringer for hva det fra myndigheten skal satses på. Gradvis vil det sette sitt preg på alle offentlige virksomheter, og da også på leverandørene til det offentlige. Hvis så skjer – og det tror vi – er startskuddet gått for en myndighetsinnsats for å løfte kvaliteten i offentlige anskaffelser. Det gjelder både den enkeltes kompetanse, teamets og prosedyrer og prosesser. I så måte er fjorårets juleønske fra Anbud365 oppfylt, om ikke når det gjelder resultater ennå, men retning og kraften bak teller.

Flere av tiltakene i meldingen er allerede satt i gang.  Blant annet gjelder det et dypdykk i hva som foregår når det gjelder prinsippene om «del eller begrunn». Bakgrunnen er at hoteller utenfor de store kjedene har klaget over store, landsdekkende avtaler som bare kjedene kan håndtere. Et annet tiltak er tiltaksplanen for grønne og innovative anskaffelser som Difi skal levere utkast til. En evaluering av hevingen av den nasjonale terskelverdien står også på programmet. For å nevne noe.

Ny sertifiseringsordning

Iverksatt er imidlertid den nye sertifiseringsordningen i regi av Difi – sertifiseringsordningen for offentlige anskaffelser (SOA), basis-utgaven. Dette er nå den eneste offentlige godkjente sertifiserings­ordningen som finnes på anskaffelsesområdet. Alle skal vite hva en sertifisert, offentlig innkjøper står for rent faglig er målet med ordningen. I praksis betyr det at leverandører av kurs legger opp til at deltakerne gjennomgår testen som følger av det aktuelle sertifiseringskurset.

Mange innkjøpere har selvsagt dette nivået inne allerede – en god del til og med vel så det, men det er det ikke lett å vite for f.eks. leverandører som ønsker å delta i konkurranser. Har man et SOA-bevis blir nivået dokumentert. At ordningen også vil bidra til heving av kompetansenivået, er vi overbevist om. Det ville forundre meget om ikke lederne i virksomhetene der innkjøperne satser på kurs og sertifisering, sørger for å legge til rette for det.

Statistikk og Anskaffelsesakademiet

På et par områder er vi ikke helt i mål ennå. Det ene gjelder god statistikk. Når man forvalter 500 milliarder kroner, burde det være et minimumskrav å vite hva, hvorfor, når etc. Det gjør vi ikke i dag. Trøsten er at vi ikke er det enste landet med denne svakheten. Om vi skal kalle dette en trøst. Høykvalitets statistikk må være et minimum. Sverige er på vei mot noe der.

Anskaffelsesakademiet er et annet, svært sentralt poeng når det gjelder kompetanseløftet. En rekke høyere utdanningsinstitusjoner har i lengre tid prisverdig samarbeidet om årskurs i offentlige anskaffelser på akademisk nivå. Noe forskning foregår også. Tross dette, vi savner et løft også på dette nivået. Det dreier seg om tilgang på kunnskap, om å få lyst opp feltet ytterligere – og å la interesserte ta del av en slik kunnskap. Politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet har flere ganger fått spørsmål om satsing på Anskaffelsesakademiet og forskning. Send en søknad, så får vi se, er en holdning, respekt for de akademiske institusjoners frihet til å velge hva de vil legge vekt på, er en annen holdning.

Savner et initiativ

Det er ikke lett å få øye på den åpenbare sammenhengen mellom dette og ønsket/behovet for et kompetanseløft innenfor offentlige anskaffelser. Det er noe generelt passivt over dette. Holdningene er fullt ut forsvarbare og i sin form korrekte, men vi savner et initiativ. Det står om forvaltningen av 500 årlige milliarder av skatteborgernes penger.

Hva vil så det nye året bringe? Det blir et krevende år, skrev en innkjøper til oss. Ja, det   er mye på gang, budsjettene til de mange offentlige virksomhetene er trange, noen skal oppleve sammenslåing, ikke alle ledere innser helt nytten av å satse på innkjøp, digitalisering er på vei og avtale på avtale skal fornyes. Og enda mer og mye, mye annet.

Gjennomføringsåret 2020

Å skrive om status er relativt enkelt. Men ordene inneholder faktisk realiteter som skal håndteres. Det krever sitt. I et lengre perspektiv kan imidlertid året 2020 bli det første av en serie gjennomføringsår for å styrke kompetansen i innkjøpsfaget. Håper og tror vi. Det er en lysere fremtid for fagfolk, samfunn og virksomheter. Og Difi og Kofa står på og bidrar til kompetanseløftet. I mange virksomheter står økt kompetanse høyt på agendaen. Anbud365 skal neste år levere en rekke kompetansehevende seminarer, og en ny utgave av Anbud365-dagen blir det også.

I erkjennelse av alt dette ønsker vi hver og en især en god og fredfull julehøytid og et fremgangsrikt 2020.