Nær 500 igangsatte offentlige anskaffelser, over 62 600 deltakere på arrangementer om innovative anskaffelser og flere hundre løsninger (65 av disse er beskrevet på nettsiden Finn løsninger), som er utviklet av innovative leverandører. Det er fasiten for Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) etter 15 års virksomhet i det innovatives tjeneste. Anbud365 har møtt Per Harbø og Ingebjørg Harto – hhv tidligere og nåværende LUP-leder – for å formidle noe av det som ligger bak disse resultatene. Svaret er imidlertid ganske enkelt, viser det seg: LUP er koplingsaktør som legger «LUP-modellen» til grunn i alt sitt arbeid, sier de to. Så, hva er nå dette for noe?
Les om Leverandørutviklingsprogrammet på deres nettside innovativeanskaffelser.no.
Jubilanten har et opphav fra en tid enda nær 15 år tidligere. I 1990-årene satset Norge, det skulle være vinter-OL, Gardermobanen skulle bygges, likedan en stor flyplass. Per Harbø og Harald Thoresen, med ståsted i NHO og i samarbeid med fylkene i flyplassregionen, markedsførte sin idé: det beste resultatet i utbygginger kom når partene – utbygger/byggherre og leverandør/entreprenør – kom sammen og dro nytte av hverandres kompetanse. De etablerte seg m.a.o. som koplingsaktører, og modellen ble grunnlaget for det som i dag kalles «LUP-modellen».
Skapte LUP-modellen
– Evalueringen av det arbeidet vi nedla, var positiv, fremhever Harbø. Vi hadde utviklet en modell som virkelig gav resultater, kall det gjerne innovasjon eller nyvinninger. Det var penger å spare, det gav gevinst for det offentlige, og for leverandørene kunne det man utviklet i samvirke med den offentlige oppdragsgiveren, vise seg å gi salg til andre etterpå.
Rent praktisk var det forresten Harbø og Bente Hagelien som sto for selve utviklingen av modellen da Leverandørutviklingsprogrammet var etablert. Hagelien ble bare kort tid i LUP, senere har hun vært knyttet til DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) og Nærings- og fiskeridepartementet.
En forløper til det som skulle bli LUP-modellen, ble benyttet i forbindelse med byggingen av Operaen og flere sykehusprosjekter, og på et tidspunkt var interessen i markedet så stor at NHO sentralt ble kontaktet med spørsmål om man nå ikke burde få dette i organisatorisk ordnede former. NHO sentralt var positiv, på et vilkår: At flere stilte seg bak som eiere. Harbø:
Eiere og partnere
– KS var med som eier fra starten av, DFØ i en periode. Med førkommersielle anskaffelser og innovasjonspartnerskap kom Innovasjon Norge og Forskningsrådet også med på eiersiden. I tillegg meldte en rekke store statlige virksomheter, kommuner og alle fylkeskommunene seg i tur og orden som partnere i programmet. At «LUP-modellen», fikk så bred oppslutning, skyldes verdien som lå i den, for alle parter.
Harbø understreker at det ikke er slik å forstå at byggingen av programmet gikk av seg selv. Mange var positive ute i markedet og påvirket, men det er jo slikt at det tar tid å få noe nytt godt forankret. Ikke alle har ment det samme underveis, men det ser Harbø positivt på: – Denne meningsbrytningen har løftet LUP, gjort programmet bedre.
Også utenfor landets grenser ble det nysgjerrighet, ikke minst i EU-kretser som ville høre mer om modellen. Og i Danmark er Center for offentlig-privat innovation – kalt CO-PI – nærmest en kopi av LUP.
Spredning er mantraet
Mens introduksjon av selve LUP-modellen, gjerne akkompagnert av å benytte funksjonskrav i stedet for detaljrike kravspesifikasjoner i anskaffelsene, preget det første tiåret, er det idag spredning og skalering som er mantraet. Få flere med, utvikle nye produkter bygget på modellen osv. Ingebjørg Harto overtok som LUP-leder for tre år siden:
– Gjennom disse årene er det å ha dialog med markedet blitt avmystifisert. LUP har en stor del av æren for det. Tidligere var dette med markedsdialog gjerne oppfattet som noe skummelt, i dag er det en helt naturlig del av den offentliges anskaffelsesarbeid. Egentlig er modellen som er utviklet, et verktøy som kan legges til grunn gjennom hele anskaffelsesprosessen, så lenge man holder seg innenfor regelverket for kontakt med tilbydere.
«FINN løsninger»
I Hartos tid har LUP utviklet skattkister med informasjon om planlagte, kommende, åpne – til å melde seg på – og avsluttede innovative anskaffelser til inspirasjon. Her finner du «Finn løsninger» som viser løsninger som har blitt utviklet gjennom innovative anskaffelser, og er «Finn anskaffelser». Sistnevnte inneholder mer enn 200 gjennomførte og pågående innovative anskaffelser som viser hvordan innovative offentlige anskaffelser skaper innovasjon. Felles for alle anskaffelsene på nettsiden er at de er beskrevet med prosess, behov og prosedyre, og alle tilhørende dokumenter er tilgjengelig
Men det er fortsatt skjær i sjøen, også kalt barrierer:
– Støtte til risikoavlastning forsvant med at Innovasjon Norge ikke lenger hadde midler til å drive flere innovasjonspartnerskap. Siden lanseringen i 2017 har det blitt initiert 29 innovasjonspartnerskap. 24 er gjennomført pr mai 2025. 16 (55%) er gått til kjøp. 1 har stoppet opp. 4 ikke ferdig. 3 er fortsatt uavklart. Når noen tør satse på å utvikle noe nytt, tar man risiko. Det kan i seg selv være en terskel å trå over, kanskje velger man i stedet å holde tilbake. Å dekke noe av risikoen i slike fellesprosjekter er ofte avgjørende for å sette i gang en slik innovasjonsprosess.Og det er et insentiv til å få utviklet nye og bedre løsninger for den offentlige oppdragsgiver, og øke mulighetene for bedriftene til vekst.
– Fellesanskaffelser er en trend?
Tanken bak såkalte fellesanskaffelser er todelt – identifisere og løse et behov mange har og gjøre det mer attraktivt for markedet å ta på seg oppgaven. På en rekke områder er det i dag i gang slike prosjekter – helse, infrastruktur, digitalisering mv. Et av de største LUP er involvert i nå er flere kommende anskaffelser av Elektronisk PASIENTjournal, der 80 kommuner erinvolvert. – Et eksempel på felles behov og ønske om felles løsning, understreker Harto, og:
– LUP er også koplingsaktør i prosjektet Fremtidens renseanlegg, en fellesprosess som inkluderer 22 kommuner på Østlandet og er nå i ferd med å spre seg til hele landet, med flere regionale fellesprosesser som baserer seg på det de første kommunene på Østlandet har fått til. Da dreier det seg imidlertid ikke om en virksomhets behov, men om samfunnets behov. LUP har brakt en rekke interessenter sammen for å drøfte veien frem til en renere fjord. Ved hjelp av «LUP-modellen» tas prosjektet i retning av en anskaffelsesprosess.
– Er det slutt med initiativ fra «nye» virksomheter med ønske om å dra i gang en innovativ anskaffelse?
– Neida, slett ikke, poengtere Harto. Våre 14 medarbeider spredt over hele landet, inklusive her i Oslo, hjelper så godt de kan, men ressurstilgangen er ikke slik at vi kan engasjere oss fullt og helt i alle. Da må vi i stedet vise til veiledninger og verktøy på nettsiden, eller koble dem på kommende og pågående anskaffelser på «Finn anskaffelser».
Dette leder henne til dette med styringssignaler. Kjempeviktig, er hennes omtale av slikt:
– Ledelsen i de enkelte virksomhetene må på banen, de som forteller medarbeiderne at dette er viktig, at det må brukes ressurser på innovative anskaffelser. I Troms-kommunen Skjervøy, med sine nær 3000 innbyggere, legger man et innovativt perspektiv over anskaffelsen som skal gi ny barneskole. Årsaken er tydelige signaler fra kommunens politikere. Det er m.a.o. ikke nødvendig å være stor for å gi seg i kast med jakten på nyvinning. Mye avhenger i stedet av ledelsen.
LUP-modellen på nye arenaer
På spørsmål om LUP fremover, trekker hun fram et par initiativ som bygger på LUP modellens utgangspunkt – dialog:
– Det ene er Value Engineering/verdioptimalisering, dvs. en kontraktklausul i en offentlig anskaffelse som åpner for innovasjon også etter at kontrakten er signert. Stavanger kommune prøver ut dette nå.
– Det andre dreier seg om relasjonskontrakter, der poenget er å benytte LUP-modellen til å bygge tillit mellom partene i en anskaffelse/kontrakt for en best mulig samhandling. Legger man opp til den typen kontrakt, øker mulighetene for å unngå strid, sanksjoner, domstoler etc. underveis i kontraktperioden.
Bli den første til å kommentere på "15 år i kamp for innovative anskaffelser – slik startet det, slik er dagens satsing"