Refleksjon 2 etter DFØs anskaffelseskonferanse – sikkerhet og beredskap

Av siviløkonom og innkjøpsleder Øystein Sætrang

DFØs årlige anskaffelseskonferanse gikk av stabelen 8. oktober. Det mest interessante innlegget i plenumssesjonen, etter min mening, var temaet sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser.

Temaet sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser er relativt nytt. I mandatet til Anskaffelsesutvalget i 2023, ba regjeringen utvalget utrede sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser.

Dette ble gjort i 2. delutredning som ble avgitt til Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2024 (NOU 2024:9 – Ny lov om offentlige anskaffelser). I lovforslaget løftes sikkerhet og beredskap inn i formålsparagrafen. Det er også presisert gjennom egen paragraf at oppdragsgivere kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets og beredskapshensyn:

§ 1-1 Formål

(1) Loven gir regler om fremgangsmåten for offentlige anskaffelser. Loven skal fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.

(2) Dette innebærer blant annet at loven skal bidra til

· …

· å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn.

§ 2-11 Sikkerhet og beredskap

Oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn, og bør vurdere å stille slike krav i anskaffelser der det er relevant.

Temaet ble også adressert på DFØs anskaffelseskonferanse 8.10.2024. Odin Johannessen (direktør i Næringslivets sikkerhetsråd) og Anja Clausin (generaldirektör for Upphandlingsmyndigheten i Sverige) stod for innslaget.

Det globale bildet ble trukket opp. Det er kriger og rivalisering mellom stormakter. Kina ønsker gjenforening med Taiwan (og har nettopp gjennomført en stor militærøvelse rundt øya for å skape fortgang i prosessen).

Men jeg er en praktiker. Hva betyr det nye lovforslaget for meg? Det ble nevnt muligheten for å opprette lager. Kanskje i Sverige (Odins gest til Anja). Men utover det var det lite konkret.

Men nå har jeg tenkt. Mine muskler som fylkeskommunal innkjøper er ikke store nok til å rokke ved verdens handelsmønster. Verdens verdikjeder er tett sammenvevd. Å bryte eller endre disse krever politiske beslutninger på minimum EU-nivå.

For en fylkeskommune eller også for Norge som nasjon, vil det neppe være mulig å sette opp egne produksjonslinjer av viktige varer som IKT-utstyr, kjøretøy, landbruksmaskiner etc.

På EU/USA-nivå er dette mulig. Det vil i så fall også medføre at våre kjøp i stor grad må foregå fra vestlige produksjonslinjer og at dagens kjøp fra områder med politisk risiko reduseres eller avvikles. Det vil i så fall være et klart brudd med rådende verdensorden innen handel.

På fylkeskommunalt nivå tror jeg følgende er mulig:

· Identifisere fylkeskommunens kritiske tjenester ved krise og krig

· Gjennomgå våre innkjøpsavtaler (pt over 500) med tilhørende produktområder og identifisere hvilke avtaler/produkter som er spesielt knyttet til fylkeskommunens evne til å levere samfunnskritiske tjenester i krise og krig

· Identifisere hvor i verden kritiske varer/viktige varekomponenter er produsert (vil antakelig kreve samarbeid med leverandørene)

· Stille krav til aktuelle leverandørene om hva vi krever av evne til å levere ved krise og krig, herunder bl.a.:

o Kontroll på leverandørens egne verdikjeder
o Alternative underleverandører/produksjon flere steder i verden
o Krav til lager for en viss periode og hvor lagrene befinner seg
o Kompetanse hos leverandøren (type kompetanse må utredes nærmere)
o Opsjoner som kan utløses ved krise og krig (type opsjoner og realismen i disse må utredes nærmere)

· Bygge opp egne lagre for kritiske varer og sikre rullering i normalsituasjon

Det er en jobb å gjøre. Noe kan gjøres på virksomhetsnivå, men viktige beslutninger må tas på nasjonalt nivå og på EU-nivå. Og alt kommer med en kostnad.

Jeg tror det satt langt inne, men i sin hovedtale til World Economic Forum i Davos i 2022 sa samfunnsøkonom og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at «frihet er viktigere enn frihandel» og at «beskyttelsen av våre verdier er viktigere enn profitt».

Vi må kanskje sette opp en ny global handelsorden. Kanskje har det alt startet. Intel er i gang med å bygge en stor fabrikk for produksjon av microchips i Ohio. Dagens største produsent er i dag på Taiwan.