Alternativer til anskaffelses-tilsyn skal testes ut – gjelder grønne og innovative kjøp

Noen ønsker etablert et tilsyn for offentlige anskaffelser, f.eks. lagt til Konkurransetilsynet, men regjeringen sier foreløpig nei. Imidlertid rapporterer OECD om at oppfølging og etterlevelse av bærekraftige anskaffelser ikke er god nok, og nå lanserer DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) grep. De skal lede et arbeid med å teste ut tiltak for bedre oppfølging og etterlevelse innen klima-, miljøvennlige og innovative offentlige anskaffelser.

Det fremgår av handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon som nylig ble lagt fram. Handlingsplanen, utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i samarbeid med Miljødirektoratet, gjelder for årene 2021-2030, med skal gjennom en revisjon både i 2024 og i 2027.

I forbindelse med stortingsmelding for smartere innkjøp ble det vist til at flere representanter for leverandørsiden har argumentert for at «mangelfull kompetanse om regelverket i kombinasjon med mangel på tilsynsmyndighet gir for dårlig kontroll med etterlevelsen av regelverket(…) De har derfor i sine innspill til stortingsmeldingen foreslått at det bør etableres et offentlig tilsyn med overholdelse av anskaffelsesregelverket, for eksempel at en slik tilsynsoppgave legges til Konkurransetilsynet.» Regjeringen mener at dette ikke er veien å gå, fordi de vurderer at håndhevelsen på anskaffelsesfeltet er effektiv i dag, og at det derfor ikke er behov for å etablere nye tilsynsorganer.

Behov for å styrke kontraktsoppfølging

Men i handlingsplanen opplyses det at OECD (2020) i sin gjennomgang av bærekraftige offentlige anskaffelser peker på behov for å styrke både kontraktsoppfølgingen så vel som å styrke kontroll og revisjon av i hvilken grad regelverket etterleves.

DFØ vil på den bakgrunn utvide veiledning og gjennomføre piloter for en egen kontraktsoppfølgingsfunksjon for miljøkravene stilt ved offentlige anskaffelser. Gjennom en heldigitalisert anskaffelsesprosess vil det legges grunnlag for bedret oppfølging av anskaffelser generelt og for innsatsområder slik som miljø og innovasjon spesielt.

Manglende etterlevelse

OECD (2020) peker også på manglende implementering og etterlevelse av regelverk for bærekraftige offentlige anskaffelser. Slik OECD ser det, er det behov for forbedring i form av kontroll og revisjonssystem som omfatter bærekraftige offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen er i gang med å undersøke hvordan myndighetene gjennomfører sine anskaffelser for å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Det kan dessuten, heter det, være krevende for innkjøpere å holde seg oppdatert om relevant regelverk for f.eks. transport eller miljøgifter.

For å bidra til bedre implementering og etterlevelse av regelverket vil DFØ teste en veiledningsfunksjon i Doffin knyttet til enkelte transportanskaffelser.

Veiledning

Veiledningsfunksjonen er tenkt koblet mot relevant regelverk, anbefalte nasjonale minimumskrav og/eller veiledning for disse utvalgte transportkategoriene. Å gjøre tilgjengelig bedre data om miljø og innovasjon i offentlige anskaffelser inkluderes i DFØs mål om å heldigitalisere offentlige anskaffelser innen utgangen av 2024.

DFØ ønsker også å etablere en database med de mest ambisiøse miljøkravene innen transport, bygg og mat til inspirasjon og gjenbruk som oppdateres regelmessig. Her vil man kunne finne gode eksempler på anbud fra etater som går foran med ambisiøse klima- og miljøkrav for eksempel innen transport, bygg og mat til inspirasjon og gjenbruk Databasen skal oppdateres regelmessig.

Utrede muligheter

Dertil vil DFØ utrede mulighetene som oppstår i overgangen mot null- og lavutslippsløsninger og mer sirkulære anskaffelser. I den forbindelse vil det være naturlig å se på ulike juridiske og anskaffelsesfaglige problemstillinger, heter det. Ved første revisjon av handlingsplanen vil det være naturlig å se statistikk for utviklingen i andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon opp mot eventuelt behov for revisjon av regelverk eller andre tiltak for å sikre etterlevelse og oppfølging av regelverk.