Sjelden har en rettssak om offentlige anskaffelser engasjert mer enn den såkalte Fosenlinje-saken. På den store og lydhøre forsamling på dagens Anbud365-seminar kunne det nok virke som om ekspertene hos Arntzen de Besche Advokatfirma konkluderte med at utbyttet av den årelange «Fosensagaen» ikke sto i forhold til engasjementet. Spørsmålet om erstatning skal i hovedsak avgjøres ut fra de samme hensyn som før – bortsett fra at terskelen for å få erstattet kostnader knyttet til å delta i en anbudskonkurranse er hevet.
I løpet av de siste årene har Fosenlinjen vært på leppene til “alle” i anskaffelsesmiljøet. Høyesterett sa for kort tid siden sitt. Det betød slutten på «Fosenlinje-sagaen», som har hatt en rekke kapitler. Via tingrett til lagmannsrett, innom EFTA-domstolen, tilbake til lagmannsretten, så til Høyesterett, deretter EFTA-domstolen og så til slutt, Høyesterett.
På Anbud365-seminaret i dag gikk advokatfullmektig Kristine Farestvedt Nesse, advokat Frida May Behrens og partner Espen Bakken fra Arntzen de Besche Advokatfirma grundig inn i saken. Også kostnadene ble berørt. Fosenlinjen endte opp med en erstatning på 1,5 mill – forsinkelsesrenter inkl., noe som neppe kan sies å være all verden etter år i rettssystemet.
Positiv eller negativ kontraktsinteresse
Det var positiv kontraktsinteresse Fosenlinjen gikk etter, dvs. erstatning for det tap bedriften hadde ved ikke rettmessig – etter deres påstand – hadde fått kontrakten. I stedet ble det negativ kontraktsinteresse, dvs. dekning av kostnader i forbindelse med å delta i denne konkurransen. Årsaken var at Høyesterett fant at det var saklig grunn for avlysningen, i og med at retten erkjente at det ikke å be om dokumentasjon i forbindelse med miljøkravet, var grunn god nok.
At oppdragsgiveren, AtB i Trondheim, opptil flere ganger ble gjort oppmerksom på at et dokumentasjonskrav manglet, hørte trolig med i Høyesteretts vurdering når det gjelder negativ kontraktsinteresse. Domstolen mente nok at oppdragsgiver hadde opptrådt en smule klanderverdig ved ikke å reagere på slike opplysninger. AtB AS er kollektivtransportforvalter for Trøndelag, og anbudskonkurransen gjaldt en ferjestrekning.
Skapte engasjement
Saken har imidlertid engasjert, ikke bare juridiske, men også innkjøper- og leverandørinteresser. Mye av årsaken er at EFTA-domstolen i sitt svar på spørsmål fra lagmannsretten kunne se ut som om å mene at det lå an til erstatning bare en oppdragsgiver gjorde en feil. Enden på visen ble ikke slik, og på seminaret slo den juridiske ekspertisen hos Arntzen de Besche fast at den norske rettstilstanden på området stort sett er som den har vært. Med ett unntak:
.. og det gjaldt hva som skal til for å oppnå negativ kontraktsinteresse. Mens det tidligere var slik at uaktsomhet ville holde, er terskelen nå hevet til «tilstrekkelig kvalifisert brudd». Det er i hovedsak på linje med hva som kreves ved spørsmål om positiv kontraktsinteresse.
Et par uavklarte spørsmål ble reist på seminaret. Når både objektive og subjektive poenger skal vurderes i forbindelse med erstatning – hva skal veie tyngst i de ulike sammenhengene? Og bør en leverandør si ifra dersom det oppdages en feil i et konkurransegrunnlag – eller kan man la seg friste til å si at dersom jeg vinner oppdraget, holder jeg munn – i motsatt fall reiser jeg en klage i etterkant. Å avgjøre den rettslige side av det siste spørsmålet er opp til lovgiver, slo Høyesterett fast.
Bli den første til å kommentere på "Anbud365-seminar om erstatning: Enormt engasjement, men ikke mye endring etter Fosenlinje-saken"