AI-klager gir merarbeid – og økte advokatutgifter for oppdragsgivere

Av Esther Lindalen R. Garder, partner/advokat, Gille advokater DA

ChatGPT gjør det enklere enn noen gang å utforme klager i konkurransen som følger regelverket om offentlige anskaffelser. Resultatet er at antallet klager øker, men kvaliteten er ofte lav. For oppdragsgivere betyr dette ikke bare merarbeid, men også større utgifter – fordi svake, men omfattende klager må håndteres grundig, ofte med hjelp fra advokater.

Flere klager – lavere terskel

Å utarbeide en klage har tradisjonelt krevd både tid og juridisk innsikt. Man måtte kunne forskriftene, vurdere faktum opp mot regelverket og vise til relevant praksis. Dette satte en naturlig terskel for når og hvordan klager ble fremmet.

Med ChatGPT har terskelen falt betraktelig. På få sekunder kan man generere en «juridisk» tekst med henvisninger til FOA og KOFA. Dermed ser vi nå langt flere klager som fremstår velbegrunnede – men som ofte viser seg å mangle rettslig substans.

Form fremfor innhold

De AI-genererte klagene kan se imponerende ut ved første øyekast. Språket er godt, strukturen ryddig og argumentasjonen logisk. Men når man går teksten nærmere etter i sømmene, oppdages typiske svakheter:

henvisninger til bestemmelser som ikke stemmer med gjeldende rett,
KOFA-avgjørelser som enten ikke finnes eller er feiltolket,
og en sammenblanding av ulike rettskilder som skaper forvirring.

Kort sagt: Teksten ser juridisk ut, men innholdet er ikke korrekt.

Når klager skaper kostnader

Alle klager må likevel behandles seriøst. En oppdragsgiver kan ikke bare avvise en klage fordi den «ligner på en ChatGPT-tekst». Hver påstand må undersøkes og tilbakevises.

Dette skaper ikke bare merarbeid, men også direkte kostnader. Mange oppdragsgivere velger å bruke advokat i klagesaker – og jo lengre og mer omfattende klagen er, desto mer tid og ressurser kreves for å imøtegå den. Dermed kan AI-baserte klager, som i utgangspunktet er svake, i praksis gi betydelige advokatutgifter.

Et paradoks

På den ene siden kan ChatGPT bidra til å gjøre regelverket mer tilgjengelig for leverandører. På den andre siden kan klageinstituttet uthules dersom volumet av svake klager vokser.

Når antallet klager øker uten at kvaliteten følger etter, risikerer vi et system som bruker store ressurser på å behandle saker som egentlig ikke har rettslig substans. Det går ut over både effektiviteten og kostnadene i anskaffelsesprosessen.

Veien videre

Kunstig intelligens vil være en del av anskaffelsesfeltet fremover. Spørsmålet er hvordan vi best kan møte utviklingen.

For oppdragsgivere: Gode anskaffelsesprotokoller, dokumentasjon og begrunnelser er avgjørende for å stå godt rustet.

For leverandører: En klage må bygge på korrekt rettslig forståelse, ikke bare se profesjonell ut.

For advokater: Arbeidet blir mer omfattende, fordi vi må skille tydeligere mellom språklig overbevisende argumenter og de rettslig holdbare.

Avslutning

Klageadgangen er en rettssikkerhetsgaranti. Men når AI senker terskelen for å klage, fører det til at flere svake klager må håndteres som om de var sterke. Resultatet er ikke bare merarbeid, men også høyere advokatutgifter for offentlige oppdragsgivere.

Kort oppsummert:

1. God dokumentasjon og juridisk presisjon blir avgjørende fremover.
2. ChatGPT gjør det lett å lage klager som ser solide ut.
3. Mange av disse mangler rettslig holdbarhet.
4. Oppdragsgivere må likevel behandle klagene grundig.
5. Det gir økte kostnader, ofte i form av advokatutgifter.