Vil kunngjøringsplikt under EU/EØS-terskelverdiene gi passive leverandører?

(En Anbud365-kommentar) Å være medlem i en landsomfattende interesseorganisasjon er for mange bedrifter et middel til å tjene mer penger og sikre sine arbeidsplasser. Mange av disse er leverandører til det offentlige. Da burde deres organisasjon legge hele sin tyngde og landsdekkende kraft i å legge til rette i praksis for at flest mulig av medlemmene får offentlige oppdrag. Det gjelder både å sikre informasjon om kommende oppdrag og hjelp til å levere tilbud. Nå virker det mer som om prioriteringene er å stange mot veggen – å kreve senket terskelverdi og økt kunngjøringsplikt. Svenske innkjøpere mener det er å passivisere leverandører.

Foreningen for de svenske offentlige innkjøpere, Sveriges Offentliga Inköpare (SOI), har i en høringsuttalelse interessert seg bl.a. for behovet for en nasjonal direkteanskaffelsesgrense og en kunngjøringsplikt under EØS/EU-tersklene. De hevder at kunngjøringsplikt under EU/EØS-terskelverdiene står i veien for profesjonalisering og skaper passive leverandører. Et annet synspunkt fra SOI er at det ikke finnes gode nok utredninger om fordeler og ulemper med kunngjøringsplikt på dette området, og ber om å få i gang en slik.

Synspunktene går rett inn i en norsk debatt, der spesielt NHO og noen av deres landsforeninger stadig fyrer oppunder kravet om å senke den nasjonale terskelverdien fra dagens EU/EØS-nivå, trolig til 500 000 kroner, slik den var før siste endring av regelverket for offentlige anskaffelser. I tillegg vil man ha «Lille Doffin», som skal være en forenklet kunngjøringsmulighet.

Terskelverdi-debatten har blomstret opp

Disse synspunktene hevdes nå med intensitet og styrke – naturlig nok ettersom vi nærmer oss fremleggelse av stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser. Så langt har Nærings- og fiskeridepartementet vært meget tydelige. De vil ikke reversere fastsettelsen av dagens nasjonale terskelverdi. Poenget er å vente til at den nye loven har virket såpass at man et bedre grunnlag til å vurdere situasjonen.

Debatten er preget av en serie påstander. De samme som ble ført i marken da den nasjonale terskelverdien ble hevet fra 200 000 til 500 000 kroner. Oppsiktsvekkende føres det ikke dokumentasjon for at en heving av den nasjonale terskelverdien fører til korrupsjon, hoffleverandører og annen styggedom. Noe internasjonal forskning foreligger riktignok og antyder at det er en mulighet til at en slik heving kan føre til uheldig praktisering av regelverket. Og det er noen eksempler på korruptiv atferd der kunngjøringsplikten gjelder.

Ikke gode nok utredninger

Men, som de svenske innkjøperne uttaler, det finnes ikke gode nok utredninger om fordeler og ulemper med kunngjøringsplikt på dette området. De ber om å få i gang en slik. Det er rett nok Sverige, men blant de nær 1900 publiserte artiklene på Anbud365 så langt, er det ingen spor etter en slik grundig utredning av forholdene i Norge med hensyn til heving av terskelverdier. Kanskje er det slik at vi ikke har sett skogen for bare trær. Det er selvsagt mulig at slik forskning finnes, men at den ligger gjemt i et eller annet elfenbenstårn. I så fall må den frem så raskt som råd er. Hvis ikke, er det et godt råd til departementet å iverksette en slik solid utredning, med så konkrete eksempler som mulig.

Imidlertid byr nok dette på vanskeligheter, ettersom vi her i Norge vet fint lite om hva som foregår på området offentlige anskaffelser. Slik kunnskap er en mangelvare og arbeidet med å få den opp, er åpenbart ikke prioritert nok. Forskning og akademia når det gjelder praktisering av offentlige anskaffelser utover selve jussen er ikke det som preger fagområdet.

Passive leverandører

Så mener de svenske offentlige innkjøperne at kunngjøringsplikt under EU/EØS-terskelverdiene står i veien for profesjonalisering og skaper passive leverandører. Ja, de har et poeng. Kunngjøringsplikt er dels en metode til å spre det glade budskap, sikre konkurranse, dels en forenkling for leverandørene. På samme måte som å selge til private bør imidlertid hele leverandørmarkedet lære seg å selge til det offentlige. Å skaffe seg informasjon, heve sin kompetanse. Så vanskelige er det ikke. På veien bør de som er medlemmer av en landsomfattende organisasjon og/eller av et lokalt næringsråd, næringsforum etc. kreve at det gis konkret hjelp når tilbud skal gis – om det er noe man ikke skjønner. I tillegg til å sikre at kommuner og statlige etater er i kontinuerlig dialog med de respektive markedene.

På Sykehusinnkjøps dialogkonferanse og Forsvarets årlige informasjonskonferanse får interesserte leverandører vite hva som er av oppdrag i pipeline. Forbilledlig.

Dialogkonferanser blomstrer

Flere og flere offentlige virksomheter kunngjør dessuten oppdrag under de nasjonale terskelverdiene. Dialogkonferanser blomstrer opp over det ganske land. Markedsdialog er prioritert, både generelt og spesifikt opp mot en bestemt anskaffelse. Og det er ikke bare innovative anskaffelser.
Vi er m.a.o. på vei mot en annen mulig måte å samvirke på – sikre konkurranse også om mindre anskaffelser. At mye av klagene på manglende kunngjøring kommer fra organisasjoner for mindre virksomhetene innenfor bygg og anlegg og fra bemanningsbransjen skal vi ikke legge stor vekt på, annet enn å stille spørsmål om det er kulturelle forskjeller ute og går.