Mange leverandører til det offentlige mener at offentlige oppdragsgivere er for strenge med å åpne for innsyn. Altfor mye er dessuten sladdet. Synspunktene fremgår av en innsynsundersøkelse som Anbud365 har gjennomført. I stor grad sladdes alt for mye informasjon, slik at det er umulig å ettergå andres tilbud og evalueringen som er gjort. Lyder ett av svarene i undersøkelsen.
For en tid tilbake inviterte vi våre lesere med på en questback-undersøkelse om innsynskrav. Bakgrunnen var et interessant tips fra en av våre tusenvis av lesere.
Svarene presenteres i en serie på fem artikler – «Anbud365 sjekker innsyn». Dette er andre artikkel i serien – den første publiserte vi igår, og de øvrige kommer suksessivt de neste dagene. Dette er ingen meningsmåling om hva man synes om mulighet og anledning til å begjære innsyn, men hvem som krever innsyn, hvorfor de gjør det, hvordan håndteres innsynsbegjæringene osv. Hva slags verdi har arbeidet med innsynsbegjæringer for innkjøpere og leverandør, og hvor mye ressurser går med.
Av undersøkelsesresultatene fremgår det at drøyt 4 av 10 leverandører mener dagens regelverk ikke dekker de behovene de har for innsyn i forbindelse med offentlige anskaffelser?
Vi ba denne gruppen om å utdype. Her er synspunktene:
- For mye hemmelighold, statlige selskaper i konkurranse med private har konkurransefordeler gjennom lavere avkastningskrav, kryssubsidiering mv.
- Ingen sanksjonsmuligheter utover å gå til rettslige skritt. Saksbehandlere bryr seg ikke om offentleglova eller det øvrige regelverket knyttet til innsyn. Når man gir innsyn, praktiseres det altfor strengt og man har en tendens til å sladde alt. Det er fellesskapets penger som brukes – da må man i offentlige anskaffelser forvente at det gis innsyn i det meste.
- Blir ikke brukt slik det var tenkt. Nå blir det brukt til “titting” for å skaffe seg oversikt over hvordan konkurrentene legger opp sin besvarelse. I den senere tid, når denne “tittingen” er blitt gjennomskuet, blir alt sladdet. Mener at mange innsynskrav burte ha blitt avvist da oppdragsgiver har begrunnet sin avgjørelse godt.
- Det er alt for mye som er sladdet. Tilbudene er tilnærmet “svarte”.
- Kravspek er som regel utformet på en måte som gjør at subjektive oppfatninger av kvalitet trumfer faglige og målbare kriterier for samme. Når så pris holdes hemmelig er det vanskelig å etterprøve avgjørelser som er tatt. Det er tydelig at anbud tenderer mot å være utformet for at oppdragsgiver skal kunne ha ryggen fri uavhengig av valg som er gjort. Dette gjør beslutningene svært vanskelig å etterprøve og læringseffekten blir minimal. Alt for mye skjules.
- Oppdragsgiver bruker ikke sin rett til å åpne mer for innsyn.
- Det gis for lite innsyn. Offentlige innkjøpere tør ikke gi nok innsyn for at man får etterprøvet resultatet, eller kontrollert at vinnertilbud tilfredsstiller alle krav etc. Innkjøpere er ikke komfortable med definisjonen av hva som kan gis innsyn i. Det meste blir unntatt offentligheten og sladdet.
- Det er veldig stor “forvirring” rundt hva som skal være offentlig. I dag sladder leverandører alt for sikkerhets skyld. Vi konkurrerer ofte med de samme og vet hvordan de sladder så da gjør vi det samme. Svært få kunder tar kontroll på den prosessen
- Tar for lang tid, oppdragsgiver overholder aldri tidsfrister, det sladdes altfor mye. I prinsippet burde det vært som i Finland at det er lovbestemt at alle priser og all informasjon i anledning offentlige anskaffelser er offentlig tilgjengelig. I stor grad sladdes alt for mye informasjon, slik at det er umulig å ettergå andres tilbud og evalueringen som er gjort.
- Regelverket er balansert mht. retten til innsyn i leverandørens tilbud sml. med leverandørens rett til taushet om opplysninger som er å anse som forretningshemmeligheter. Imidlertid praktiserer oppdragsgivere offentleglova svært strengt til egen fordel hva gjelder innsyn i oppdragsgivers “interne” dokumentasjon, f.eks. mht. evalueringsmodell og -matrise, evalueringsresultat og -score på de ulike tildelingskriterier og underkriterier. Ofte opplever vi at kravet til begrunnelse i anskaffelsesforskriften brytes, og at oppdragsgiver velger ikke å gi “begrunnelse” gjennom å nekte innsyn i oppdragsgivers evaluering.
Jeg vil anta at ett hovedproblem er å finne ut hva
som er taushetspliktbelagt at den informasjonen som
ligger i anbudene. Forståelsen av kriteriet i
Forvaltningsloven § 13 “tekniske innretninger og
fremgangsmåter samt drifts- eller
forretningsforhold som det vil være av
konkurransemessig betydning å hemmeligholde” er
vanskelig juridisk, og vel svært krevende for dem
som skal anvende det for å sile ut enkeltopplys-
ninger. Her trenger vi enklere kriterier, som gir
større forutsigbarhet for anbyder, og enklere
saksbehandling for forvaltningen. Kanskje det er
grunn til å overveie en bestemmelse om at alt
som står i et inngitt anbud, er offentlig når
tildeling er foretatt? Da vet alle hva de har å
holde seg til, vi forenkler saksbehandlingen og
sikrer mulighet for kritiske innsyn i tildelings-
vedtakene.
det er alt for tette relasjoner mellom innkjøper og en del tilbydere
dette er gammelt nytt men det finnes en løsning men når enkelte lager opplegget slik,da er det ikke enkelt. helge lie daglig leder