Underlig at noen lar leverandører slippe billig når det gjelder lærlingkravet

(En Anbud365-kommentar) En undersøkelse nylig avdekket at det å kreve lærlinger gir læreplasser, men oppfølgingen er ikke god nok mange steder. Leverandører slipper billig unna. Hva? Rett nok er kontraktsoppfølging ikke offentlige oppdragsgiveres beste øvelse, men å sjekke opp løpende om leverandøren oppfyller lærlingkravet? Det bør være overkommelig for alle, også under dagens digitale omstendigheter. Her er det ledelsesprioritering som svikter. Vi ønsker da å sikre unge mennesker jobb og læreplass? Det offentlige skal gå foran har vi ofte hørt. Og så er det noen som altså ikke bidrar annet enn på kunngjøringspapiret?

I to oppslag i Anbud365 denne uken er det kommet frem at mye kunne vært bedre om offentlige oppdragsgivere hadde fulgt opp sine kontrakter bedre. En rapport fra OECD avdekker svak oppfølging, bortsett fra når det gjelder miljø. Menneskerettigheter og minoriteter skaper mest hodebry, heter det. Så har Utdanningsdirektoratet latt undersøke status for lærlingkravet og funnet at det er til nytte å stille slike krav, men at leverandørene slipper for billig fordi oppfølgingen fra oppdragsgiver ikke alltid holder mål.

Det er et utsagn som fra tid til annen knyttes til offentlige innkjøp: Straks kontrakten er inngått, ser du ikke oppdragsgiver før det nærmer seg kontraktslutt. Slikt høres sjeldnere i dag enn tidligere, og har nok oppstått i en helt annen tid. Vi kan imidlertid ikke med hånden på hjertet kalle innholdet i utsagnet for «Fake news». Det er fortsatt kontraktsoppfølging som er akilleshælen i det offentliges anskaffelser.

Pandemi ingen hindring?

Også på dette området er det virksomheter som er nær forbilledlig. Der betyr kontraktstrategier og kontraktstyring noe helt konkret for dem som får kontrakt. De blir fulgt, målt og evaluert på effektive måter – både ved møtebordet og ute i marken, for å benytte termer vi husker var gyldige inntil for et drøyt år siden. I dag er selvfølgelig dette mer komplisert på grunn av pandemien, men det finnes råd og løsninger. Noen blir kreative i en krise når det virkelig er noe som er viktig. Det er bare å oppfordre til slikt.

For alle dem som følger opp sine kontrakter via møter, betyr ikke pandemi-tilstanden så mye. I stedet for fysiske møter kan man bruke digitale kommunikasjonsmuligheter. Man kan rapportere, vurdere og konkludere. Her ligger det også relativt rimelige muligheter for litt kontraktsoppfølging også for dem som vanligvis ikke har slikt høyt på sin dagsorden. Å invitere til et digitalt møte, forberede, gjennomføre og følge det opp er mindre resurskrevende for så vel oppdragsgiver som leverandør enn tilsvarende ville vært under hva vi tidligere regnet som normalt. Egentlig er jo dette en del av den digitalisering det har vært mast om i noen år.

Digital kontraktsoppfølging

Derfor burde en undersøkelse av offentlige virksomheters kontraktsoppfølging i dag føre til at 100% svarer at de jevnlig følger opp sine kontrakter. Spørsmål om kvaliteten på denne typen oppfølging ville imidlertid føre til en bredere vifte av svar målt i forhold til det å benytte fysiske muligheter. Finnes det digitale løsninger som kan bringe digital kontraktsoppfølging nærmere effekten av fysisk? Ikke vet vi, men kreative og løsningsorienterte hoder finnes.

For sammenlikningens del: Det jobbes med å vinne erfaringer med å gjennomføre digitale forhandlinger. Anbud365 hadde for en stund siden en artikkel med 16 gode råd når det dreier seg om digitale forhandlinger. Her dreier det seg om flere verdier som også kan være avgjørende i en kontraktsoppfølging.

Ledelses-prioritering

At mange har så mange kontrakter gående at det synes uoppnåelig å prioritere tett oppfølging av dem alle, både forstås og respekteres. På den annen side er dette jo noen av virksomhetene som ligger best an når det gjelder oppfølging av sine kontrakter. Det dreier seg om prioritering og organisering. I hvilken grad ser toppledelsen det som viktig å prioritere effektiv bruk av skattebetalernes penger, lojalitet med nasjonale samfunnsmål, bidra til å nå internasjonale klimamål, sikre lærlingplasser, ta et tak for menneskerettighetene, sikre lønns- og arbeidsvilkår mm. Ledere i det offentlige som ikke prioriterer kontraktsoppfølging, synes åpenbart ikke denne typen utfordringer er tilstrekkelig til å nå opp blant det virksomheten ønsker å satse på.

Tankevekkende.

Det er ikke for ingenting at det er på miljøområdet man er kommet lengst når det gjelder å følge opp. Dette er det «eldste» samfunnsansvars-området i anskaffelsesregelverket. Naturlig da at man får erfaring, samtidig som potensielle leverandører jo har snust opp hvilken retning det offentlige går. Da gjelder det å vise seg som best i klassen, da tjener man penger.

Menneskerettigheter og verdikjeder

Verre er det selvsagt med menneskerettigheter og andre ILO-konvensjoner. Noen virksomheter har høy ekspertise på hvordan man kan følge opp, og det er organiseringer der flere går sammen, som lover godt etter hvert som man vinner erfaring.  Leverandørers kunnskap om, interesse for og kontroll av sine produkters verdikjede er viktig her. Vi noterer at leverandører på flere områder er opptatt av å dokumentere kjeden.

Men rapporten om at oppfølgingen av lærlingkravet ikke er 100% er mer ubegripelig. Det er vanskelig å komme utenom at dette er mangel på prioritering. Ledelsen har ikke gitt signaler om at slikt skal følges opp. Oppfølging av lærlingkravet bør heller ikke by på særlige problemer i en pandemi-tid. En forventning om å ta seg selv i nakken er vel ikke altfor langt på siden her, skulle vi mene.