Anbud365-kommentatorene (III) om stortingsmeldingen: Advarer mot maler og veiledning uten oppfølging

Med kompetanseutvikling gjennom maler og veiledninger er det nesten alltid slik at oppfølging mangler fra myndighetssiden etter at en veiledning er sluppet. Det holder ikke bare med «fødselshjelp», det må også være med en oppfølgingsplan – en strategi på hvordan videreføre dette ute i det praktiske liv. Når pengesekken for prosjektet er tømt, kuttes all videre oppfølging. Da går det meste lett i glemmeboken, påpeker Arve Sandvoll, rådgiver – Anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen, i en kommentar til stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser.

Anbud365 har oppfordret medlemmene i sitt kommentatorkorps til å kommentere innholdet i den stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser som nettopp er lagt frem. I korpset er det innkjøpere, leverandører, advokater og andre som arbeider med offentlige anskaffelser i praksis. Med andre ord dem som skal leve med resultatet av Stortingets behandling av meldingen – leve med hva som myndighetene setter som retning for offentlige anskaffelser i årene fremover. Vi har spurt hva som er gledelig i meldingen, hva som ikke er så gledelig og hva som burde vært med, men som ikke er det. Denne gang

Arve Sandvoll, rådgiver – Anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen

Det kanskje mest gledelige punktet i meldingen er å videreutvikle kompetansetilbudet for innkjøpere, inkludert veiledning, maler og eksempeldokumenter, særlig rettet mot planleggingen og oppfølgingen av anskaffelsene.

Jeg har jobbet mye med kompetanseutvikling gjennom maler og veiledninger, men det er nesten alltid slik at det ikke er noen oppfølging fra myndighetssiden etter at for eksempel en veiledning er sluppet. Det holder ikke bare med «fødselshjelp» når nye ting lages, det må også være med en oppfølgingsplan – en strategi på hvordan videreføre dette ute i det praktiske liv. Jeg trekker frem to eksempler: Veiledningene knyttet til  Knutepunktsprosjektet og e-handelsprosjektet. Når pengesekken for prosjektet er tømt, kuttes all videre oppfølging, og da går det meste i glemmeboken når det ikke følges opp eller praktiseres hver dag.
Spesielt tror jeg at oppfølging av anskaffelsene, altså kontraktsoppfølging, hvor det offentlige er altfor dårlige, er et satsingspunkt.

Ledere

Et annet viktig punkt er å utvikle et bedre kompetansetilbud om offentlige anskaffelser for ledere av offentlige virksomheter. Altfor få ledere har nok fokus på anskaffelsesområdet. Selv i 2019 ser vi som jobber med anskaffelser, til og med i et innkjøpssamarbeid, at det finnes ledere som ikke tar faget seriøst nok. Mange ledere vil ha tilgang til tjenesten og kompetansen som finnes, men de vil i mindre grad bidra med lønn, videreutvikling, kurs etc. Selv om vi i Gjøvikregionene er blant de heldige, finnes det nok mange ledere som ikke tar faget vårt på alvor.
Jeg vil også knytte noen merknader til punktet: I samarbeid med fylkeskommunene og kommunene utrede samordning av fylkeskommunale og kommunale innkjøp.

Samarbeid er veldig bra, men vi må være klar over «maktbalansen» ovenfor markedet. Det offentlige kan ikke være med på at de store blir større og de små og mellomstore forsvinner
Når det gjelder å tilrettelegge for økt innkjøpssamarbeid gjennom utvikling av veiledning og beste praksis, har jeg mer tro på nettverksarbeid og erfaringssamarbeid.

Savner noe om innsynskrav

Vi innkjøpere bruker dessuten mye tid på innsynskrav, mange skrevet av advokater som vrenger og vrir på problemstillingene slik at det alltid ser ut som det er oppdragsgiveren som gjør feil. I tillegg til å fremsette og komme med udokumenterte påstander og derigjennom kreve utredninger og svar. Selvfølgelig skal de få svar, men da må påstandene være dokumenterbare. Enda verre er det når de taper, for da skal de ha erstatning for negativ kontraktsinteresse, også uten å dokumentere rettsgrunnlaget. Dette med innsynskrav sett opp mot offentliglova og forvaltningsloven kunne det godt vært gjort en bearbeidelse av. Fra tidlig i mai i 2018 hadde Anbud en artikkel rundt dette med åpenhet og innsynskrav. Innholdet i den forsto jeg dithen at slike problemstillinger skulle det jobbes med i stortingsmeldingen. Anbud365 hadde for øvrig en hel artikkelserie rundt temaet.

• Tidligere artikler i denne serien:

Gode intensjoner, men er det nok?
Ingen fasit, men en marsjordre