Anbud365 sjekker innsyn (V): Noe må gjøres med praktisering av innsynskrav, spesielt sladding

Krasse ord og formuleringer kommer både fra innkjøpere og leverandørhold når det gjelder praktiseringen av dagens regler for innsyn. Her må noe gjøres, er en rimelig oppsummering av svarene i innsynsundersøkelsen fra Anbud365. Innsyn er et område hvor det er mulig å hente store effektiviseringsgevinster, heter det bl.a. og innsynskrav i det offentlige er en tidstyv uten like. Spesielt engasjerer praksis i forbindelse med sladding.

For en tid tilbake inviterte vi våre lesere med på en questback-undersøkelse om innsynskrav. Bakgrunnen var et interessant tips fra en av våre tusenvis av lesere.

Svarene presenteres i en serie på fem artikler – «Anbud365 sjekker innsyn». Dette er siste artikkel i serien, de øvrige er publisert i tur og orden de foregående dagene. Dette er ingen meningsmåling om hva man synes om mulighet og anledning til å begjære innsyn, men hvem som krever innsyn, hvorfor de gjør det, hvordan håndteres innsynsbegjæringene osv. Hva slags verdi har arbeidet med innsynsbegjæringer for innkjøpere og leverandør, og hvor mye ressurser går med.

Etter å ha vært gjennom undersøkelsen og gjort sitt beste, møtte deltakerne et åpent spørsmål – er det noe du har å tilføye? Her kunne så vel leverandører som innkjøpere svare. Og svar kom.

Praktiseringen er utfordringen

Noen mener at innsynsretten bør begrenses, noen at innsyn hever kvaliteten på anskaffelsesarbeidet. Regelverket er i orden – praktiseringen av regelverket i de ulike etater er utfordringen, heter det i et svar. Håper virkelig det blir en endring av regelverket for innsyn. Det er til stor frustrasjon for mange offentlige innkjøpere, er en annen melding fra besvarelsene. Riktig sladding av tilbud er en utfordring, her etterlyses det veiledning og eksempler. Det burde være krav om å identifisere seg med fullt navn og adresse/tlf nr. anonyme henvendelser i store mengder har ingenting med borgernes rettigheter å gjøre, slår en svarer fast.

Skjerp dere, innkjøpere!

Blant svarene fant vi denne: Innkjøpere må begynne å forstå at hovedregelen i offentleglova er at all informasjon er offentlig – og det skal være tungtveiende grunner for å ikke gi innsyn. Hver sladd må kunne knyttes til en vurdering av om skadepotensialet ved at man gir innsyn. Kjære offentlige innkjøpere – skjerp dere!

Manglende tillit?

Mens en innkjøper melder at: Som velmenende innkjøper som gjør så godt jeg kan, opplever jeg stort ubehag med den manglende tilliten og forsøkene fra leverandører på å velte konkurranser eller bare snike til seg informasjon fra bedre leverandører. Det tar så mye tid at det går ut over fremdrift i annet arbeid. Behandling av innsynssaker er på mange måter alt det man ofte forbinder med byråkratiet, men byråkratene selv ønsker ofte mer effektivitet og er ærlige folk.

Trakassering?

Og en opplevelse: Vi opplever flere av innsynsbegjæringene som trakassering. Det gjør at en innkjøper blir nervøs, og da er det lett å gjøre feil. Dette skader alle parter. Det bør derfor vurderes ulike vilkår for krav om innsyn ifht tilknytning til det et kreves innsyn i. Det offentlige har kontrollmyndigheter som skal kontrollere oss. Det føles da som unødvendig merarbeid om private aktører påtar seg denne rollen.

Ødeleggende

Slik innsyn i tilbud praktiseres i dag, poengteres det i et svar, på bakgrunn av loven + uttalelser fra Sivilombudsmannen og Kofa, er innsynsmuligheten direkte ødeleggende for offentlige anbudskonkurranser. En annen mener at dette er et område som må tas tak i av regjeringen! Slik lyder ett av innspillene.

Forslag til endring

Det kom også et konkret forslag til endring: – Vi foreslår at forskriften begrenser hvilke dokumenter det kan gis innsyn i. Dette kan gjøres enten ved at Offentleglova bare gjelder dokumenter knyttet til anskaffelser over en viss verdi, for eksempel NOK 500 000. Eller at loven gjelder dokumenter knyttet til en anskaffelse, inkludert vinnende tilbud og anskaffelsesprotokoll, men ikke de andre tilbudene. Et annet alternativ er at leverandørene kan kreves for et gebyr for innsyn i dokumenter utover protokoll og vinnertilbud. Dette for å skape en viss terskel for å be om innsyn når motivet bak begjæringen ikke er å forsikre seg mot saksbehandlingsfeil o.l.