(En Anbud365-kommentar) Den kanskje aller viktigste målgruppen innenfor offentlige anskaffelser i tiden fremover er offentlige virksomheters toppledelse – politisk og administrativt. Dette er innkjøpere i den forstand at de gjør strategiske valg som de operative innkjøpere følger opp. Men bare få synes å være innforstått med hva denne rollen egentlig innebærer. Imidlertid mener Anbud365 at det er avgjørende for omstillingen i offentlig sektor og for håndtering av de globale utfordringene som også angår oss, å få toppledelsen inn i denne folden. Ledelse er jo ikke bare å forvalte tingenes tilstand, men også å utvikle. Innovasjon gjennom anskaffelser er et godt valg for sistnevnte oppgave.
Vi har – med ujevne mellomrom – registrert, også fra ledende politiske miljøer, at omstilling er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer. Hva nå enn de må være, og når de måtte dukke opp. Det skal dreie seg om veien til å ta vare på og utvikle velferdsstaten og sikre nærmer definerte verdier.
Noen ganger nevnes også ordet «innovasjon» i forbindelse med omstillings-tankene. Det offentlige må fornye seg, ta i bruk kompetansen som næringslivets medarbeidere har fått gjennom sin utdannelse. I tillegg nevnes tidvis at den offentlige innkjøpsmakten må brukes til omstilling og fornyelse. Årlig bruker det offentlige 600 milliarder og vel så det på å kjøpe.
Ledelse og styringsparameter
Den store anskaffelsesundersøkelsen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) forteller at noen av disse midlene går til innovasjon via det offentliges anskaffelser. Men når det gjelder innovative anskaffelser fremgår det av undersøkelses-resultatene at bare 8% av de spurte oppgir at de i stor grad benytter innovative anskaffelser for bedre behovsdekning. Bare 24% opplever i stor eller svært stor grad å ha tilstrekkelig kompetanse på anskaffelser som fremmer innovasjon. Innovasjon er det området hvor de offentlige virksomhetene scorer lavest. Ikke mer enn 5% oppgir å ha styringsparameter på innovative anskaffelser.
Ansvaret for tingenes tilstand ligger hos ledelsen. Både den administrative og den politiske. Noen er så avgjort «spydspisser» når det gjelder å sette innovasjon på virksomhetens dagsorden – også gjennomføring, oppfølging og effektmåling. Mange av disse tyr til innovasjonspartnerskap, førkommersielle anskaffelser og innovative anskaffelser. Det er god, omstillingsvennlig ledelse.
Driver ikke risikosport?
Rett nok kan ikke alle offentlige virksomheter ha i gang omstilling og innovative grep samtidig. Det vil ikke minst lamme leverandør-markedet fullstendig. Men på den annen side er det bemerkelsesverdig stille. Alle de mange som ikke er opptatt av å drive former for omstilling og innovasjon – driver de aktivt på i det stille? Eller er det slik at ledelsen mest er opptatt av å være «flink gutt» og «snill pike» for å sikre at man karrieremessig opptrer i pakt med kriterier som gjør at de scorer poeng der? Da driver man jo ikke risikosport, noe innovasjon og omstilling lett kan synes å være.
I mange av de anskaffelsesstrategien Anbud365 har sett, er innovative anskaffelser – og innovasjon generelt – med. Det lover godt. Det som uroer er imidlertid hva som skjer når årsbudsjettene, enn si langtidsbudsjettene vedtas. Tas det da konsekvenser av det som er med i anskaffelsesstrategiene? Kommer da nok ressurser og tid til formålet? Og hvis ikke, reagerer da de politisk foresatte? Kommunestyrene, fylkestingene eller Stortinget?
Hvem er offentlige innkjøpere?
Vi har ikke funnet så mange, enn noen, slike spor. Det kan selvsagt ha mange grunner, men i en tid med ganske mange offentlig ansatte med ansvar for å kommunisere glade budskap ut, ville vi tro at risikofylt satsing i kontrollerte former måtte være noe å selge ut til publikum.
Og, når alt kommer til alt, hvem er egentlig de offentlige innkjøperne? Med en innkjøpssjef i spissen finner vi operatørene. Noen av disse sjefene har endelig fått plass ved toppledelsens bord og har påvirkning. Men fortsatt mange steder ikke. Det betyr at de som i virkeligheten har hånd om alt innkjøp, toppledelsen – politisk og administrativt, gjør sine beslutninger uten innkjøpsfaglig påvirkning. Kanskje er ikke det likevel så farlig. Herfra skal det komme strategiske valg og signaler, eksempelvis hvordan omstillingen skal foregå – trinnvis eller på annen måte.
Omstillingsvennlige holdninger
Illustrerende er Beslutningsforum for nye metoder – et nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Forumet består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Fra tid til annen åpner de døren for f.eks. nye legemidler. De bestemmer m.a.o. hva som kan/skal kjøpes. De beslutter ikke bare for at det kan fortone seg faglig spennende å gjøre det.
Ledelse med omstillingsvennlige holdninger tar kontrollert risiko. Det er ikke sikkert at det fører til muligheter for ytterligere trinn oppover karrierestigen. Men det bidrar til det overordnede mål om omstilling. De som ikke har et slikt kriterium inne, bør vel snart få det inn blant de meritterende aktivitetene.
Hvordan nå ledelsen?
Anbud365 er imidlertid mer opptatt av hvordan virksomhetslederne, inklusive de politiske myndighetene, skal nås når det gjelder hva som ligger i anskaffelsesstrategiske muligheter (omstilling, omdømme, arbeidsplasser mm). Denne gruppen er neppe særlig opptatt av hverken regelverk-detaljer (hva har man jurister til?) eller innkjøpsfaglige grep (hva har man innkjøper til?).
Hvordan skal man da nå ledelsen – både den administrative og politiske? Dette er innkjøpere med ansvaret. Enkelt sagt nås disse ved å nærme seg den enkelte på dennes hjemmebane – den strategiske (valg og effekt). Har man ikke en strategisk innstilt innkjøpssjef ved sin side, må påvirkningen komme utenfra. Er man i et land med et morsmål – eksempelvis – er det alltid best å nå frem ved selv å beherske dette morsmålet. Eller stammespråket, om man vil. Så også om man skal nå ledere i offentlige virksomheter. Snakke et språk som de forstår med et innhold de oppfatter angår dem på deres egen banehalvdel. Oss ledere imellom, om man vil.
Nå haster det
Og det haster. I tillegg til omstilling, arbeidsplasser i næringslivet, effektivisering, skatteinntekter, omdømme mm, dreier det seg også om å redde kloden fra klima- og miljøkrise (begrense faren?), brudd på menneskerettigheter, demme opp for useriøse osv. Dette er ledelsesansvar og – oppgaver. Strategi. Noen av de offentlige lederne har sett dette og tatt konsekvensen. Men langt fra alle. Skal de satte mål for verden og Norge nås, må alle bidra. Ikke alle skal drive med innovasjonspartnerskap, innovative anskaffelser eller annen innovasjon. Men det bør være på alle lederes dagsorden – både i dokumenter og i budsjettprioriteringene – hvordan man forholder seg til innovasjon, omstilling, fornyelse og omdømme.
Bli den første til å kommentere på "Toppledelsens rolle som innkjøper"