(En Anbud365-kommentar) Danskene går til angrep på de useriøse i det offentlige anskaffelses-markedet. Verktøyene slipes. Bra! Men de går også til angrep på innsynsretten. Ikke alle skal lenger ha mulighet til å få innsyn i saker som ligger i deres klageorgan. Bare pressen og de som har såkalt rettslig interesse. Det er et grunnleggende prinsipp den danske regjeringen går løs på. Er ikke det farlig? Mange vil svare ja, men det er noe som heter å koste mer enn det smaker. Det er det danskene benytter seg av. Prinsippet står ikke lenger for prinsippets egen skyld.
Danskene fikk sin nåværende anskaffelseslov – udbudsloven – i 2016, og besluttet den gang at etter fem år skulle virkningen av den nye loven gås etter i sømmene. Sammen med et hav av mer tekniske endringer skal Folketinget i nær fremtid ta for seg noen evalueringsforslag som det er verd å lytte til med norske ører.
I likhet med oss her hjemme er man opptatt av konkurranse på like vilkår. Det betyr bl.a. at såkalt useriøse, slike som ikke etterlever lover og regler, skal utryddes. En såkalt Norgesmodell, til erstatning for dusinvis av lokale «modeller», som er under snekring i regjeringen, skal bidra til dette.
Skatteparadiser
Med samme intensjon innfører Danmark skjerpede lovregler for å hindre at useriøse får del i de offentlige kontraktene. Har leverandøren f.eks. en eller annet tilknytning til et skatteparadis, skal alarmklokkene gå. Eller i «ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner» som det heter i en oversikt fra EU.
Er man så utestengt, enten av skal- eller bør-grunner, vil en slik leverandør måtte regne med en periode på utsiden av dette markedet som er vesentlig lenger enn i dag. Er leverandøren da avhengig av kontrakter i det rikholdige offentlige markedet kan en utestengelse i fem år, svi. Det er i tilfelle en skal-begrunnelse.
Self cleaning
Det er åpent for en self cleaning-mulighet i regelverket både vi og danskene har fått fra EU. En leverandør som frister tilværelsen ute i kulden kan be om nåde og legge frem gode grunner for at det offentlige igjen skal tro på hva den har fore. Etter den foreslåtte lovendringen i Danmark skal vurderingen av om en slik leverandør skal få lov til å komme inn i markedet igjen, foretas av Konkurrence- og forbrugerstyrelsen. Det er en statlig etat som steller med bl.a. konkurranse- og anskaffelsesspørsmål.
Ved å legge dette ansvaret slik, er det hverken den enkelte innkjøper, virksomhetens advokat-støtte e.l. som får hånden i slike vurderinger. I stedet trer en instans inn på arenaen som ikke har egeninteresser av hverken den ene eller det annet – vi er nær en objektiv bedømmelse av hva en utstengt leverandør har å by på til bot og bedring. Det er mange grunner å nikke anerkjennende til en slik løsning.
Innsynsretten
Men kanskje aller mest oppsiktsvekkende i det danske lovforslaget er innskrenkingen av innsynsretten i saker for Klagenævnet for Udbud, det danske klageorganet. Straks forslaget er blitt lov, er det bare mediene og de som har rettslig interesse i den aktuelle saken som kan få innsyn. Det betyr at alle som f.eks. vil ha innsyn fordi de på den måten skanner markedet, men egentlig ikke er spesielt aktuelle for den konkrete anskaffelsen, avvises. Uten å stigmatisere noen kan man jo tenke seg at en stor entreprenør kan ha interesse av å se på tilbud fra mindre kollegaer i en anskaffelse som er for liten for den store. Slik informasjon kan være et greit supplement til jungeltelegraf og bransjesladder.
Så er det selvsagt de mer «ville» henvendelsene. Det finnes jo noen som nærmest har som hobby å be om innsyn, noen vil se hva naboen som driver bedrift, tar seg betalt – og så er det nok en og annen politiker som kan tenke seg innsyn fra tid til annen. Et politisk standpunkt skal jo begrunnes godt. Anbud365 tipper at mange av leserne kan gi eksempler på slikt og annet, ikke minst Kofa-sekretariatet.
Stor belastning
I Danmark har dette med innsyn i anskaffelsessaker, både til klageorganet og til de enkelte offentlige oppdragsgivere, etter hvert blitt en så stor belastning at tilstramninger måtte til. I denne omgang gjelder det klageorganet. Innsyn er jo ikke bare å svare på en epost med vedlegg som er gjort klar i det tilbudene kommer inn. En automatisert, elektronisk «innsynstjeneste» vil selvsagt være en god hjelp og ide.
Å begrense innsynsretten i Danmark så vel som i Norge har prinsipielle sider av stor betydning. Skal man holde det offentlige i ørene, må man vite hva som foregår. En følge av det danske lovforslaget gjør at en drivende dyktig amatør-etterforsker ikke lenger har mulighet til å avsløre noe som helst på anskaffelsesområdet. Går vi glipp av noe der? Kanskje ikke, men det er igjen dette prinsippet. Overvåking på vegne av den alminnelige offentlighet blir nå pressens eneveldige felt.
Ikke ramaskrik …
Danskene har jo utvist en betydelig klokskap ved å varsle at mediene selvfølgelig ikke skal minst innsynsretten. Det betyr at reaksjonene i det offentlige sikkert blir begrenset til en eller annen bedriftsleder, organisasjonsperson, en innsynsretts-jurist eller en politiker som får anledning til løfte seg opp som forsvarer av et viktig prinsipp. I stedet for full storm blir det nok mer lett bris, vil vi anta. Samtidig som grepet med å la mediene beholde innsynsretten selvfølgelig, lar seg saklig forsvare.
Danskene mener alvor. Mye av dette lar seg relativt enkelt følge opp, og de som er berørt, har trolig interesse i å avsette ressurser til å følge opp. Et unntak er arbeidet med å avdekke om en leverandør har røtter inn i et skatteparadis. Det er nokså sikkert at dette i første rekke vil berøre de store anskaffelsene, og slike oppdragsgivere har gjerne tilstrekkelig kompetanse innomhus til å kunne sjekke. Men her kan det selvsagt også være slik at noen ikke alltid er like opptatt av å sette av så store ressurser til å avdekke.
Ikke forbudt å kopiere
Det nye lovforslaget hos vår nabo i sør inneholder ikke bare tekniske endringer, men også tankevekkende forslag. Anbud365 regner med at det er lov å la seg inspirere – godt utenfor danskenes landegrenser, i det minst følge nøye med hva effekten av tiltakene måtte bli. Blir de gode verktøy i kampen mot de useriøse, er det intet forbud mot å kopiere.
Bli den første til å kommentere på "Setter grenser for useriøse – og for innsynsretten"